Kapittel 6. Kontroll og etterprøving

Første ledd fastsetter at det ved institusjon der noen er underlagt psykisk helsevern, skal være en kontrollkommisjon som kan treffe de avgjørelser som i lov og forskrift er lagt til kontrollkommisjonen. 

Med psykisk helsevern menes alle enheter i spesialisthelsetjenesten som yter helsehjelp for psykiske lidelser (§ 1-2). 

Dette innebærer at det skal være en kontrollkommisjon tilknyttet alle enheter (institusjoner og avdelinger) i spesialisthelsetjenesten hvor kontrollkommisjonen har kompetanse til å gjøre avgjørelser. I praksis vil dette være ved 

• alle døgnenheter i spesialisthelsetjenesten 

• poliklinikker i spesialisthelsetjenesten som er godkjent for å ha ansvar for tvungent vern 

Poliklinikker som ikke har ansvar for tvungent vern, skal som utgangspunkt ikke ha kontrollkommisjon tilknyttet seg. Det er imidlertid enkelte unntak: 

•  Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker som har ansvar for døgnkontinuerlig arenafleksibel behandling, da slik behandling sidestilles med innleggelse i døgninstitusjon. Se brev om tvang ved arenafleksibel behandling i psykisk helsevern for barn og unge (lenke kommer). 

• Poliklinikker som praktiserer undersøkelser av eiendeler og/eller kroppsvisitasjon ved mistanke, jf. psykisk helsevernloven § 4-6 første ledd da disse vedtakene kan påklages til kontrollkommisjonen. 

Fra 1. juni 2026 skal kontrollkommisjonen kontrollere vedtak om å gi helsehjelp for en psykisk lidelse til pasient som har en alvorlig sinnslidelse og ikke motsetter seg helsehjelpen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 femte og sjette ledd. Slik helsehjelp kan gis både i og utenfor psykisk helsevern. Utenfor psykisk helsevern vil det for eksempel være i regi av den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller andre deler av spesialisthelsetjenesten, typisk tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) eller habiliteringstjenesten. 

Vedtak fattet i psykisk helseverninstitusjoner som allerede har en kontrollkommisjon tilknyttet seg, kontrolleres av kommisjonen som allerede er knyttet til institusjonen. Vedtak fattet utenfor psykisk helsevern kontrolleres av kontrollkommisjoner som er særskilt utpekt for formålet. Oversikt over hvilke kommisjoner dette er og deres geografiske virkeområde, finnes på Kontrollkommisjonenes nettside. 

Kontrollkommisjonenes hovedoppgave er å sikre den enkelte pasients rettssikkerhet i møtet med det psykiske helsevernet. Gjennom ulike bestemmelser i loven er det fastsatt at kommisjonene skal drive egeninitiert kontroll med vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern og behandle klager på vedtak truffet med hjemmel i loven. Kontrollkommisjonenes virksomhet er også regulert i psykisk helsevernforskriften kapittel 4, 5 og 6. Informasjon til kontrollkommisjonene: 

• Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet 

• Informasjon til nye medlemmer i kontrollkommisjonen 

• Temaside om kontrollkommisjonen 

• Maler for kontrollkommisjonsvedtak 

Andre ledd: Kontrollkommisjonen skal føre den kontroll den finner nødvendig for pasientens velferd. Kontrollen skal foretas "i den utstrekning det er mulig", og denne oppgaven anses derfor som sekundær i forhold til oppgavene som omtales i første ledd. 

Kontrollkommisjonens besøk og velferdskontroll er nærmere regulert i psykisk helsevernforskriften § 51. som er omtalt i saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet, kapittel 14. 

Kontrollkommisjonen har ikke kompetanse til å treffe bindende vedtak eller gi pålegg i saker vedrørende pasientens generelle velferd. Dersom kontrollkommisjonen avdekker alvorlige forhold ved institusjonen skal den varsle statsforvalteren. Andre forhold kan tas opp med sykehusets ledelse eller faglig ansvarlig. 

Tredje ledd: Departementets myndighet til å oppnevne kontrollkommisjonens medlemmer er delegert til landets statsforvaltere. Se mer informasjon i Oppnevning av medlemmer av kontrollkommisjonene. 

Helsedirektoratet beslutter hvilke institusjoner den enkelte kontrollkommisjon skal ha ansvaret for, etter forslag fra statsforvalteren. 

Fjerde ledd: Departementet har et overordnet ansvar for at kontrollkommisjonsordningen fungerer tilfredsstillende. Den nærmere faglige og praktiske oppfølgingen av kommisjonene utføres av Helsedirektoratet. 

Første ledd regulerer hvordan kontrollkommisjonene skal være sammensatt.

