Akuttmottakene skal ha prosedyrer for prioritering av pasienter for å sikre at pasienter får nødvendig helsehjelp i tide. Prosedyrene beskriver hvem som er ansvarlig for å innhente nødvendig informasjon og hvordan prioriteringen gjøres i praksis. Til grunn for prioriteringen bør helsepersonell bruke etablerte systemer for vurdering av alvorlighetsgrad og hastegrad.
Ledelsen er ansvarlig for at mottakene har prosedyrer for prioritering av pasienter.
Forslag til metoder for å oppnå riktig prioritering av pasienter er beskrevet under.
For god samhandling og kommunikasjon er det ønskelig at prehospitale tjenester og akuttmottak i et område bruker samme beslutningsverktøy for prioritering. Prioriteringssystemet som brukes er enkelt og baserer seg på pasientenes symptomer og kliniske tegn. Hvilket prioriteringssystem som brukes tilpasses lokale forhold.
Det er utviklet forskjellige systemer for vurdering av hastegrad ved ulike medisinske tilstander. Ifølge Kartlegging av triagesystemer for håndtering av alvorlige hendelser og katastrofer brukte 44 av 45 norske akuttmottak i 2018 ett av følgende etablerte prioriteringssystemer:
Felles for de tre prioriteringssystemene RETTS, MTS og SATS er en femgradig skala med lik fargesymbolikk:
Nasjonal traumeplan (traumeplan.no) har utgitt kriterier for å mistenke alvorlig skade hos traumepasienter.
Akuttmottakets prioriteringsrutiner sikrer at pasienter får nødvendig helsehjelp i tide ved at prioriteringen får konsekvenser for rekkefølgen av pasienter som får helsehjelp. Dette gjøres ved at pasienter med tidskritiske tilstander prioriteres foran pasienter med mindre risiko for prognosetap. Det er helsepersonell som er ansvarlig for å innhente nødvendig informasjon for å kunne gjøre vurderingen. Prioriteringssystemet brukes til å kvalitetssikre behandlingen av enkeltpasienter, og gjennomgå om akuttmottaket yter nødvendig helsehjelp til grupper av pasienter i tide.
Ledelsen har ansvar for at helsepersonell i mottak får systematisk opplæring i sykehusets system for prioritering av pasienter. Opplæringen inkluderer teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter som oppnås ved for eksempel bruk av simulering. Helsepersonell i akuttmottak har tilstrekkelig kunnskap om akuttmedisinske tilstander og erfaring i bruk av prioriteringssystem.
Denne retningslinjen har anbefaleringer om kompetanse samt opplæring, videreutdanning og etterutdanning i akuttmottak.
Prioritering av pasienter er avgjørende for at pasienter får nødvendig helsehjelp i tide. Formålet er å skille mellom pasienter som trenger rask hjelp og de det ikke haster med, slik at risiko for uønskede hendelser reduseres.
Anbefalingen er forankret i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 2-2 (lovdata.no) om plikt til forsvarlighet og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no). Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (helsedirektoratet.no) anbefaler hvordan helsetjenesten bør arbeide med å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten.
Rapporten Mens vi venter …. – forsvarlig pasientbehandling i akuttmottakene? (helsetilsynet.no) har avdekket at pasienter i akuttmottak i enkelte tilfeller har for lang ventetid for å få helsehjelp.
Rapporten Sepsis: ingen tid å miste (helsetilsynet.no) har vist at mange pasienter i akuttmottak med sepsis fikk for sen helsehjelp i form av antibiotika.
Riksrevisjonens undersøkelse av akuttmedisinsk beredskap i spesialisthelsetjenesten (regjeringen.no) har avdekket at pasienter som ankommer sykehusets akuttmottak kan risikere å måtte vente lenge før de blir vurdert av lege, og før de eventuelt blir overført til andre avdelinger i sykehuset.
For legevakt og legevaktsentral finnes Prioritering og triagering ved legevakt og legevaktsentral (helsedirektoratet.no).
Helsedirektoratet har i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) gjort en Kartlegging av triagesystemer for håndtering av alvorlige hendelser og katastrofer. I denne kartleggingen inngår en kunnskapsoppsummering omkring effekten av å bruke triagesystemer.
Folkehelseinstituttet har foretatt en kunnskapsoppsummering om Effekter av systemer for hastegradsvurdering i somatiske akuttmottak: oversikt over systematiske oversikter (fhi.no). Denne oppsummeringen viser at vi mangler kunnskapsgrunnlag for å si noe om et system for hastegradsvurdering er bedre enn et annet tilsvarende system.
Siste faglige endring: 29. september 2022