Gå til hovedinnhold
ForsidenPersonlighetsforstyrrelser – oppdagelse, utredning og behandling (HØRINGSUTKAST)Kompetanse – opplæring, veiledning og teamarbeid

Virksomhetsledelsen bør sørge for at det foreligger kompetanse om personlighetsforstyrrelser i virksomheten, og legge til rette for opplæring tilpasset helsepersonellets fagområde, tjenestested, rolle og funksjon

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Ekstern høring:

Høringsfrist 10. september 2025. Mer informasjon på høringssiden.

Helsepersonell bør kunne gjenkjenne tegn som sannsynliggjør en personlighetsforstyrrelse som karakteriseres av:

  • vedvarende mønstre av oppfatninger, tanker og atferd som avviker betydelig fra personens kultur og som forårsaker problemer hos personen selv og i relasjon til andre (redusert personlighetsfungering)
  • varierende grad av problemer med selvfølelse, identitet og regulering av følelser
  • utfordringer med å fungere sammen med andre, knytte seg til andre mennesker og forstå andres situasjon
  • opplevd lidelse og sviktende fungering
  • relativt stabile problemer over flere år og på flere områder i livet

Helsepersonell som kommer i kontakt med pasienter i denne målgruppen, bør ha kjennskap til at  finnes effektiv behandling.

Fastlege, legevakt eller behandler som tar i mot pasienter til øyeblikkelig hjelp, bør ha fått opplæring i krisehåndtering og ha tilgang til veiledning i akuttsituasjoner.

Helsepersonell i psykisk helsevern som utreder pasienter med spørsmål om personlighetsforstyrrelse, bør ha kunnskap om dimensjonal forståelse av personlighetsforstyrrelser, og kunnskap om og øvelse i bruk av strukturerte intervjuer og spørreskjemaer.

Helsepersonell i psykisk helsevern som tilbyr psykoterapeutisk behandling for pasienter med personlighetsforstyrrelser, bør ha gjennomgått opplæring, arbeide i team og få veiledning.

Nærmeste leder i behandlingsenheter som tilbyr behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser, bør sørge for at helsepersonell gis tid til opplæring, øving på ferdigheter og veiledning i team.

I Helsedirektoratets Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, gis det veiledning i hvordan virksomhetsledere kan ivareta plikten om at medarbeiderne skal ha tilstrekkelig kunnskap og kompetanse tilpasset deres oppgaver.

Helsepersonellets plikt til å innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig, inngår i kravet om faglig forsvarlighet, jf. helsepersonelloven § 4.

Undervisningen kan gis digitalt slik at den er tilgjengelig på tvers av virksomheter. Innholdet tilpasses de ansattes ansvarsområde og arbeidsoppgaver.

Identitetsusikkerhet og konflikt i nære relasjoner forekommer hos de fleste ungdommer i mildere former og er hyppigst omkring 14 års alder. Ungdommer som utvikler personlighetsforstyrrelse skiller seg imidlertid klart fra sine jevnaldrende med betydelig høyere symptomtrykk og lavere personlighetsfungering (Zanarini et al., 2017). Nasjonal faglig retningslinje om tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge viser til kommuneledelsens ansvar for å sikre at ansatte som arbeider med barn og unge har kunnskap slik at de tidlig kan identifisere de som lever i en risikosituasjon. Kunnskapen inkluderer normalutvikling hos barn og unge.

Veiledning og teamarbeid

Pasientene med personlighetsforstyrrelse kan ha sterke følelsesmessige reaksjoner, og de har ofte dårlige erfaringer fra nære relasjoner. Det kan derfor være utfordrende å etablere og opprettholde en terapeutisk relasjon, og behovet for veiledning vektlegges (Wilberg et al., 2014). Behandlere tilknyttes fortrinnsvis et lokalt team hvor behandlingsforløpet til pasientene og behandlernes egne reaksjoner kan drøftes. Faglig samarbeid og veiledningsgrupper kan etableres på tvers av virksomheter for behandlere som jobber i små behandlingsenheter eller er avtalespesialister. All veiledning skjer i henhold til reglene om taushetsplikt, jf. helsepersonelloven § 21 (lovdata.no).


Veiledning og teamarbeid kan bestå i drøfting av:

  • forståelse av pasienten og behandlernes egne reaksjoner
  • behandlingstilbud og tilpasning til den enkelte pasient
  • utfordringer i klinisk praksis
  • etiske dilemma
  • lokal tilpasning av pasienttilbudet
  • behov for ytterligere opplæringstiltak
  • tiltak for forebygging av utbrenthet

Strukturerte manualbaserte psykoterapimetoder krever metodespesifikk veiledning.

