1. Innleggelse av pasienter i akuttmottak
Akuttmottakene bør samarbeide systematisk med de delene av helsetjenesten som henviser pasienter til mottakene gjennom faste samarbeidsmøter, lokalt tilpassede avtaler og prosedyrer. Mottakene bør utarbeide rutiner som understøtter at akuttmottakene får tidlig informasjon om innleggelse, medisinsk tilstand og andre forhold som har betydning for mottaket av pasienten.
Ledelsen er ansvarlig for at det foreligger nødvendige samarbeidsavtaler med henvisende instanser og prosedyrer for henvisning av pasienter.
Anbefalte metoder for å sikre samarbeid omkring innleggelse av pasienter i akuttmottak er angitt under.
Faste samarbeidsmøter
Faste samarbeidsmøter gjennomføres ved at representanter fra akuttmottak har møter med henvisende instanser, som for eksempel ambulansetjeneste, fastlege, legevakt og andre sykehus. Formålet med møtene er å drøfte erfaringer med innleggelse av pasienter, samt forbedre rutiner og praksis.
Lokale avtaler og prosedyrer for samarbeid
Avtaler og prosedyrer for samarbeid mellom akuttmottak og henvisende instanser utvikles og tilpasses lokale forhold. De er i overensstemmelse med de overordnende samarbeidsavtalene som er inngått mellom helseforetaket og kommunen.
Legeforeningen anbefaler arbeidsdeling mellom sykehus og kommunal helse- og omsorgstjeneste i Samhandlingsdokument mellom fastleger og sykehus (legeforeningen.no). Dersom det er aktuelt å overføre oppgaver mellom tjenestenivåene finnes Vurderingsskjema for omfordeling av oppgaver (helse-mr.no).
Eksempler på samarbeid som reguleres av avtaler og prosedyrer er gjengitt nedenfor.
Prosedyre for vurdering og eventuell innleggelse av pasienter
Akuttmottak og de som henviser pasienter til mottak har en omforent forståelse av funksjonsfordelingen mellom sykehusene og hvilke pasientgrupper som tilhører hvilke sykehus. Det lages avtaler som sikrer at rett pasient kommer til riktig sykehus til rett tid, og prosedyrer som sikrer at alle ledd i helsetjenesten gjøres kjent med funksjonsfordelingen mellom sykehusene. Prosedyrene omhandler rutiner for å håndtere uenighet om hvilket sykehus pasienten skal innlegges ved. Et eksempel på tilgjengelig informasjon om avtaler og prosedyrer for innleggelse av pasienter er Veiviser for helsepersonell for innleggelse og henvising av Oslo-pasienter (oslo-universitetssykehus.no).
Prosedyrene for innleggelse tilrettelegger for at legevakt, fastlege eller annen henvisende instans enkelt kan komme i kontakt med erfaren sykehuslege. Hensikten er å drøfte hvordan en pasient håndteres med hensyn til innleggelse, poliklinisk time eller behandling i kommunen. Det konfereres også dersom det er tvil om hvilket akuttmottak pasienten skal henvises til. Henvisende instans har et direkte telefonnummer til akuttmottak slik at de får rask tilgang til kompetent personell for konferering.
Spesielle situasjoner som for eksempel masseskade, pandemi og/eller kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære og eksplosive (CBRNE) hendelser kan påvirke hvilket sykehus pasienten sendes til.
Prosedyre for varsling av innleggelse
Henvisende instans varsler akuttmottak om pasienter som legges inn på den måten som er avtalt lokalt, elektronisk, telefonisk eller på annen måte. Varsling av mottak gjøres så raskt som mulig. Varselet inneholder opplysninger om forventet ankomsttidspunkt, medisinsk tilstand og forhold som har betydning for mottaket. Pasienter har rett til øyeblikkelig hjelp. Dersom pasienter kommer til akuttmottak uten å være varslet på forhånd får de nødvendig helsehjelp.
Prosedyre for overføring av pasientinformasjon og sikring av overganger
Ved innleggelse i akuttmottak fra prehospitale tjenester gis en strukturert muntlig rapport og det overleveres journal.
Ved innleggelse fra fastlege, legevaktslege eller annen henvisende lege sendes en henvisning som oppsummerer nødvendige helseopplysninger. Hvilke opplysninger som bør inngå i en henvisning fremgår av Nasjonal henvisningsveileder (helsedirektoratet.no).
