6. Utarbeidelse av lokale retningslinjer og rutiner

Virksomheter i helse- og omsorgstjenesten bør utarbeide egne retningslinjer, rutiner og informasjonsmateriell. Retningslinjer og rutiner bør bygge på dette rundskrivet, og være tilpasset behovene i den enkelte virksomhet. Målet med retningslinjer og rutinene bør være at helsepersonell og andre ansatte i størst mulig grad opplever trygghet i sin arbeidshverdag, samtidig som de i nødvendig utstrekning tilrettelegger for at pasienters, brukeres, pårørendes og omgivelsenes ønsker og behov blir forsvarlig ivaretatt. Rutinene bør sikre forsvarlig beslutningstaking, herunder på hvilket nivå og på hvilken måte ulike beslutninger skal tas.

Lokale rutiner og retningslinjer må være rettslig forankret i kravet til forsvarlig drift, herunder taushetsplikten, det helserettslige forsvarlighetskravet og/eller retten til et forsvarlig arbeidsmiljø slik dette rundskrivet beskriver.

Det bør utarbeides informasjon om virksomhetens publikumsrettede føringer om fotografering, filming og lydopptak i lokalene i form av godt synlige oppslag, foldere mv., samt informasjon på virksomhetens nettsider. Informasjonen bør også inneholde en kort begrunnelse.

Virksomhetene bør utarbeide retningslinjer for pasienters, brukeres, pårørendes og andres fotografering, filming og lydopptak på virksomhetens område. Eventuelle begrensninger i adgangen til fotografering, filming og lydopptak i virksomhetens lokaler bør være forankret på øverste virksomhetsnivå, slik at helsepersonellet har nødvendig støtte i linjen der det oppstår krevende situasjoner i møte med pasienter, brukere eller pårørende. I døgninstitusjon kan retningslinjer for pasienters og brukeres fotografering, filming og lydopptak gis i husordensregler.

Virksomhetene bør utarbeide retningslinjer for ansattes, og virksomhetens egen, filming og fotografering på arbeidsplassen. Retningslinjene må ta hensyn til at pasienter, brukere og pårørende kan oppleve å være i et avhengighetsforhold til helsepersonellet og virksomheten, noe som kan gjøre det usikkert om et samtykke er fullt ut frivillig. Faglig eller etisk forsvarlighet og hensynet til pasienters og andres personvern tilsier at det bør utvises varsomhet med å be pasienter, brukere og pårørende om samtykke til filming, fotografering mv. som ikke er begrunnet i tjenesteytingen.

Virksomhetene bør utarbeide retningslinjer for tilstedeværelse av – og samarbeid med – medier som ønsker å fotografere, filme eller gjøre lydopptak. Retningslinjene må ivareta hensynet til medienes viktige samfunnsoppgave og innsamlingsfasens særlige menneskerettslige vern.

For at lokale retningslinjer skal fungere på en god måte, bør de gi tilstrekkelig rom for bruk av skjønn i konkrete situasjoner. Absolutte forbud kan fremstå som urimelig og konfliktskapende, og føre til at ytringsfrihet og andre menneskerettigheter blir innskrenket i større grad enn loven tillater. Retningslinjene må søke å på en god måte balansere de behov og rettigheter som de berørte partene har.

Virksomhetens rutiner bør omfatte prosedyrer for håndtering og beslutningstaking knyttet til ulike situasjoner og forespørsler, samt for inngåelse av avtaler med journalister eller medier om nærmere framgangsmåte i forbindelse med reportasjer, TV- eller filmproduksjoner mv. Rutinene bør sikre at viktige beslutninger som f.eks. generelt ikke å tillate filming mv. på bestemte områder uten samtykke eller deltakelse i TV- eller filmproduksjoner tas på et ansvarlig nivå i virksomheten etter tverrfaglige vurderinger og tilstrekkelig forankring i berørte miljøer.

Rutinene bør sikre tilstrekkelig notoritet knyttet til inngripende beslutninger om bortvisning av personer fra rom, avdelinger, bygninger eller områder, eller om avbrudd i tjenesteyting på grunn av manglende samarbeid fra pasient eller bruker. Dette kan gjøres gjennom skriftliggjøring av vurderinger og beslutninger, og dokumentasjon av relevante og nødvendige opplysninger i pasientjournalen.

Rutinene bør sikre at vurderinger om adgang til film-/lydopptak mv. i ulike situasjoner eller deler av virksomheten er gjort på virksomhetsnivå, slik at det enkelte helsepersonell i størst mulig grad unngår konfliktsituasjoner knyttet til dette og kan fokusere på pasientens helsemessige behov og den helsehjelpen som skal ytes. Absolutte forbud uten mulighet for å gjøre unntak bør likevel ikke praktiseres; selv om institusjonen skulle komme til at fotografering, filming eller lydopptak i hovedregelen ikke er tillatt i en bestemt del av tjenesten, må det gjøres en konkret vurdering hvis nye problemstillinger oppstår.

Både ansvarlig ledelse, klinisk personell, de tillitsvalgte, vernetjenesten og pasient-/brukerutvalg må involveres i utarbeidelsen av rutiner og retningslinjer i den enkelte virksomhet. Juridisk og kommunikasjonsfaglig kompetanse samt ev. kliniske etikkomiteer bør også involveres. Barn og unge må tas med i utviklingen av retningslinjer for filming, fotografering og lydopptak i barneavdelinger på sykehus og i barne- og avlastningsboliger i kommunene.