Veiledning i akuttsituasjoner kan innebære kollegabasert veiledning lokalt eller veiledning mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven § 6-3 (lovdata.no) og kommunenes veiledningsplikt i helse- og omsorgstjenesteloven § 5-11 (lovdata.no). Se ellers anbefalingen Helsepersonell bør gi pasienter i akutt krise mulighet til å fortelle sin opplevelse av krisen og identifisere utløsende faktorer før vurdering av tiltak.

Overgang fra diagnosekodeverket ICD-10 til ICD-11

Forståelse og diagnostikk av personlighetsforstyrrelser blir endret fra kategorier av personlighetsforstyrrelser i ICD-10 til alvorlighetsgrad av personlighetsfungering i ICD-11 (who.int). ICD-11 er foreløpig ikke oversatt til norsk, og beskrivelsene her er kun omtale av innholdet. Diagnostikk fram til innføring av ICD-11 i Norge vil derfor måtte gjøres i henhold til ICD-10. Beskrivelser av hvordan denne overgangen kan håndteres, vil inngå ved publisering av retningslinjen.

I ICD-11 defineres mild, moderat og alvorlig personlighetsforstyrrelse basert på omfang av svekkelse i personlighetsfungeringen, noe som kommer til uttrykk i følelser, tanker og adferd. Dette inngår i en totalvurdering av i hvilken grad det medfører redusert psykososial funksjon, lidelse og/eller problemer for andre.

Mild personlighetsforstyrrelse 

Noen områder av personlighetsfungeringen er redusert, men andre ikke. Mange relasjoner og sosiale roller er problematiske eller svekket i noen grad, mens andre relasjoner og sosiale områder kan fungere bra. Realitetstesting er vanligvis intakt. Selvskading og voldsutøvelse forekommer vanligvis ikke.

Moderat personlighetsforstyrrelse

Mange områder av personlighetsfungeringen er svekket, mens enkelte områder kan være mindre affisert. De fleste relasjoner og sosiale roller er betydelig problematiske. Psykoseliknende oppfatninger og erfaringer kan forekomme under stress, og selvskading og voldsutøvelse kan forekomme.

Alvorlig personlighetsforstyrrelse

De fleste områder av personlighetsfungeringen er alvorlig svekket. Nesten alle relasjoner og sosiale roller vil være fraværende eller alvorlig svekket. Psykoselignende overbevisninger og opplevelser forekommer hyppig under stress. Selvskading og voldsutøvelse er vanlig.

Eksempler på opplæringsressurser som er tilgjengelige hos kommersielle og ikke-kommersielle instanser

Dialektisk atferdsterapi (DBT)

Utdanningsprogrammet ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og – forebygging (NSSF) (med.uio.no) er en teambasert videreutdanning for erfarne klinikere. Standard DBT-utdanning består av to intensive undervisningssamlinger på fem dager hver (del 1 og del 2). Disse finner sted med ca. 8 måneders mellomrom.

  • 10 dagers (5 dager + 5 dager) intensiv opplæring over 6 – 9 måneder som gis av DBT-Norge ved NSSF
  • Veiledning fra NSSF i opplæringsperioden
  • Hjemmearbeid og eksamen

Behandlere som tilbyr DBT etablerer egne team for gjensidig veiledning.
 

Mentaliseringsbasert terapi (MBT)

Utdanningen ved Institutt for mentalisering (mentalisering.no) består av:

  • tredagers introduksjonskurs
  • videregående kurs i individualterapi – 8 dager over ett år
  • videregående kurs i gruppeterapi - 8 dager over ett år

Institutt for gruppeanalyse og gruppepsykoterapi (iga.no) har også tilbud om utdanning i mentaliseringsbasert gruppeterapi.

Skjematerapi

Klinikk for psykologbehandling (psykologbehandling.no) tilbyr opplæring i skjematerapi med sertifisering for leger og psykologer.

Opplæringen består av ulike moduler. I sertifiseringsprogrammet inngår 6 kurs, veiledning individuelt eller i gruppe. Deltakerne kan velge mellom standard sertifisering som innebærer 20 timer veiledning eller avansert sertifisering som innebærer 40 timer veiledning. I tillegg er det spesifikke krav for å bli og være sertifisert.

Stepps and Stairways – systems training for emotional predictability and problemsolving

Stepps and Stairways er oversatt til norsk, og oversettelsen er godkjent av Blum et al. (steppsforbpd.com).

Manualer på norsk kan kjøpes fra USA (steppsforbpd.com), og opplæringen skjer over to dager med påfølgende veiledning over 20 uker. Veiledning gis digitalt. Stairways er tilbud om oppfølging etter STEPPS og krever mindre opplæring.
 

Personlighetsfokusert terapi

Kurs om Personlighetsfokusert Terapi (mentalisering.no) arrangeres av Institutt for Mentalisering i samarbeid med Akerselvapsykologene.