Ved innleggelse fra kommunal helse- og omsorgstjeneste sendes i tillegg en standardisert rapport med sykepleieopplysninger i henhold til Nasjonal standard for innleggelsesrapport (ehelse.no).
I praksis vil det i akutte situasjoner være begrenset hvilken informasjon som følger med pasienten ved innleggelse. Det vil ofte være behov for at helsepersonell i akuttmottak aktivt innhenter informasjon. For å kvalitetssikre pasientens legemiddelbruk benyttes Nasjonale faglige råd om legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang (helsedirektoratet.no).
Prosedyre for hvilke pasientgrupper som innlegges på sykehus via akuttmottak
Sykehuset har prosedyre som beskriver hvilke pasientgrupper som innlegges på sykehus via akuttmottak og hvilke som går direkte til aktuell sengepost. Prosedyren bygger på hovedregelen om at avtalte innleggelser går til sengepost, og akutte innleggelser via akuttmottak. Unntak fra dette kan for eksempel være fødende som innlegges direkte på fødeavdeling, og intensivpasienter som innlegges direkte på intensivavdeling.
Prosedyre for ekstraordinære situasjoner
Ved ekstraordinær stor pasienttilstrømning er egne anbefalinger gitt i Nasjonale faglige råd for pandemiplanlegging (helsedirektoratet.no). Ved kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære og eksplosive hendelser er egne anbefalinger gitt i Nasjonal faglig retningslinje for håndtering av CBRNE-hendelser med personskade (helsedirektoratet.no).
Pasientoverganger mellom enheter og aktører som yter helsehjelp utgjør en risiko for pasientsikkerheten. Gode samarbeidsrutiner vil bidra til å redusere risikoen. Formålet med samarbeidet er å sikre at pasienter henvises til riktig akuttmottak til rett tid, og at antall overganger mellom tjenester og tjenestenivåer holdes på et nødvendig minimum. Et godt fungerende samarbeid mellom akuttmottak og henvisende instans bidrar til at mottaket får nødvendig informasjon i tide. Det er viktig for å unngå tidstap og prognosetap. Det er en målsetning å utvikle et gjensidig støttende samarbeid om hvordan faglighet og ressurser kan utnyttes best mulig.
Anbefalingen er forankret i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 2-2 (lovdata.no) om plikt til forsvarlighet og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no). Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (helsedirektoratet.no) anbefaler hvordan helsetjenesten bør arbeide med å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten.
Helseforetakene skal etter Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.(spesialisthelsetjenesteloven) § 2-1 e (lovdata.no) inngå samarbeidsavtaler med kommuner som nevnt i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 6-1 (lovdata.no). Samarbeidet skal bidra til at pasienter og brukere mottar helhetlige tilbud om helse- og omsorgstjenester, og blant annet omhandle rutiner for innleggelse i sykehus. Nasjonal oversikt over inngåtte samarbeidsavtaler er publisert på Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak (helsedirektoratet.no).
Rett til øyeblikkelig hjelp følger av Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) § 2-1 b (lovdata.no). Sykehusenes plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp er regulert i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 3-1 (lovdata.no).
Kommuner og helseforetak skal utarbeide beredskapsplaner for sine helse- og omsorgstjenester, se Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (lovdata.no) og Nasjonal helseberedskapsplan (regjeringen.no).
Handlingsplan for allmennlegetjenesten (regjeringen.no) angir at Anbefalinger om samarbeid mellom fastleger og sykehus (legeforeningen.no) bør legges til grunn for arbeidsdelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester.
Rapporten Spesialisthelsetjenestens håndtering av henvisninger og utredning av pasienter med tykk- og endetarmskreft (helsetilsynet.no) har avdekket svikt i håndteringen av henvisninger ved sykehusene.
Rapport om samhandling i helsetjenesten ved uavklarte tilstander (ukom.no) har vist manglende samhandling på flere nivåer i helsetjenesten i forbindelse med utredning av pasienter.
Fastleger og sykehusleger samarbeider ikke godt nok om henvisningene som beskrevet i Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten (riksrevisjonen.no) Rapporten beskriver at unødvendige henvisninger og henvisninger med dårlig kvalitet fører til at ressursene i helsetjenesten ikke utnyttes på en måte som gir best nytte for pasientene.
Sist faglig oppdatert: 29. september 2022