6. Helsedirektoratets kommentarer til paragrafene i forskriften

Det er en forutsetning for stønad at en lege har henvist til logoped eller audiopedagog. Legen må oppgi diagnose i henhold til ICPC-2 eller ICD-10.

Den enkelte logoped og audiopedagog må fortløpende vurdere om behandlingen er av vesentlig betydning for pasientens funksjonsevne, noe som innebærer å vurdere om behandlingen har ønsket eller hensiktsmessig effekt.

Logopedhjelp for dysleksi og dyskalkuli / spesifikke matematikkvansker faller utenfor trygdens stønadsplikt. Det er skolemyndighetenes ansvar å gi spesialundervisning ved lese- og skrivevansker.

I Norge finnes mastergradsstudium i

• logopedi ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Nord Universitet (Bodø), NTNU i Trondheim og ved UiT Norges arktiske universitet (Tromsø)
• audiopedagogikk ved Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim

Logopeder og audiopedagoger med utdanning fra utlandet må overfor Helfo dokumentere vedtak fra NOKUT om at gjennomført utdanning fra utlandet er på samme nivå som utdanningen i Norge. NOKUT vurderer akademisk nivå og lengde på utdanningen. 

§ 3 første ledd fastslår at det gis stønad etter takstene i kapittel 2. Det gis bare stønad etter de refusjonstakstene som fremgår av forskriftens kapittel 2.

§ 3 annet ledd omhandler logopeden og audiopedagogens ansvar for å vurdere om pasienten har rett til stønad, jf. vilkårene i forskriftens § 1. Pasienten må være henvist fra lege i forbindelse med sykdom, skade eller lyte, og behandlingen må være av vesentlig betydning for pasientens sykdom og funksjonsevne.

Om pasienten har rett til stønad avhenger også av om det gis stønad etter andre lover, jf. folketrygdloven § 5-1 tredje ledd. Folketrygdens stønadsordning er sekundær til annen lovgivning og må anses som et supplement til det offentlige tilbudet. Tjenester fra næringsdrivende logopeder og audiopedagoger skal ikke fortrenge kommunale/ fylkeskommunale logoped- og audiopedagogtilbud som er det primære offentlige tilbudet. Næringsdrivende logopeder og audiopedagoger bør derfor ha kunnskap om hvilke rettigheter pasienter har til kommunale/fylkeskommunale tilbud.

Næringsdrivende logopeder og audiopedagoger kan ikke vurdere pasientens rett til logoped- eller audiopedagogtjenester etter opplæringsloven eller barnehageloven. Det er kommunen eller fylkeskommunen som avgjør rett til spesialundervisning basert på en konkret vurdering. Det er ikke et vilkår for stønad etter folketrygdloven at pasienten har søkt kommunen først, og logopeden og audiopedagogen trenger ikke å innhente informasjon fra kommunen eller fylkeskommunen om enkeltpasienters rettigheter.

Hvis en pasient mottar logoped- eller audiopedagogbehandling fra kommunen eller fylkeskommunen, gis det ikke stønad etter folketrygdloven, jf. folketrygdloven § 5-1 tredje ledd. Det kan gjøres unntak i tilfeller der vilkårene for stønad er oppfylt og det er et mangelfullt kommunalt tilbud. Eksempler på dette kan være lang ventetid når det er viktig med rask oppstart av behandling, for eksempel etter hjerneslag. Hvis det oppstår et lengre opphold i det kommunale behandlingstilbudet, for eksempel ved ferieavvikling eller sykdom, vil det kunne gis stønad etter folketrygdloven i denne perioden.

Av hensyn til pasientens behov for kontinuitet i behandlingen kan behandling som er startet opp hos næringsdrivende logoped eller audiopedagog, fortsette selv om det oppstår et kommunalt tilbud underveis i behandlingsperioden.

Nye regler fra 1. januar 2022 krever at pasienten må ha henvisning fra en lege ved oppstart av behandling, men det kreves ikke ny henvisning eller ny vurdering etter 25 behandlinger. Det er logopedens og audiopedagogens ansvar fortløpende å vurdere om behandlingen er nødvendig, og å avslutte behandling som ikke har ønsket eller hensiktsmessig effekt. Pasienten skal ha et definert behov for behandlingen, og type behandling, varighet og omfang av behandlingen må stå i forhold til pasientens behov. Hvis logopeden eller audiopedagogen har behov for mer informasjon om pasientens medisinske tilstand, må fastlegen kontaktes.

§ 3 tredje ledd omhandler kravene til dokumentasjon. Forskriften slår fast at logopeder og audiopedagoger som utløser refusjon fra Helfo, må dokumentere sine refusjonskrav og føre journal om hvilke undersøkelser som er utført, og hvilken behandling som er gitt. Pasientjournalen skal inneholde alle opplysninger som er relevante og nødvendige for å kunne vurdere om vilkårene for å utløse refusjon er oppfylt.

Næringsdrivende logopeder og audiopedagoger er ikke helsepersonell og har ikke plikt til elektronisk journal (EPJ) etter forskrift om pasientjournal. Logopeder og audiopedagoger har imidlertid plikt til å dokumentere refusjonskrav. Pliktene til å dokumentere refusjonskrav og ivareta pasientens personvern ivaretas best gjennom bruk av EPJ. Helsedirektoratet anbefaler at logopeder og audiopedagoger som har oppgjør med Helfo, benytter EPJ-system.

Hvis pasienten på grunn av sin helsetilstand ikke kan møte opp på behandlingsstedet, dekker kommunen reiseutgifter for logopeden eller audiopedagogen. Nærmere regler om dette er gitt i forskrift om transport av helsepersonell (lovdata.no). Krav om dekning av reiseutgifter skal sendes til pasientens hjemkommune.