Faglige anbefalinger understøtter krav til personell- og kompetansebehov som følger av helselovgivningen. Dette inkluderer helsepersonellets plikt til å innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner og innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig, jf. helsepersonelloven § 4 (lovdata.no) om forsvarlighet. På den andre siden er det virksomhetsleders plikt til å sikre tilstrekkelig fagkompetanse og forsvarlige tjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 (lovdata.no) og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no), samt plikten til å sørge for påkrevet opplæring, etterutdanning og videreutdanning, jf. helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 8 (lovdata.no), spesialisthelsetjenesteloven §§ 3-5 og 3-10 (lovdata.no).

Erfaring fra klinikere tilsier at opplæring, teamarbeid og veiledning forebygger utbrenthet, reduserer sykefravær og brudd i behandlingsforløp. Forskning understøtter dette gjennom å vise til at behandlerne mestrer vekslende overføringer fra pasientene bedre (Wilberg et al., 2014). Stabilitet og forutsigbarhet er spesielt viktig for denne pasientgruppen, og kontinuitet i behandlingsrelasjonen er derfor sentralt for bedring av pasientens tilstand.

Oppsummerte pasienterfaringer beskriver betydningen av helsepersonells kunnskap og erfaring. Stapleton & Wright (2019) fant at pasienters erfaringer i akuttavdeling var bedre når personellet hadde mer kompetanse, og studien konkluderer med at det er behov for bedre opplæring av personell. Ifølge DeLeo et al., 2022, vil bedre opplæring og veiledning til personalet forbedre omsorgen for pasienter med komplekse emosjonelle behov.

Problemstilling

Hva er den beste måten å bli møtt på for pasienter med personlighetsforstyrrelser som er i akutt krise?

Populasjon (P)
Pasienter med personlighetsforstyrrelser
Tiltak (I)
Kriseintervensjon Akuttbehandling
Sammenligning (C)
Ingen sammenlikning
Utfall (O)
Mestring av egen tilstand og situasjon
Beskrivelse av inkluderte studier

Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) utførte systematisk litteratursøk basert på problemstillingen over. Helsedirektoratet gjennomgikk søkene og identifiserte to relevante studier. Se søkestrategi for systematisk litteratursøk - akutt krise (PDF) og oversikt over inkluderte og ekskluderte publikasjoner – akutt krise (PDF).

DeLeo et al. (2022) er en kvalitativ syntese som omhandler erfaringer pasienter med personlighetsforstyrrelse/personer med komplekse emosjonelle behov har hatt i møte med helsetjenesten når de opplever en akutt krise, og hvilke erfaringer omsorgspersoner og helsepersonell har hatt. Det ble søkt etter studier i fem databaser. Elleve studier, de fleste fra akuttmottak, ble inkludert. Studiene ble analysert ved en kvalitativ tematisk analyse til fire metatema. Pasientene omtales som "personer med komplekse emosjonelle behov" fremfor begrepet personlighetsforstyrrelser, som de mener det er knyttet stigma til. 

Stapleton and Wright (2019) er en kvalitativ syntese som omhandler erfaringer pasienter med borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) i akutt krise har fra akuttpsykiatriske døgnavdelinger. Det ble søkt etter studier i fem databaser. Åtte primærstudier og tre førstehåndsberetninger ble inkludert. To av studiene omfattet personer med BPD som hadde kriseplan med forhåndsavtalte, kortvarige innleggelser de kunne benytte ved opplevd krise. Studiene ble analysert ved en tretrinns tematisk analyse til fire metatema.

Resultater

DeLeo et al. (2022) konkluderer med at funnene tyder på at akuttmottak har store begrensninger i å gi krisehjelp til pasienter med komplekse følelsesmessige behov, men det mangler forskning som utforsker alternativ omsorg/helsehjelp til denne pasientgruppen. Kvaliteten på den terapeutiske relasjonen var sentral for hvordan pasientene opplevde omsorgen. Samarbeidende og optimistiske ansatte ble høyt verdsatt. Personalet rapporterte at de, på grunn av lite opplæring og mangelfull kunnskap, følte seg dårlig rustet til å kunne møte pasientenes behov. Det ble påpekt at økt kommunikasjon, støtte fra medarbeidere og veiledning ville lettet arbeidet, forbedret pasientbehandlingen og økt tillitten til eget arbeid med denne pasientgruppen.

Det er moderat til lav risiko for at metodiske mangler har påvirket funnene i syntesen. De metodiske manglene er hovedsakelig knyttet til utvalgskriterier, litteratursøk, vurdering av inkluderte studier, og manglende oversikt over ekskluderte studier. Forfatterne oppgir selv at syntesen innehar begrensninger.

