4. Pasienters, brukeres og pårørendes fotografering, filming og lydopptak

Pasienter, brukere og pårørende har i utgangspunktet lov til å ta bilder, film og lydopptak av sine omgivelser for private formål. Dette er en del av den grunnleggende retten til ytrings- og informasjonsfrihet. Retten til ytrings- og informasjonsfrihet er imidlertid ikke en absolutt rettighet; den må avveies og balanseres mot andre grunnleggende menneskerettigheter, slik som rett til personopplysningsvern. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har presisert at retten til ytrings- og informasjonsfrihet og retten til personvern må anses likeverdige i denne balanseringen.

Helselovgivningen og annet regelverk kan gi grunnlag for å innskrenke pasienters, brukeres og pårørendes rett til å fotografere, filme eller ta lydopptak når de mottar hjelp fra helse- og omsorgstjenesten. Hvis pasienter og pårørendes filming, fotografering eller lydopptak har en negativ påvirkning på helsepersonellets evne til å gi forsvarlig helsehjelp, ivareta taushetsplikten eller tilby et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, må virksomheten bruke lovlige og forholdsmessige virkemidler for å ivareta pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og forsvarlig drift. Det samme gjelder hvis aktiviteten skaper en ubehagelig eller utrygg situasjon for andre pasienter, brukere eller pårørende. Det vil imidlertid variere hvordan situasjoner som oppstår i forbindelse med fotografering, filming og lydopptak bør løses. Faktorer som påvirker hvilke tiltak som kan være aktuelle er for eksempel hva eller hvem det tas opptak av, hvem som gjør opptakene, hvilket formål opptakene har og hvordan det å bli filmet eller fotografert oppleves for den det gjelder.

Mange har lange opphold i helse- og omsorgsinstitusjoner og andre boformer særskilt tilrettelagt for  heldøgns tjenester. I slike tilfeller vil institusjonen eller boligen kunne oppleves som – eller i praksis være – personens hjem. Også ved kortere opphold kan stedet fungere som et midlertidig hjem for pasienten eller brukeren. Omfattende begrensninger i adgangen til å fotografere eller gjøre opptak vil da for mange være et inngrep ikke bare i ytringsfriheten, men også i deres privatliv. For mange pasienter, og spesielt for barn og unge, er mobiltelefon, nettbrett og tilstedeværelse på sosiale medier en viktig del av livet. Dette er forhold som helse- og omsorgstjenesten må ta hensyn til.

Noen pasienter er spesielt sårbare. Det kan særlig gjelde pasienter som er innlagt i helseinstitusjon på grunn av alvorlig psykisk lidelse, demens eller rusmiddelavhengighet, og pasienter som er underlagt tvangsvedtak. Å begrense deres adgang til å dokumentere sin egen hverdag gjennom bilder, film eller lydopptak kan ramme hardere enn tilsvarende tiltak rettet mot andre. Helse- og omsorgstjenestene bør ta hensyn til at dokumentasjon av det som skjer kan oppleves særlig viktig for enkelte pasienter eller brukere, og at å fotografere eller gjøre lyd- eller filmopptak for private formål som utgangspunkt er lovlig.

Sosiale medier er en viktig del av barn og unges sosiale liv og tilgang til fellesskapet. Helse- og omsorgstjenesten bør vise særlig forståelse for at barn og unge som er innlagt kan ha behov for å bruke film og foto for å utøve sin rett til privatliv, kommunisere med andre og for å føle trygghet og kontroll over egen situasjon. Behovet for restriksjoner må være konkret, aktuelt og reelt, for eksempel beskyttelse av andres privatliv og personvern eller for å ivareta taushetsplikten eller et forsvarlig arbeidsmiljø.

For pårørende som har korte opphold på en helseinstitusjon i forbindelse med besøk, vil restriksjoner når det gjelder å ta bilder, film eller lydopptak som hovedregel ikke ramme like hardt som for pasienter eller brukere. For pårørende som tilbringer mye tid på sykehuset, for eksempel fordi de har syke barn som er innlagt, kan et ønske om å ta bilder, film eller lydopptak i forbindelse med at nærstående er innlagt imidlertid være godt begrunnet. Virksomheter i helse- og omsorgstjenesten kan derfor ikke på generelt grunnlag nekte pårørende å ta bilder, film eller lydopptak, men adgangen må avveies mot andre hensyn og rettigheter som den enkeltes personvern, kravet om forsvarlige tjenester og helsepersonellets rett til et forsvarlig arbeidsmiljø (se nærmere under Spesielle situasjoner og arealer).

