Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) utførte systematisk litteratursøk basert på problemstillingen over. Helsedirektoratet gjennomgikk søkene og identifiserte to relevante studier. Se søkestrategi for systematisk litteratursøk - akutt krise (PDF) og oversikt over inkluderte og ekskluderte publikasjoner – akutt krise (PDF).
DeLeo et al. (2022) er en kvalitativ syntese som omhandler erfaringer pasienter med personlighetsforstyrrelse/personer med komplekse emosjonelle behov har hatt i møte med helsehjelp når de opplever en akutt krise, og hvilke erfaringer omsorgspersoner og helsepersonell har hatt. Det ble søkt etter studier i fem databaser. Elleve studier, de fleste fra akuttmottak, ble inkludert. Studiene ble analysert ved en kvalitativ tematisk analyse til fire metatema. Pasientene omtales som ""personer med komplekse emosjonelle behov" fremfor begrepet personlighetsforstyrrelser, som de mener det er knyttet stigma til.
Stapleton and Wright (2019) er en kvalitativ syntese som omhandler erfaringer pasienter med borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) i akutt krise har fra akuttpsykiatriske døgnavdelinger. Det ble søkt etter studier i fem databaser. Åtte primærstudier og tre førstehåndsberetninger ble inkludert. To av studiene omfattet personer med BPD som hadde kriseplan med forhåndsavtalte, kortvarige innleggelser de kunne benytte ved krisesymptom. Studiene ble analysert ved tretrinns tematisk analyse til fire metatema.
Resultater
DeLeo et al. (2022) konkluderer med at funnene tyder på at akuttmottak har store begrensninger i å gi krisehjelp til pasienter med komplekse følelsesmessige behov, men det mangler forskning som utforsker alternativ omsorg/helsehjelp til denne pasientgruppen. Kvaliteten på den terapeutiske relasjonen var sentral for hvordan pasientene opplevde omsorgen. Samarbeidende og optimistiske ansatte ble høyt verdsatt. Personalet rapporterte at de følte seg dårlig rustet til å kunne møte behovene til pasientgruppen på grunn av lite opplæring og mangelfull kunnskap. Det ble påpekt at økt kommunikasjon og støtte fra medarbeidere og veiledning ville lettet arbeidet, forbedret pasientbehandlingen og økt tillitten til eget arbeid med denne pasientgruppen.
Det er moderat til lav risiko for at metodiske mangler har påvirket funnene i syntesen. De metodiske manglene er hovedsakelig knyttet til utvalgskriterier, litteratursøk, vurdering av inkluderte studier, og manglende oversikt over ekskluderte studier. Forfatterne oppgir selv at syntesen innehar begrensninger.
Stapleton and Wright (2019) konkluderer med at funn tilknyttet pasientenes positive erfaringer med døgnbehandling var mulighetene for å bli lyttet til og snakke med ansatte og andre innlagte pasienter. Særlig for de som hadde kriseplan med forhåndsavtalt innleggelse, var det positivt med avbrekk fra dagliglivet og følelsen av trygghet og kontroll av krisesymptomer. Negative erfaringer ble tilskrevet mangel på kontakt med personalet, personal med negative holdninger til, og manglende kunnskap om, BPD, samt tvangsinnleggelse og dårlig utskrivingsplanlegging.
Det er moderat til høy risiko for at metodiske mangler påvirker funnene. Protokoll for studien er ikke angitt. Det er ikke brukt kontrollerte emneord (MeSH) ved litteratursøk. Vurdering av metodisk kvalitet (CASP) på inkluderte studier er utført av kun én person, ikke vist eller brukt i resultatene og grå litteratur er selektivt brukt til å begrunne funn fra inkluderte studier.