Stapleton and Wright (2019) konkluderer med at funn tilknyttet pasientenes positive erfaringer med døgnbehandling var mulighetene for å bli lyttet til og snakke med ansatte og andre innlagte pasienter. Særlig for de som hadde kriseplan med forhåndsavtalt innleggelse, var det positivt med avbrekk fra dagliglivet, følelsen av trygghet og kontroll av krisesymptomer. Negative erfaringer ble tilskrevet mangel på kontakt med personalet, personell med negative holdninger til, og manglende kunnskap om, BPD, samt tvangsinnleggelse og dårlig utskrivingsplanlegging.

Det er moderat til høy risiko for at metodiske mangler påvirker funnene. Protokoll for studien er ikke angitt. Det er ikke brukt kontrollerte emneord (MeSH) ved litteratursøk.  Vurdering av metodisk kvalitet (CASP) på inkluderte studier er utført av kun én person, ikke vist til eller brukt i resultatene. Litteratur som ikke er publisert i formelle kanaler er selektivt brukt til å begrunne funn fra inkluderte studier.


Problemstilling

Hvilke erfaringer har pasienter, pårørende og helsepersonell når det gjelder behandling av personlighetsforstyrrelser (PF) i Norge?

Populasjon (P)
Pasienter, pårørende og helsepersonell
Tiltak (I)
Behandling for personlighetsforstyrrelser, både ordinær behandling og ved akutte kriser
Sammenligning (C)
Ingen sammenlikning
Utfall (O)
Erfaringer
Beskrivelse av inkluderte studier

Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) utførte systematisk litteratursøk basert på problemstillingen over. Helsedirektoratet gjennomgikk søkene og identifiserte seks relevante studier. Det er kun én av disse som er brukt i denne anbefalingen. Se søkestrategi for systematisk litteratursøk - erfaring med behandling (PDF) og oversikt over inkluderte og ekskluderte publikasjoner – erfaring med behandling (PDF).

Wilberg et al. (2014) beskriver erfaringene til privatpraktiserende behandlere i Ullevål Personality Prosject. I undersøkelsen ble et spesialisert sykehusbasert behandlingsprogram for pasienter med moderat og alvorlig personlighetsforstyrrelse sammenlignet med individuell poliklinisk behandling gitt av erfarne privatpraktiserende behandlere. Førtiseks pasienter ble fordelt til 26 privatpraktiserende behandlere. Behandlerne rapportere på erfaring ved behandlingsslutt eller ved studieslutt etter 3 år. Pasientene ble spurt om tilfredshet med behandlingen.

Resultater

Behandleres erfaringer
De privatpraktiserende behandlere rapporterte at behandlingen av pasienter med moderat til alvorlig personlighetsforstyrrelse var faglig interessant og stimulerende, men det var også bekymring knyttet til behandling av utagerende adferd og selvmordsadferd. Behandlerne erfarte at behandlingen var krevende når pasientene hadde uregelmessig oppmøte, redusert fungering, utagerende adferd, rusmiddelproblematikk eller alvorlige psykiske symptomer. Behovet for veiledning ble vektlagt (Wilberg et al., 2014).

DeLeo, K., Maconick, L., McCabe, R., Broeckelmann, E., Sheridan Rains, L., Rowe, S., & Johnson, S. (2022). Experiences of crisis care among service users with complex emotional needs or a diagnosis of 'personality disorder', and other stakeholders: systematic review and meta-synthesis of the qualitative literature. BJPsych Open, 8(2), e53.

Stapleton, A., & Wright, N. (2019). The experiences of people with borderline personality disorder admitted to acute psychiatric inpatient wards: a meta-synthesis. J Ment Health, 28(4), 443-457.

Wilberg, T., Kvarstein, E. H., & Rovik, J. O. (2014). Patients with personality disorders in private specialist practice. Tidsskrift for den Norske Laegeforening, 134(23-24), 2267-72.

Zanarini, M. C., Temes, C. M., Magni, L. R., Fitzmaurice, G. M., Aguirre, B. A., & Goodman, M. (2017). Prevalence rates of borderline symptoms reported by adolescent inpatients with BPD, psychiatrically healthy adolescents and adult inpatients with BPD. Personal Ment Health, 11(3), 150-156.


Helsedirektoratet (2025). Virksomhetsledelsen bør sørge for at det foreligger kompetanse om personlighetsforstyrrelser i virksomheten, og legge til rette for opplæring tilpasset helsepersonellets fagområde, tjenestested, rolle og funksjon [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 05. desember 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/personlighetsforstyrrelser-oppdagelse-utredning-og-behandling-horingsutkast/kompetanse-opplaering-veiledning-og-teamarbeid/virksomhetsledelsen-bor-sorge-for-at-det-foreligger-kompetanse-om-personlighetsforstyrrelser-i-virksomheten-og-legge-til-rette-for-opplaering-tilpasset-helsepersonellets-fagomrade-tjenestested-rolle-og-funksjon

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: