4. Tilsyn og reaksjoner ved brudd

Helsedirektoratet er gitt ansvar for å føre tilsyn med at markedsføringsforbudet i forskriften overholdes, jf. forskriften § 6, jf. matloven § 23 (lovdata.no). Helsedirektoratet står fritt i organiseringen og utførelsen av tilsynet, men det legges til grunn at direktoratet skal informere, veilede og følge opp henvendelser når det gjelder tilsynsfunksjonen. Helsedirektoratet vil ikke kunne gi forhåndsavklaringer for markedsføringsaktiviteter. 

Direktoratet fører tilsyn med markedsføringsforbudet nasjonalt, på nett og i sosiale medier. Tilsynsaktiviteten er i hovedsak basert på klager og tips, samt egeninitiert tilsyn. Selv om direktoratet er gitt tilsynsansvar for forskriften vil andre tilsynsmyndigheter, slik som kommuner, Mattilsynet og Forbrukertilsynet, stå fritt til å varsle direktoratet ved mistanke om brudd på reglene i forskriften. Det samme gjelder privatpersoner, virksomheter og organisasjoner mv.

Tilsynsmyndigheten kan etter matloven § 23 treffe «nødvendige vedtak» for gjennomføring av lovens tiltak. Flere av tiltakene som nevnes i § 23 er ikke relevante for tilsyn med denne forskriften, slik som importforbud og destruksjon, men oppramsingen i § 23 er ikke uttømmende. Bestemmelsen gir også hjemmel til retting, herunder pålegg om å fjerne innhold på et nettsted.

Tiltak etter § 23 kan settes inn overfor virksomheter, dvs. «Ethvert privat eller offentlig foretak samt privatpersoner som foretar en hvilken som helst aktivitet som nevnt i § 2». Dette følger av matloven § 4 nr. 1 og betyr at aktiviteter i privat og ikke-kommersielt øyemed ikke vil være omfattet. Tredjeparter som formidler ulike nettjenester, ligger utenfor den personkretsen som matloven gjelder for. Slike tredjeparter anses ikke å drive aktiviteter som er omfattet av matloven.

Helsedirektoratet kan etter matloven § 14 kreve at virksomheter gir eller sender inn «nødvendige opplysninger og prøvemateriale». Tilsynsmyndigheten må kunne foreta slik gransking og besiktigelse, herunder kreve utlevert og beslaglegge dokumenter mv., som tilsynsmyndigheten finner nødvendig for å utføre sine gjøremål etter loven, jf. matlovens § 14.

Tilsynet er begrenset i henhold til de regler som gjelder for grenseoverskridende reklame, det vil si reklame med utenlandsk avsender.

Enhver aktør er selv ansvarlig for å sette seg inn i gjeldende regelverk. Helsedirektoratet har imidlertid en generell veiledningsplikt om regelverket, uten at en slik veiledning vil binde tilsynsmyndigheten ved en senere eventuell sak.

Der brudd på forskriften konstateres, vil det rettes et vedtak mot den aktuelle aktøren. Det kan for eksempel være vedtak med krav om retting av forholdet innen en gitt frist. I slike tilfeller gjelder forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, blant annet om forhåndsvarsling. Videre vil tvangsmulkt være et aktuelt reaksjonsmiddel, jf. § 7 om retting og tvangsmulkt.  

Klage

Pålegg om retting og fastsettelse av tvangsmulkt etter § 7 vil være enkeltvedtak, som i tråd med vanlig forvaltningsrett kan påklages.

Etter § 6 annet ledd kan slike enkeltvedtak påklages til Markedsrådet. Klagen skal sendes til Helsedirektoratet, jf. forvaltningsloven § 32 første ledd bokstav a. Helse- og omsorgsdepartementet vil være rett saksøkt ved eventuelle rettssaker på området.

Konstatering av at forholdet ikke er rettet innen den fastsatte fristen eller eventuelle avgjørelser om å oversende begjæring om utlegg for tvangsmulkt til namsmannen, vil ikke være å anse som enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan derfor ikke påklages.

