Resultater
I 2022 var 57,9 prosent av alle resepter med luftveisantibiotika til personer i alderen 10-79 år, resepter for fenoksymetylpenicillin. Dette er en økning fra 54,9 prosent i 2021. Det er noe variasjon mellom fylkene. I 2022 hadde Innlandet høyest andel med 60,8 prosent, mens Troms og Finnmark hadde lavest andel med 52,9 prosent.
11,6 prosent av alle i Norge i alderen 10 - 79 år fikk minst én resept med luftveisantibiotika i 2022. Det er en økning fra 9,3 prosent i 2021. Andelen med minst én resept var imidlertid uvanlig lav i 2020 og 2021. I 2019 var andelen 12,2 prosent. Andelen med minst én resept var høyest i Agder med 13,2 prosent i 2022, og lavest i Troms og Finnmark med 9,8 prosent.
Historikk for indikatoren vises med den nye fylkesstrukturen som var gjeldende fra og med 2020. Det gjelder også data fra tidligere tidspunkter, slik at det skal være mulig å sammenligne utviklingen over tid.
Forbehold ved tallene
Data fra og med 2022 er levert fra Legemiddelregisteret. Legemiddelregisteret har erstattet det tidligere Reseptregisteret. For perioden 2004-2021 er data fra Reseptregisteret overført til Legemiddelregisteret, men ikke alle data i Reseptregisteret og Legemiddelregisteret er identiske. Ved beregning av befolkningsgrunnlag benyttes blant annet befolkning per 1.januar i stedet for per 1.juli. I tillegg er det endring knyttet til telling av pasientens bostedsadresse. Det kan derfor forekomme avvik mellom de publiserte tallene og tidligere publiseringer. Se her for mer informasjon om forskjellene mellom registrene. Historiske data vises etter ny beregningsmetode.
Legemiddelregisteret omfatter all reseptbelagt medisin hentet ut på apotek. Det store flertallet av reseptene er skrevet ut av fastleger og legevaktleger, men noe kan også stamme fra poliklinikker, avtalespesialister, helprivate legetjenester m.m. Tallmaterialet er basert på resepter med komplette, korrekte fødselsnummer, dvs. pasienter hvis legemiddelhistorikk kan følges. Legemiddelregisteret inneholder en liten andel resepter hvor fødselsnummer enten mangler eller er feil registrert (f.eks. var denne andelen 0,76 prosent i 2014 og 0,11 prosent i 2022). Tallene må derfor betraktes som minimumstall.
Alle apotek i Norge skal ta i bruk en ny apotekløsning (Eik) som skal stå for all kommunikasjon mellom apoteket og offentlige systemer og aktører. Eik ble tatt i bruk før Legemiddelregisteret ble tilrettelagt for mottak av data fra Eik. Data fra reseptutleveringer registrert i Eik i perioden 1.5.2021-9.2.2022 inngår derfor ikke i Legemiddelregisteret, se tabellen under for en oversikt over apotek som tok Eik i bruk før 9.2.22. Manglende data fra reseptutleveringer registrert i Eik vil bli etterrapportert til Legemiddelregisteret.
Apotek som har tatt Eik i bruk i perioden 1.5.2021-9.2.2022:
| Kommune | Fra tidspunkt | Andel apotekets utleveringer utgjør av totalt antall utleveringer i Reseptregisteret (per mnd) |
1 | Drammen | Medio mai 2021 | Ca. 0,05 % |
2 | Oslo | Medio oktober 2021 | Ca 0,05 % |
3 | Lørenskog | Medio november 2021 | Ca. 0,05 % |
Om indikatoren
Antibiotika bidrar bare beskjedent til helbredelsesprosessen for de mest vanlige luftveisinfeksjoner, med unntak av lungebetennelse. Dette er fordi de fleste luftveisinfeksjoner forårsakes av virus, og kun bakterielle luftveisinfeksjoner kan behandles med antibiotika.
Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten anbefaler fenoksymetylpenicillin som førstevalg dersom det er grunn til å gi antibiotika mot lungebetennelse (pneumoni). Fenoksymetylpenicillin er smalspektret antibiotika og aktivt mot et lite antall bakterier, og er dermed mindre resistensdrivende en andre antibiotika som brukes til behandling av luftveisinfeksjoner. Høy andel fenoksymetylpenicillin vil være en indikator på mindre bruk av andre typer av antibiotika mot luftveisinfeksjoner, og dermed mindre bruk av resistensdrivende antibiotika.
Det er ikke definert et best mulig nivå for bruk av antibiotika, men det er en målsetting å
redusere unødvendig bruk av antibiotika.