Taushetsplikten i helsepersonelloven pålegger helsepersonell en plikt til aktivt å hindre at uvedkommende får tilgang til opplysninger de har mottatt i egenskap av å være helsepersonell. Taushetsplikten svarer til pasienters rett til vern mot spredning av opplysninger, og skal sikre at pasienten trygt kan dele sensitive opplysninger med helsepersonell. Se mer informasjon om den helserettslige taushetsplikten i rundskriv til helsepersonelloven.
Taushetsplikten er i utgangspunktet til hinder for at det enkelte helsepersonell gir opplysninger videre til pasientens familie, andre profesjonsutøvere, etater eller andre personer, herunder representanter for media. Også selve pasient-/behandlerforholdet vil i utgangspunktet være taushetsbelagt; det vil si at informasjon om at en person har oppsøkt helsepersonell, er innlagt i helseinstitusjon eller er mottaker av andre helse- og omsorgstjenester i utgangspunktet er taushetsbelagt. Taushetsplikten kan utgjøre et grunnlag for innskrenkninger i den retten den enkelte, herunder mediene, har til fritt å filme, fotografere og ta lydopptak av omgivelsene.
Om helsepersonell bør gripe inn for å hindre at pasientens eller brukerens helseopplysninger blir kjent for utenforstående når andre pasienter, brukere eller pårørende filmer eller fotograferer f.eks. i fellesarealer, vil avhenge av om helsepersonellet faktisk har mulighet eller foranledning til å handle. En slik handling kan for eksempel være å vise til oppslag og veiledningsmateriale om ivaretakelse av andre pasienter og brukeres personvern, eller ved å informere i situasjonen om at andre ikke bør filmes mv. uten at de har gitt sitt samtykke til dette.
Et sentralt hensyn bak taushetsplikten er at syke og skadde mennesker trygt skal kunne oppsøke helsehjelp og å gi helsepersonell fullstendig informasjon, slik at riktig behandling kan gis. Et annet sentralt hensyn er pasientenes personlige integritet; de skal selv få bestemme hvem som får tilgang til privat informasjon om dem. På steder eller i situasjoner der det vil være vanskelig eller umulig å innhente forhåndssamtykke fra pasienter eller brukere som vil bli eksponert, for eksempel i akuttmottak eller andre akuttsituasjoner, venterom på legevakt eller lavterskeltilbud der pasienter møter opp uten forhåndsavtale, må virksomheten derfor være varsom når det gjelder adgang for utenforstående til å være til stede, samt til å filme, fotografere eller ta lydopptak.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at mediene og ev. andre er til stede og fotograferer eller filmer i det offentlige rom, f.eks. på ulykkessteder. Helsepersonell som er til stede og yter helsehjelp har imidlertid taushetsplikt på vanlig måte, og pasientens rett til personvern må hensyntas. Medier og andre utenforstående bør derfor holde tilbørlig avstand til situasjoner der det ytes helsehjelp til skadde personer.
Virksomhetens ansvar
Virksomheter som yter helsehjelp har en plikt til å tilrettelegge slik at de som arbeider der kan oppfylle sine lovpålagte plikter, herunder taushetsplikten. Dette kommer til uttrykk gjennom tilretteleggingsplikten i
- helsepersonelloven § 16 (lovdata.no)
- helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 (lovdata.no)
- spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no)
Tilretteleggingsplikten innebærer at virksomheten må organiseres på en måte som gjør det praktisk mulig for de ansatte å overholde taushetsplikten. Det betyr blant annet at virksomheten har et ansvar for å legge forholdene slik til rette at helsepersonell kan yte forsvarlig helsehjelp til pasienten, og ha dialog med pasienten og pårørende, uten at personer som befinner seg i nærheten får tilgang til taushetsbelagte opplysninger.
At en person er innlagt på en bestemt avdeling, vil som hovedregel være taushetsbelagt. Dette gjør fotografering og filming til en særlig utfordring; deling av bilder på Internett kan spre denne informasjonen raskt og til mange mennesker. Godt tilrettelagte bygninger og lokaler som pressen og andre kan gis tilgang til uten at de samtidig får informasjon om inneliggende pasienter, kan gjøre det enklere å praktisere åpenhet samtidig som taushetsplikten kan overholdes. Tilretteleggingen kan gjøres på mange måter. Det kan være skjerming av deler av lokalene og lett tilgjengelig informasjon om hvor det er adgang for utenforstående. Veggoppslag kan f.eks. oppfordre til å avstå fra filming og fotografering uten først å ha fått samtykke av personer som vil bli berørt, og til å utvise varsomhet når det filmes eller fotograferes der utenforstående befinner seg i bakgrunnen. Det bør informeres om at samtykke vanligvis er nødvendig for å publisere bilder, film eller lydopptak av personer som vil være gjenkjennelige.
Hvis en virksomhet kommer til at fotografering, filming eller lydopptak i hovedregelen ikke skal være tillatt i bestemte situasjoner eller bestemte deler av virksomheten, må det likevel være rom for å gjøre konkrete vurderinger hvis spesielle situasjoner oppstår.
Virksomheter i helse- og omsorgstjenesten bør sørge for at vanskelige avveininger knyttet til ønsker og forespørsler om for eksempel filmopptak håndteres på virksomhetsnivå, slik at det enkelte helsepersonell i størst mulig grad kan konsentrere seg om helsehjelpen.