Om tilrettelegging for ivaretakelse av taushetsplikten og forsvarlighetskravet se særlig kapittel om rettslige rammer.

Situasjoner der det pågår tjenesteyting

Pasienter og brukere har i utgangspunktet rett til å ta bilder, film eller lydopptak for private formål når de mottar helse- og omsorgstjenester, for eksempel ved undersøkelser, konsultasjoner, samtaler, bistand i hjemmet mv. Samtidig er det viktig at slik aktivitet ikke blir til hinder for forsvarlig tjenesteyting og et forsvarlig arbeidsmiljø.

Det å bli filmet mot sin vilje mens man utfører arbeidet, kan påføre stress og ubehag for helsepersonellet, og gjøre at det blir vanskelig å gi god og omsorgsfull hjelp. Hvis virksomheten finner at filming, fotografering eller lydopptak kan svekke helsepersonellets evne til å gi forsvarlige helse- og omsorgstjenester, eller påvirke arbeidsmiljøet negativt på en måte som ikke kan aksepteres, kan virksomheten gi føringer om at filming, fotografering og lydopptak av konsultasjonen eller tjenesteytingen kun kan skje etter samtykke fra helsepersonellet. En pasient, bruker eller pårørende som ønsker å gjøre opptak må i slike tilfeller få en mulighet til å fortelle hvorfor, og helsepersonellet bør søke å ivareta personens behov på en måte som tar hensyn alle parter, for eksempel gjennom god dokumentasjon i pasientjournalen, opptak av deler av konsultasjonen eller på andre måter. Målet må være å finne en løsning som er akseptabel for alle.

Hvis pårørende ønsker å gjøre opptak i en situasjon der det ytes helse- og omsorgstjenester, er det viktig at dette ev. gjøres på en måte som også tar hensyn til pasientens eller brukeres personvern og verdighet.

Det er helsepersonellet som har det endelige ansvaret for forsvarlighetsvurderingen i situasjonen. Hvis pasient eller bruker ikke i tilstrekkelig grad samarbeider om tjenesteytingen slik at personellet har forsvarlige arbeidsforhold og tjenesteytingen kan gjennomføres på en god måte, kan det i enkelte tilfeller være relevant å vurdere personens samtykkekompetanse, og ev. se hen til pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A (lovdata.no). Hvis pasienten eller brukeren er samtykkekompetent, men ikke vil samarbeide om tjenesteytingen på en måte som er nødvendig for at helsepersonellet skal kunne gi forsvarlige tjenester og ha et forsvarlig arbeidsmiljø, kan helse- og omsorgstjenestens plikt til å yte tjenester bortfalle fram til situasjonen eventuelt endrer seg.

Hvis film, bilder eller lydopptak skal legges ut på sosiale medier eller lignende, må alle som kan gjenkjennes i det aktuelle materialet samtykke til dette. Etter personvernregelverket er det bare personen selv som kan gi et gyldig samtykke. Pårørende eller verge kan ikke samtykke til publisering av bilder, film eller lydopptak på vegne av en myndig person som ikke er samtykkekompetent.

Særlig om situasjoner som involverer barn

Barnekonvensjonens artikkel 24 (lovdata.no) gir barn rett til best mulig medisinsk behandling og helsehjelp. Hvis foreldre filmer helsepersonell mens de yter helsehjelp til barnet, og helsepersonellet opplever dette som ukomfortabelt og forstyrrende, kan helsepersonellets evne til å løse arbeidsoppgavene bli svekket og føre til at barnet ikke får den behandlingen det har krav på. Foreldre og andre som ønsker å filme når det ytes helsehjelp til barna må derfor vise aktsomhet, og avstå fra å filme mv. dersom det er risiko for at helsehjelpen til barnet kan bli forringet. 

På institusjoner innenfor psykisk helsevern og på rusinstitusjoner gjelder enkelte særlige regler og hensyn. Se egne punkter om dette nedenfor.

