Pasienter med mistanke om spiseforstyrrelse bør utredes ved hjelp av klinisk intervju og anamneseopptak. I tillegg bør det gjennomføres en somatisk undersøkelse som inkluderer høyde og vekt, og laboratorieprøver etter indikasjon
Pasienter med mistanke om spiseforstyrrelse bør utredes ved hjelp av klinisk intervju og anamneseopptak, eventuelt med bruk av diagnostiske verktøy i form av spørreskjema eller diagnostiske intervju. I tillegg bør det gjennomføres en somatisk undersøkelse som inkluderer høyde og vekt, og laboratorieprøver etter indikasjon.
For mer informasjon om innholdet i anamnesen og den somatiske undersøkelsen, se under Praktisk.
For informasjon om bruk av diagnostiske verktøy, se anbefalinger om psykiatrisk utredning.
Det anbefales at følgende somatisk utredning gjennomføres ved inntak i spesialisthelsetjenesten av pasienter med alvorlig spiseforstyrrelse:
Anamnese: ordinær anamnese sammen med
- måltidsanamnese med dagsoversikt, mengde og sammensetning av mat, antall måltider, inntak en typisk dag siste uke, væskeinntak pr. døgn
- fokus på somatiske forhold som vektutvikling siste tre måneder, menstruasjonstatus, bruk av p-piller eller annen prevensjon, smerter, svimmelhet eller anfall av noe slag, oppkast, bruk av avføringsmidler/vanndrivende/andre legemidler, mengde og intensitet av trening, uregelmessig hjerterytme
Somatisk undersøkelse: ordinær orienterende somatisk undersøkelse, inklusiv puls og blodtrykk, og med særlig vekt på auskultasjon av hjerte og lunger, palpasjon av abdomen, undersøkelse av ekstremitetene (tegn til selvskading, ødemer, eller redusert perifere sirkulasjon). Vekt skal måles og kroppsmasseindeks (KMI/BMI) skal beregnes.
Dersom pasienten er under 18 år bør en innhente informasjon om utvikling av høyde og vekt fra småbarnsalder (persentilskjema), det bør undersøkes om pasienten har normal kjønnsmodning og det bør vurderes om pasienten har normal fysisk utvikling. Vekt bør måles med lette klær.
Standard blodprøver: Hb, erythrocytt volumfraksjon (EVF), totalt leukocytt-tall, granulocytt-tall, s-glukose, s-natrium, s-kalium, s-klor, s-magnesium, s-fosfat, s-ferritin, s-ionisert kalsium, s-albumin, kreatinin, eller glomerulær filtrasjonsrate, pro-trombintid (INR). TSH, Fritt T4/ Fritt T3, ASAT, ALAT, GT, vitamin D, folsyre og vitamin B12.
Rutinemessig differensialdiagnostikk: s-prolaktin, transglutaminase antistoffer.
Undersøkelser ved indikasjon ut fra anamnese og kliniske funn:
- EKG med bestemmelse av QTc-tid ved risiko for hjerterytmeforstyrrelse (elektrolyttforstyrrelser som hypokalemi, syre-baseforstyrrelser) og mistanke om hjertesvikt
- Liberal indikasjon for prøve med tanke på coeliaki (transglutaminase antistoffer) ved start av behandling
- S-folat og s-kobalamin, s-sink, s-follikelstimulerende hormon og s-østradiol
- Bentetthetsmåling ved alvorlig undervekt eller amenoré i mer enn 6 måneder
- Venøs base eller kapillær syre-base ved mistanke om brekninger
- Urin osmolalitet ved mistanke om nedsatt konsentreringskapasitet i nyrene
- Ved risiko for reernæringssyndrom, se anbefaling: Det anbefales en omfattende somatisk behandling og oppfølging for pasienter med alvorlig spiseforstyrrelse.
- Tannhelseundersøkelse, spesielt ved oppkastproblematikk eller dehydrering
- Blodsukkermålinger opptil flere ganger daglig ved livstruende lav vekt (KMI under 11) eller klinisk mistanke om hypoglykemi
- ALP samt bilrubin ved KMI under 11 eller mistanke om leversvikt
- Trombocytter ved KMI under 11 eller ved blødningstendens
- Andre blodprøver ut fra klinisk indikasjon
Se mer for vurdering av alvorlighet av spiseforstyrrelsen.
