Resultater
I 2022 var 4,2 prosent av alle foreskrevne resepter med urinveisantibiotika til kvinner, resepter for fluorokinoloner. Det er en nedgang fra 4,4 prosent i 2021. Andel resepter for fluorokinoloner til kvinner har gått jevnt nedover de siste årene. Resultatene viser at det er noe variasjon mellom fylkene. I 2022 hadde Viken høyest andelene med 4,8 prosent, mens Vestland lå lavest med 3,6 prosent.
10,0 prosent av alle kvinner i alderen 20 - 79 år fikk minst én resept med urinveisantibiotika i 2022, som er en økning fra 9,6 prosent i 2021.
Forbehold ved tallene
Data fra og med 2022 er levert fra Legemiddelregisteret. Legemiddelregisteret har erstattet det tidligere Reseptregisteret. For perioden 2004-2021 er data fra Reseptregisteret overført til Legemiddelregisteret, men ikke alle data i Reseptregisteret og Legemiddelregisteret er identiske. Ved beregning av befolkningsgrunnlag benyttes blant annet befolkning per 1.januar i stedet for per 1.juli. I tillegg er det endring knyttet til telling av pasientens bostedsadresse. Det kan derfor forekomme avvik mellom de publiserte tallene og tidligere publiseringer. Se her for mer informasjon om forskjellene mellom registrene. Historiske data vises etter ny beregningsmetode.
Legemiddelregisteret omfatter all reseptbelagt medisin hentet ut på apotek. Det store flertallet av reseptene er skrevet ut av fastleger og legevaktleger, men noe kan også stamme fra poliklinikker, avtalespesialister, helprivate legetjenester m.m. Tallmaterialet er basert på resepter med komplette, korrekte fødselsnummer, dvs. pasienter hvis legemiddelhistorikk kan følges. Legemiddelregisteret inneholder en liten andel resepter hvor fødselsnummer enten mangler eller er feil registrert (f.eks. var denne andelen 0,76 prosent i 2014 og 0,11 prosent i 2022). Tallene må derfor betraktes som minimumstall.
Alle apotek i Norge skal ta i bruk en ny apotekløsning (Eik) som skal stå for all kommunikasjon mellom apoteket og offentlige systemer og aktører. Eik ble tatt i bruk før Legemiddelregisteret ble tilrettelagt for mottak av data fra Eik. Data fra reseptutleveringer registrert i Eik i perioden 1.5.2021-9.2.2022 inngår derfor ikke i Legemiddelregisteret, se tabellen under for en oversikt over apotek som tok Eik i bruk før 9.2.22. Manglende data fra reseptutleveringer registrert i Eik vil bli etterrapportert til Legemiddelregisteret.
Apotek som har tatt Eik i bruk i perioden 1.5.2021-9.2.2022:
| Kommune | Fra tidspunkt | Andel apotekets utleveringer utgjør av totalt antall utleveringer i Reseptregisteret (per mnd) |
1 | Drammen | Medio mai 2021 | Ca. 0,05 % |
2 | Oslo | Medio oktober 2021 | Ca 0,05 % |
3 | Lørenskog | Medio november 2021 | Ca. 0,05 % |
Historikk for indikatoren vises med den nye fylkesstrukturen som var gjeldende fra og med 2020. Det gjelder også data fra tidligere tidspunkter, slik at det skal være mulig å sammenligne utviklingen over tid.
Om indikatoren
Kinoloner er bredspektrede antibiotika og regnes som resistensdrivende. Det viktigste bruksområdet er urinveisinfeksjoner. Kvinner behandles for urinveisinfeksjon vesentlig oftere enn menn, og indikatoren er derfor avgrenset til kvinner. Aldersgruppen er satt til 20-79 år.
Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten anbefaler ikke kinoloner som førstehåndspreparater ved vanlig blærebetennelse (ukomplisert cystitt): «fluorokinoloner
(ciprofloksacin) anvendes kun ved kompliserte tilfeller og der resistens for de vanlige/konvensjonelle preparatene foreligger». Av kinolonene er ciprofloksacin mest brukt og utgjorde >92% av kinolonbruken i 2021. I Norge ble bruken av ciprofloksacin mer enn doblet i perioden 2000-2012. I samme periode økte andelen E. coli (i urin) som er resistente mot kinoloner. Bruken er redusert etter 2012 og er nå på samme nivå som i år 2000. Resistensen mot kinoloner er også redusert.
Målsettingen er å redusere bruken av kinoloner for behandling av urinveisinfeksjoner hos kvinner. Kinoloner bør ikke brukes som førstevalg ved urinveisinfeksjoner hos kvinner i alderen 20-79 år.