Pasientens eller brukerens eget hjem 

Pasienter og brukere som mottar helse- og omsorgstjenester i eget hjem, herunder i omsorgsbolig eller liknende, har i utgangspunktet rett til å ta bilder, film eller lydopptak der. Samtidig er det viktig at slik aktivitet ikke blir til hinder for forsvarlig tjenesteyting og et forsvarlig arbeidsmiljø for det tjenesteytende personellet. Personell som synes det er ubehagelig å være med på bilder eller opptak, bør orientere personen om det. Pasient, bruker eller pårørende som ønsker å gjøre opptak må i slike tilfeller få en mulighet til å fortelle hvorfor, og helsepersonellet bør søke å ivareta personens behov på en måte som tar hensyn til alle parter, for eksempel gjennom god dokumentasjon i pasientjournalen, opptak av enkelte deler av tjenesteytingen el. Målet må være å finne en løsning som er akseptabel for alle.

Hvis pårørende ønsker å gjøre opptak i en situasjon der det ytes helse- og omsorgstjenester, er det viktig at dette ev. gjøres på en måte som tar hensyn til pasientens eller brukerens personvern og verdighet.

Det er helsepersonellet som har det endelige ansvaret for forsvarlighetsvurderingen i situasjonen. Hvis pasient eller bruker ikke samarbeider om tjenesteytingen slik at personellet har et forsvarlig arbeidsmiljø og tjenesteytingen kan gjennomføres på en god måte, gjelder det samme som i andre situasjoner der det pågår tjenesteyting (se punktet ovenfor om Situasjoner der det pågår tjenesteyting).

Kamera som er satt opp av pårørende for å overvåke pleietrengende i eget hjem, er i utgangspunktet tillatt når det gjøres for rent personlige eller andre private formål. Datatilsynet anbefaler en god dialog mellom pårørende og ev. personell før overvåkingskamera installeres og brukers der personellet skal ferdes og oppholde seg. Se nærmere veiledning om kameraovervåkning hos Datatilsynet (datatilsynet.no). 

Hvis film, bilder eller lydopptak skal legges ut på sosiale medier eller lignende, må alle som kan gjenkjennes i det aktuelle materialet samtykke til dette. Etter personvernregelverket er det bare personen selv som kan avgi et slikt samtykke. Pårørende eller verge kan ikke samtykke til publisering av bilder, film eller lydopptak på vegne av en myndig person som ikke er samtykkekompetent.

Pasientenes eller brukerens rom i institusjon

Ved tjenesteyting på pasientens eller brukerens rom i institusjon, har personen i utgangspunktet rett til å ta bilder, film eller lydopptak der. Samtidig er det viktig at slik aktivitet ikke blir til hinder for forsvarlig tjenesteyting og et forsvarlig arbeidsmiljø for det tjenesteytende personellet. Personell som synes det er ubehagelig å være med på bilder eller opptak, bør orientere personen om det. Pasient, bruker eller pårørende som ønsker å gjøre opptak må i slike tilfeller få en mulighet til å fortelle hvorfor, og helsepersonellet bør søke å ivareta personens behov på en måte som tar hensyn til alle parter, for eksempel gjennom god dokumentasjon i pasientjournalen, opptak av deler av tjenesteytingen el. Målet må være å finne en løsning som er akseptabel for alle.

Hvis pårørende ønsker å gjøre opptak i en situasjon der det ytes helse- og omsorgstjenester, er det videre viktig at dette ev. gjøres på en måte som tar hensyn til pasientens eller brukeres personvern og verdighet.

Det er helsepersonellet som har det endelige ansvaret for forsvarlighetsvurderingen i situasjonen. Hvis pasient eller bruker ikke samarbeider om tjenesteytingen slik at personellet har et forsvarlig arbeidsmiljø og tjenesteytingen kan gjennomføres på en god måte, gjelder det samme som i andre situasjoner der det pågår tjenesteyting (se punktet ovenfor om Situasjoner der det pågår tjenesteyting).

Kamera som er satt opp av pårørende for å overvåke pleietrengende, er i utgangspunktet tillatt når det gjøres for rent personlige eller andre private formål. Datatilsynet anbefaler en god dialog mellom pårørende og ev. personell før overvåkingskamera installeres og brukers der personellet skal ferdes og oppholde seg. Se nærmere veiledning om kameraovervåkning hos Datatilsynet. 

Hvis det bor flere pasienter eller brukere på rommet, må disse orienteres om opptaket eller fotograferingen. Den som fotograferer eller gjør opptak bør sørge for at andre beboere, og ev. deres besøkende, ikke kommer med på opptak eller bilder på en måte som gjør at de kan identifiseres uten at de har samtykket til dette.