Annet ledd bestemmer at det enkelte kontrollkommisjonsmedlemmet oppnevnes for en periode på fire år. Ingen kan gjenoppnevnes mer enn én gang i samme kontrollkommisjon. Det vil si at vedkommende kan sitte sammenhengende 4+4 år i samme kommisjon. Etter å ha vært ute av kontrollkommisjonen en periode, kan likevel samme medlem gjenvelges på nytt.

Tredje ledd fastsetter krav til habilitet, og innebærer at personer som er ansatt hos eksempelvis statsforvalteren eller ved institusjon som kontrollkommisjonen har ansvar for, ikke kan oppnevnes som medlemmer av kontrollkommisjonen.

Se nærmere informasjon om kvalifikasjonskrav til og gjenoppnevning av medlemmene til kontrollkommisjonen.

Bestemmelsen presiserer kontrollkommisjonens uavhengige stilling i forhold til pasienter og institusjonens personale. Kontrollkommisjonenes uavhengige stilling innebærer at den ikke kan instrueres av overordnet myndighet i enkeltsaker. Kontrollkommisjonenes avgjørelser kan bare overprøves av domstolene (§ 7-1).

Bestemmelsen oppstiller særskilte saksbehandlingsregler for klagesaker knyttet til tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern, samt overføring (§§ 3-2, 3-3, 3-7, 4-10, 5-4). Forvaltningslovens generelle regler kommer til anvendelse (§ 1-6), men saksbehandlingsreglene i § 6-4 går foran som spesiallov. Reglene er nærmere omtalt i Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet kapittel 11.

For andre vedtak enn de som er eksplisitt angitt i bestemmelsens første ledd gjelder saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven (§ 1-6). 

Første ledd fastsetter at pasienten eller den som handler på dennes vegne - det vil si pasientens advokat eller fullmektig - skal gis anledning til å uttale seg før kontrollkommisjonen treffer vedtak. Disse har også anledning til å uttale seg der en sak behandles på grunnlag av klage fra offentlig myndighet (for eksempel § 3-3 a tredje ledd). Pasienten har imidlertid ikke møte- eller forklaringsplikt, men dersom pasienten ikke ønsker å møte, må kontrollkommisjonen påse at pasienten er gitt nødvendig informasjon og rådgivning av sin advokat, herunder at det generelt ikke vil være til pasientens fordel å utebli fra møtet. 

Bestemmelsen må ses i sammenheng med forvaltningsloven § 16 om forhåndsvarsling. Selv om pasientens nærmeste pårørende ikke er gitt særskilt uttalerett i sak vedkommende ikke selv har anlagt, kan det i noen tilfeller være grunn til å innhente slik uttalelse for å sikre sakens opplysning (§ 6-4 andre ledd). Innhentingen må imidlertid skje i tråd med reglene om taushetsplikt. 

Bestemmelsens andre, tredje og fjerde ledd inneholder saksbehandlingsregler som gir klageren sterkere partsstilling enn hva som følger av forvaltningsloven. 

Andre ledd første setning pålegger kontrollkommisjonen å påse at saken blir best mulig opplyst. Det kan for eksempel være aktuelt å innhente opplysninger fra politiet eller barnevern for å underbygge eller avkrefte antakelser om at pasienten er til fare for andres liv og helse. Kontrollkommisjonen har adgang til å gi andre forvaltningsorganer tilstrekkelig med opplysninger til at kontrollkommisjonen kan få utlevert relevante og nødvendige opplysninger fra disse organene, jf. forvaltningsloven § 13b nr. 5. 

Kontrollkommisjonen er i denne typen saker også gitt forsterket mulighet til å sikre opplysning av saken, ved at det er fastsatt møteplikt for vitner og sakkyndige, og adgang til å kreve bevisopptak for tingretten, jf. andre ledd andre setning og tredje ledd. På samme måte som ved domstolsprøving av tvungent psykisk helsevern, kan det ved kommisjonens behandling være aktuelt å oppnevne sakkyndig, for eksempel dersom det er tvil om hovedvilkåret. Denne muligheten benyttes i liten grad av kontrollkommisjonene i dag. 

Kommisjonen må også vurdere å oppnevne vitner der dette er nødvendig for å få belyst saken tilstrekkelig. Det vil for eksempel kunne være fastlege, ansatt fra psykisk helsetjeneste i kommunen eller politiet. 

Fjerde ledd: Pasientens advokat har rett til å gjøre seg kjent med alle opplysninger i saken. Pasienten og eventuell annen fullmektig har rett til dette i den utstrekning kontrollkommisjonen finner det tilrådelig. Annen klager (nærmeste pårørende eller eventuelt begjærende offentlig myndighet § 3-6 første ledd, jf. § 1-3) skal ha informasjon i samsvar med reglene om taushetsplikt (forvaltningsloven § 13 flg.). Se også psykisk helsevernforskriften § 13. 