Det er behov for studier på kost-effektivitet av biokjemisk utredning ved forskjellige kliniske presentasjoner av spiseforstyrrelser. For eksempel kan sannsynligvis mennesker med anoreksi og KMI over 16 og gode anamnestiske opplysninger bare tilbys svært enkel biokjemisk utredning.
Ved alvorlig spiseforstyrrelse er det stor risiko for å utvikle alvorlige somatiske komplikasjoner. Anbefalingen er utarbeidet på bakgrunn av konsensus i arbeidsgruppen. Som informasjon brukte arbeidsgruppen anbefalinger fra internasjonale retningslinjer. Disse anbefalingene var også basert på konsensus.
På bakgrunn av konsensus, valgte arbeidsgruppen å tilråde en sterk anbefaling.
Fordeler og ulemper
Fordeler: Dersom blodprøvene blir vurdert av personell med tilstrekkelig kompetanse på klinisk og biokjemisk vurdering av spiseforstyrrelser, gir prøvene verdifull informasjon om klinisk tilstand og respons på behandling.
Ulemper: Dersom prøvene blir vurdert av personell med utilstrekkelig kompetanse på klinisk og biokjemisk vurdering av spiseforstyrrelser, kan det medføre iverksettelse av unødvendige tiltak eller at nødvendige tiltak ikke blir satt i verk.
Totalt: Det forventes at tilstrekkelig kompetanse på klinisk og biokjemisk vurdering av spiseforstyrrelser er tilgjengelig eller innhentes, og at prøvene derfor gir verdifull informasjon.
Beskrivelse av inkluderte studier
Anbefalingen er utarbeidet på bakgrunn av konsensus i arbeidsgruppen. Som informasjon brukte arbeidsgruppen anbefalinger fra internasjonale retningslinjer. Disse anbefalingene er også basert på konsensus.
Det er søkt systematisk etter internasjonale retningslinjer som kan belyse hva slags somatisk utredning som bør gjennomføres for pasienter med alvorlig spiseforstyrrelse. MARSIPAN (2014) og Junior MARSIPAN Group (2012) er retningslinjer som bygger på internasjonal konsensus om hvordan utrede og behandle pasienter med alvorlig spiseforstyrrelse. Disse retningslinjene får lav metodisk kvalitet vurdert med sjekkliste, men er likevel vurdert som de mest relevante for å besvare spørsmål innen somatisk utredning og behandling.
Det er ikke søkt etter systematiske oversikter for å belyse hva slags somatisk utredning som bør gjennomføres for pasienter med alvorlig spiseforstyrrelse, da det ble vurdert som mindre relevant.
Relevante retningslinjer som inneholder anbefalinger som støtter opp under foreliggende anbefaling er:
- MARSIPAN Junior. (2014). Management of really sick patients with anorexia nervosa. College Report CR189.
- MARSIPAN Junior. (2012). Management of really sick patients under 18 with Anorexia Nervosa. College Report CR168.
- American Psychiatric Association (APA). (2006). Practice Guideline for the treatment of patients with eating disorders. Am J Psychiatry 163, 4-54. NGC-4987.
- National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE). (2004). Eating disorders: Core interventions in the treatment and management of anorexia nervosa, bulimia nervosa and related eating disorders: British Psychological Society (UK).
14. MARSIPAN junior. Management of really sick patients with anorexia nervosa, 2nd edition. College Report CR189. 2014.
16. American Psychiatric Association (APA). Practice guideline for the treatment of patients with eating disorders NGC-4987. Am J Psychiatry. 2006. 163. 4-54.
17. National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE). Eating disorders: core interventions in the treatment and management of anorexia nervosa, bulimia nervosa and related eating disorders. British Psychological Society. 2004.
Sist faglig oppdatert: 25. april 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Pasienter med mistanke om spiseforstyrrelse bør utredes ved hjelp av klinisk intervju og anamneseopptak. I tillegg bør det gjennomføres en somatisk undersøkelse som inkluderer høyde og vekt, og laboratorieprøver etter indikasjon [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 25. april 2017, lest 24. september 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser/utredning-av-spiseforstyrrelser/utredning-av-spiseforstyrrelser-i-spesialisthelsetjenesten/pasienter-med-mistanke-om-spiseforstyrrelse-bor-utredes-ved-hjelp-av-klinisk-intervju-og-anamneseopptak-i-tillegg-bor-det-gjennomfores-en-somatisk-undersokelse-som-inkluderer-hoyde-og-vekt-og-laboratorieprover-etter-indikasjon