Hvis film, bilder eller lydopptak skal legges ut på sosiale medier eller lignende, må alle som kan gjenkjennes i det aktuelle materialet samtykke til dette. Etter personvernregelverket er det bare personen selv som kan gi et gyldig samtykke. Pårørende eller verge kan ikke samtykke til publisering av bilder, film eller lydopptak på vegne av en myndig person som ikke er samtykkekompetent.

På rom hvor det bor flere, bør virksomheten sørge for ivaretakelse av den enkeltes personvern gjennom egnede skjermingstiltak.

Fellesarealer i virksomheter som yter helsehjelp

Utgangspunktet er at pasienter, brukere og pårørende kan ta bilder, film eller lydopptak av sine nære omgivelser i tv-stuer, spiserom, korridorer, venterom og andre fellesarealer i institusjoner og omsorgsboliger med videre. Andre tilstedeværende må orienteres om opptaket eller fotograferingen. Den som fotograferer eller gjør opptak bør sørge for at andre tilstedeværende ikke kommer med på opptak eller bilder på en måte som gjør at de kan identifiseres, uten at de har samtykket til dette.

Pasienter eller brukere kan være i en sårbar situasjon, og skal kunne føle seg trygge når de oppsøker hjelp. Hvis virksomheten vurderer at det er nødvendig ut fra hensynet til pasienters, brukeres og andre tilstedeværendes personvern, eller hensynet til forsvarlig og omsorgsfull hjelp, kan det besluttes at filming, fotografering mv. ikke er tillatt på det aktuelle arealet. Enkelte steder vil hensynet til personvern veie særlig tungt, som i psykiatriske akuttmottak, venterom på legevakten eller fellesarealer i institusjoner innenfor rusbehandling eller psykisk helsevern. Dette er steder hvor det ikke bør tillates filming, fotografering mv. uten at de tilstedeværende har samtykket.

Hvis film, bilder eller lydopptak skal legges ut på sosiale medier eller lignende, må alle som kan gjenkjennes i det aktuelle materialet samtykke til dette. Etter personvernregelverket er det bare personen selv som kan gi et gyldig samtykke. Pårørende eller verge kan ikke samtykke til publisering av bilder, film eller lydopptak på vegne av en myndig person som ikke er samtykkekompetent. 

Virksomheten har et ansvar for å ivareta pasienters og brukeres personvern, og et forsvarlig arbeidsmiljø. Personer som ikke vil følge virksomhetens retningslinjer for filming, fotografering mv. på det aktuelle stedet, eller rette seg etter en oppfordring om å ta rimelige hensyn til andre tilstedeværende, kan bortvises.

Psykisk helsevern i institusjon

Pasienter som mottar psykisk helsevern i helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten, kan i utgangspunktet ta bilde-, film- og lydopptak på samme måte som pasienter og brukere i andre deler av helse og omsorgstjenesten.  

Pasienter med behandlingstrengende psykiske lidelser vil imidlertid ofte være i en mer sårbar situasjon enn andre, og behovet for å sikre personvernhensyn og et trygt miljø kan gjøre det nødvendig å legge særlige begrensninger på pasienters og pårørendes adgang til å filme, fotografere mv. slik at andre pasienter kommer med. Samtidig kan den psykiske lidelsen også føre til at pasienten har et særlig behov for å dokumentere enkelte opplevelser. Innenfor rammen av nødvendige tiltak for å ivareta personvernhensyn og hensynet til helsepersonellets arbeidsmiljø, bør det tilrettelegges for at pasienten kan ta egne beslutninger angående dette. 

Psykisk helsevernloven (phvl.) § 4-5 tredje ledd (lovdata.no) forutsetter at husordensregler kan gis. Det er ikke gitt en egen forskrift om dette, og eventuelle restriksjoner i husordensreglene må derfor bygge på de alminnelige reglene beskrevet i dette rundskrivet i kapittel om rettslige rammer. Det betyr at slike regler må hjemles i ansvaret for forsvarlig drift, herunder det helserettslige forsvarlighetskravet og retten til et forsvarlig arbeidsmiljø. Det må særlig sees hen til de særlige hensyn og behov som gjør seg gjeldende innenfor psykisk helsevern, blant annet et godt tilrettelagt behandlingsmiljø. Det er viktig at reglene ikke er strengere enn nødvendig.

For pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern i form av døgnopphold i institusjon, kan det vedtas innskrenkninger i retten til forbindelse med omverdenen, jf. phvl. § 4-5 andre ledd. Det vil da som oftest være nødvendig å inndra pasientens mobiltelefon, slik at muligheten for å filme, fotografere og ta lydopptak også vil bortfalle. Når det er fattet vedtak om inndragning av mobiltelefon skal helsepersonellet forsøke å få til en overlevering av mobilen uten fysisk maktbruk, jf. phvl. § 4-2 (lovdata.no) om at restriksjoner og tvang skal innskrenkes til det strengt nødvendige. Mobilen kan kun inndras med fysisk makt når dette vurderes strengt nødvendig og forholdsmessig og ellers er i samsvar med vilkårene i § 4-8 (lovdata.no), for eksempel ved vedtak om kortvarig fastholding.

Overfor pasienter som ikke er under tvungent vern med døgnopphold i institusjon må eventuell inndragning av mobil mot pasientens vilje skje med hjemmel i nødrett. Se kommentar til § 4-5 tredje ledd og Helsedirektoratets brev av 23. august 2021 (jnr. 21/1351).

Hvis film, bilder eller lydopptak skal legges ut på sosiale medier eller lignende, må alle som kan gjenkjennes i det aktuelle materialet samtykke til dette. Etter personvernregelverket er det bare personen selv som kan gi et gyldig samtykke. Pårørende eller verge kan ikke samtykke til publisering av bilder, film eller lydopptak på vegne av en myndig person som ikke er samtykkekompetent.

Se Helsedirektoratets fortolkning om inndragning av pasienters mobiltelefon innenfor psykisk helsevern (PDF).

Rusinstitusjoner

Pasienter som har frivillig opphold på rusinstitusjon kan i utgangspunktet ta bilde-, film- og lydopptak på samme måte som pasienter og brukere i andre deler av helse og omsorgstjenesten, med de særlige hensyn knyttet til bl.a. personvern som vil være viktige for mange i denne pasientgruppen.

I forskrift om rettigheter og tvang i rusinstitusjoner § 7 (lovdata.no) er det en adgang til å treffe vedtak om beslag av pasient og brukers egne elektroniske kommunikasjonsmidler dersom kamera eller lydopptaksfunksjonen gjør det nødvendig av hensyn til andre pasienters eller brukeres eller ansattes personvern. Det er en forutsetning at formålet ikke kan oppnås med frivillige tiltak. 

Av Prop. 40 L (2015-2016) (regjeringen.no) legges til grunn at det ikke vil være forholdsmessig å gjennomføre tiltak som rusmiddelkontroll og ransaking hvis pasient eller bruker gjør fysisk motstand mot tiltaket, fordi krenkelsen for pasient eller bruker – og belastningen for personalet – lett vil bli for stor i forhold til hva som kan oppnås. Det framgår at det derfor ikke skal være adgang til bruk av fysisk makt ved gjennomføring av tvangstiltakene i forskriften. Dette vil også gjelde for vedtak om inndragning av mobil. Unntaket er tiltak etter forskriftens § 10 (lovdata.no), som hjemler bruk av fysisk makt i akutte nødsituasjoner. 

Etter forskriftens § 4 (lovdata.no) skal alle institusjoner utarbeide husordensregler, som skal sendes statsforvalter for lovlighetskontroll. I tillegg til det som er nevnt i bestemmelsen, kan husordensreglene også inneholde retningslinjer for pasienters eller brukeres filming, fotografering og lydopptak, innenfor de rammene som det er redegjort for i rundskrivet i kapittel om rettslige rammer. Det betyr at slike regler må hjemles i ansvaret for forsvarlig drift, herunder det helserettslige forsvarlighetskravet og retten til et forsvarlig arbeidsmiljø. Det må sees hen til de særlige hensyn og behov som gjør seg gjeldende innenfor rusbehandling blant annet knyttet til personvern og et godt tilrettelagt behandlingsmiljø. Det er viktig at reglene ikke er strengere enn nødvendig.

Hvis film, bilder eller lydopptak skal legges ut på sosiale medier eller lignende, må alle som kan gjenkjennes i det publiserte materialet samtykke til dette. Etter personvernregelverket er det bare personen selv som kan gi et gyldig samtykke til publisering av slikt materiale. Pårørende kan ikke gi samtykke på vegne av en myndig person som ikke er samtykkekompetent.