Stønadspunkt 13 Tannskade ved ulykke som ikke er yrkesskade
Det kan gis stønad til behandling av tannskader ved ulykke som ikke er yrkesskade – se punkt a og b.
Stønadsberettiget behandling skal gjenopprette tilstanden som den var før ulykken fant sted. Tidligere skader og defekter som ikke har sammenheng med ulykken, er ikke stønadsberettiget etter dette stønadspunktet.
Det kan gis stønad til kjeveortopedisk behandling når slik behandling alene eller i kombinasjon med protetisk behandling gir et tilfredsstillende resultat.
Stønad kan gis i følgende tilfeller:
a) Omfattende tannskade ved ulykke
Det kan gis stønad til behandling av tannskader som er av vesentlig betydning for funksjon og estetikk.
Det kan gis stønad som en engangsytelse når behandlingen er påbegynt innen ett år etter at ulykken fant sted. Unntak fra ettårsregelen kan gjøres der første gangs behandling ble foretatt innen utløpet av det året pasienten fyller 20 år.
Utgiftene dekkes etter refusjonstakstene.
b) Traumatisk tannskade hos en pasient som lider av sykdom som kan gi fallskader
Bestemmelsen omfatter skader oppstått under anfall og ved rebehandling av tidligere skade. Dette må dokumenteres.
Utgiftene dekkes etter honorartakstene.
Sist faglig oppdatert: 01. januar 2023 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2023). Stønadspunkt 13 Tannskade ved ulykke som ikke er yrkesskade [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 01. januar 2023, lest 31. januar 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/folketrygdloven-kap-5/rundskriv-til-folketrygdloven--5-6--5-6-a-og--5-25--undersokelse-og-behandling-hos-tannlege-og-tannpleier-for-sykdom-og-skade/helsedirektoratets-utfyllende-bestemmelser-og-retningslinjer-til--1--stonadsberettiget-undersokelse-og-behandling/stonadspunkt-13-tannskade-ved-ulykke-som-ikke-er-yrkesskade