Mål: Barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager er redusert med 25 prosent.
Nedenfor er rapportering relatert til dette målet i opptrappingsplanen for psykisk helse.

Sammendrag
- Ungdom rapporterte stadig mer psykiske plager knyttet til depresjon og angst fra referanseåret 2014 til rundt 2023. Etter det tyder tallene på en mulig nedgang.
- Jenter rapporterer generelt flere plager enn gutter, men begge kjønn viser tegn til reduksjon den siste tiden.
- Utviklingen er ganske lik på tvers av sosial bakgrunn, bosted og skoletrinn, men det ser ut til å være stabile forskjellig mellom gruppene
Bakgrunn
Opptrappingsplanen viser til flere undersøkelser som har dokumentert økning i selvrapporterte psykiske plager blant både barn, unge og unge voksne. Dette har man sett i flere tiår, og det pekes blant annet til undersøkelsen Ungdata, som har vist en markert økning siden 2011, mest for jenter, men også en vekst for gutter. Regjeringen har basert på dette satt et mål om å redusere forekomsten av psykiske plager blant unge med 25 prosent.
Det er besluttet at reduksjonen skal måles opp mot startårene for Ungdata, som av datatekniske årsaker er 2014. Hovedindikatoren for resultatmålet er skår for selvrapporterte psykisk plager (depresjon og angst) gjennom Ungdata. Folkehelseinstituttet (FHI) har levert analysegrunnlag for dette resultatmålet, og deres rapport finnes her (pdf)
Resultater
Det var fra 2023 til 2025 en samlet nedgang i selvrapporterte psykiske plager (depresjon) for ungdom fra 7,7 til 7,4, en reduksjon på 4,3 prosent, se figur 1. Når det gjelder for angst sank skåren fra 3,2 i 2023 til 3,1 i 2025, en nedgang på 3,5 prosent.
Utviklingen i perioden 2023-2025 var ganske lik for jenter og gutter, med unntak for angst, hvor gutters selvrapporterte skår var omtrent uendret i denne perioden. Jenter rapporterer som vist i figur 1 høyere verdier enn gutter for både depresjon og angst i begge år.
Det er videre gjort analyser om utvikling og nivå for depresjon og angst er forskjellig utfra selvrapportert sosioøkonomisk status, skolekommunenes sentralitet og hvilket trinn ungdommen går i. Resultatene viser at utviklingen over tid er ganske lik mellom underkategoriene for de tre nevnte temaene, men at nivået er rimelig stabilt forskjellig over tid. Hovedbilde er at utviklingen fra 2014 først viste et økende nivå frem til 2020-23 på selvrapporterte plager knyttet til depresjon, med en etterfølgende reduksjon frem mot 2025. Når det gjelder for selvrapporterte plager knyttet til angst økte nivået noe lengre, frem mot 2023-24, før det er antydning til lavere nivå.
FHI har også i år sett på utviklingstall for diagnoser i psykisk helsevern basert på data fra Norsk pasientregister (NPR). FHI peker på at " Når man ser selvrapporterte plager og kliniske diagnoser i sammenheng, får man bedre mulighet til å vurdere om endringer i selvrapporterte plager gjenspeiler en reell økning eller reduksjon i psykiske plager – eller om de heller skyldes endringer i hvordan folk forstår, snakker om eller rapporterer sine symptomer." Det er tatt ut data for depresjon, angst og ADHD ut fra registrerte ICD-10 koder i NPR. FHI finner at det i perioden 2020 til 2025 var en utvikling preget av enkelte svingninger. "For både angst og depresjon var det en økning fra 2020 til 2021, men etter dette har forekomsten av depresjon sunket hvert år frem til 2025. Angsttilfeller nådde en topp i 2022, etterfulgt av en nedgang i 2023 og 2024, før tallene igjen viste en liten økning i 2025."
[1] Størrelsen på punktene indikerer antall ungdommer som har besvart spørsmålene. Merk de ulike skalaene på y-aksen fordi sum-skårene for psykiske plager (depresjon) er høyere fordi de beregnes ut fra 6 svar, mens skår for angst beregnes ut fra 3 svar.