De saksbehandlingsregler som er gitt i, eller i medhold av, markedsføringsloven gjelder, så langt de passer, også ved Markedsrådets behandling av saker etter forskriften, jf. § 6 annet ledd.  Der markedsføringsloven ikke regulerer et spørsmål eller ikke passer, vil forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandling gjelde.

Forskrift om Forbrukertilsynets og Markedsrådets saksbehandling mv. (lovdata.no) regulerer Markedsrådets saksbehandling. Det fremgår av § 8 at bestemmelsene gjelder så langt de passer der Markedsrådet behandler klager på Helsedirektoratets vedtak. Behandlingen for Markedsrådet er som hovedregel skriftlig.

Klage over pålegg om retting og/eller tvangsmulkt gis ikke automatisk utsatt iverksettelse, men vurderes etter forvaltningsloven § 42 på vanlig måte. Det er bare i spesielle tilfeller det vil være aktuelt å gi slik oppsettende virkning.

Etter forskriften § 7 kan Helsedirektoratet pålegge retting dersom markedsføringsforbudet i § 4 er overtrådt.

Et pålegg om retting innebærer at den pålegget er rettet mot plikter å rette opp det ulovlige forholdet. Pålegg om retting vil normalt innebære en handleplikt, for eksempel å stanse annonsering, fjerne reklametavler eller fjerne reklamemateriell fra eget utsalgssted eller virksomhet.

Pålegg om retting rettes mot den eller de pliktsubjektene som har foretatt eller medvirket til en handling som er i strid med de aktuelle bestemmelser. Det er ikke noe formelt i veien for at pålegg i gitte tilfeller kan rettes mot flere parter.

Samtidig som det fattes vedtak om retting, fastsettes det en rimelig frist for rettingen. Hva som anses som en rimelig frist, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Fristen må vurderes ut fra formålet, nemlig å få stanset et ulovlig forhold, samtidig som det må tas hensyn til omfanget av de handlinger parten må utføre for å rette forholdet.

Bestemmelsens tredje punktum gir direktoratet en uttrykkelig hjemmel til å kreve skriftlig bekreftelse på at overtredelser av markedsføringsforbudet skal opphøre. Dette er et alternativ til sanksjoner som tvangsmulkt.

Etter en slik skriftlig bekreftelse er overtrederen avtalerettslig forpliktet til å sørge for at bruddet opphører. Manglende etterfølgelse av en skriftlig bekreftelse innebærer at direktoratet kan velge å forfølge saken videre.

Fastsettelse av tvangsmulkt

Bestemmelsens annet ledd gir Helsedirektoratet hjemmel til å fastsette tvangsmulkt. En slik tvangsmulkt kan fastsettes samtidig med at pålegg om retting gis.

Tvangsmulktens størrelse fastsettes skjønnsmessig etter en helhetsvurdering. Relevante momenter i vurderingen vil blant annet være:

• overtredelsens art og omfang
• den ansvarliges økonomiske forhold
• kostnadene ved retting
• den ansvarliges økonomiske interesse i ikke å rette forholdet
• hensynet til å opprettholde respekten for regelverket
• andre forhold av betydning for vurderingen

Tvangsmulkten skal fungere som insitament for etterlevelse av pålegget om retting. Overtrederen vil i mange tilfeller ha økonomiske interesser i å fortsette det ulovlige forholdet og kan bli påført kostnader i forbindelse med retting. Kostnadene ved retting og antatt gevinst av den ulovlige reklamen bør, der dette er mulig, tillegges vekt ved fastsettelsen av tvangsmulkten. Mulkten skal være effektiv og bør settes så høyt at den virker som et reelt press, men uten å være urimelig.

Tvangsmulkt etter andre ledd er betinget og påløper først når fristen for retting eventuelt er oversittet.

Dagmulkt løper til forholdet er rettet. Engangsmulkt forutsettes bare brukt i de tilfellene det anses særlig påkrevd at pålegget oppfylles innenfor fristen. For øvrig brukes løpende dagmulkt.

Vedtak om tvangsmulkt har virkning kun for den overtredelsen vedtaket gjelder.

Der virksomheten innretter seg etter pålegg om retting, vil det ikke påløpe kostnader.