Femte ledd: Kontrollkommisjonen skal foreta rettslig prøving av om vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt, og plikter i denne sammenheng å prøve alle sider av saken. Dette innebærer at den faglig ansvarliges vurdering kan og skal overprøves fullt ut, og at kontrollkommisjonen også skal prøve relevante forhold som ikke er påberopt av klageren. 

Ved klage på vedtak om å ikke gjennomføre tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern (§ 3-3 a) og vedtak om opphør av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern (§ 3-7 andre eller tredje ledd), kan kontrollkommisjonen bare ta stilling til om vedtaket er truffet på riktig måte og i samsvar med psykisk helsevernloven og forskrifter (legalitetsprøving). I dette ligger at kontrollkommisjonen bare kan stadfeste eller oppheve vedtaket, ikke treffe nytt vedtak.  Kontrollkommisjonen kan altså ikke pålegge helsetjenesten å holde en person under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, der tjenesten selv på et faglig grunnlag mener at vilkårene for dette ikke er oppfylt. 

Kontrollkommisjonen skal i klagesaksbehandling ta stilling til anførsler om brudd på menneskerettighetene og også ellers vurdere dette dersom forholdene i saken gir grunn til det. 

Kontrollkommisjonen kan kun overprøve spørsmålet om ikke-etablering, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern eller tvungen observasjon, samt overføring. Kontrollkommisjonen kan ikke overprøve det nærmere innholdet i det tvungne vernet, for eksempel hvilken form for tvungent vern en pasient skal være underlagt eller om det skal gis behandling uten eget samtykke. 

Sjette ledd pålegger kontrollkommisjonene å tilstrebe rask behandlingstid i saker som behandles etter § 6-4. Saker skal så langt mulig avgjøres innen to uker etter at saken ble brakt inn for den. Begrunnelsen skal gis samtidig med vedtaket, jf. forvaltningsloven § 24 første ledd. 

Syvende ledd fastsetter at vedtak må treffes i møte av en fulltallig kommisjon, og at det ved stemmelikhet er lederens stemme som avgjør utfallet i saken. Dersom noen av medlemmene er inhabile (domstolloven kapittel 6) må deres personlige varamedlem delta i avgjørelsen. Godtgjørelse til advokaten som er oppnevnt i saken fastsettes av kontrollkommisjonens leder. 

Åttende ledd begrenser adgangen til å fremsette ny klage etter at klage er realitetsbehandlet av kontrollkommisjonen (seks måneder). Med "tilsvarende klage" menes klage over samme vedtak. Har saken vært prøvd for retten etter reglene i tvisteloven kapittel 36, kan det ikke fremsettes tilsvarende klage for kontrollkommisjonen før det har gått minst seks måneder etter at dommen ble rettskraftig. Kommisjonen må vurdere om en klage skal avvises på dette grunnlag. Bestemmelsen er ikke til hinder for at kontrollkommisjonen behandler en klage i tilfeller der for eksempel endrede forhold tilsier dette. Et eksempel på endrede forhold, kan være nytt faktum i saken eller endret begrunnelse for tvangen. Lovens ordlyd gjelder dommer, ikke kjennelser: Dette må forstås slik at dersom saksøker trekker saken før hovedforhandling i tingretten og det avsies hevingskjennelse, utløser ikke kjennelsen en ny karensperiode på seks måneder. I slike tilfeller løper karensperioden fra tidspunktet for kontrollkommisjonens vedtak. Dersom saksøker derimot trekker saken før ankeforhandlingen (i lagmannsrett eller Høyesterett), løper karenstiden fra hhv. rettskraftig tingrettdom- eller lagmannsrettsdom, dvs. fra tidspunktet for hevingskjennelsen. 

Ved klage over vedtak om overføring, jf. §§ 4-10 og 5-4, skal kommisjonen kun prøve selve overføringsvedtaket og ikke hvorvidt vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt. Dersom vilkårene for tvang likevel er prøvd – på tross av at pasienten bare påklaget selve overføringsvedtaket, bør klagebehandlingen ikke utløse seks måneders fristen for å få prøvd selve det tvungne vernet. 

Niende ledd fastsetter regler om gebyrer og godtgjøring. 

Tiende ledd: I saker der pasienten ikke får medhold skal kontrollkommisjonen, i vedtaket informere pasienten om adgangen til å få vedtaket prøvet av domstolene (§ 7-1). 

Nærmere bestemmelser om kontrollkommisjonens saksbehandling er gitt i forskrift 16. desember 2011 nr. 1258 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern mm. (psykisk helsevernforskriften) §§ 43-63.