Beskrivelse av innhold i opplæringen i de ulike psykoterapimetodene finnes under anbefalingen Virksomhetsledelsen bør sørge for at det foreligger kompetanse om personlighetsforstyrrelser i virksomheten, og legge til rette for opplæring tilpasset helsepersonellets fagområde, tjenestested, rolle og funksjon.
De ulike psykoterapimetodene er i utgangspunktet utviklet for behandling av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Foreløpige erfaringer tilsier at metodene kan tilrettelegges for andre typer personlighetsforstyrrelser hvis kjerneutfordringene ved de ulike typene vektlegges. For eksempel har Fonagy et al., 2025 tilpasset Mentaliseringsbasert terapi (MBT) til pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse og kriminell bakgrunn (MBT-ASPD). Et annet eksempel er tilpasning av MBT til engstelig, unnvikende personlighetsforstyrrelse (Pettersen et al., 2021).
Virksomhetens valg av psykoterapimetode(r)
Mulige momenter i valg av metode(r):
- Lokale forhold som eksisterende kompetanse om behandlingsmetoder av personlighetsforstyrrelse, befolkningsgrunnlag og reiseavstand i opptaksområdet
- Mulighet for digitalt samarbeid om opplæring og veiledning
- Tilgjengelighet og omfang av opplæring
- Kostnader – innkjøp og drift
Behandling av samtidige lidelser før behandling av personlighetsforstyrrelsen
Dette gjelder samtidige lidelser som påvirker kognitiv fungering og læring av nye ferdigheter, for eksempel:
- alvorlig anorexi
- rusmiddelavhengighet
- alvorlige psykoselidelser, inkludert bipolar lidelse type I
Behandling av samtidige lidelser etter eller integrert i behandling av personlighetsforstyrrelsen
Behandling av personlighetsforstyrrelsen kan medføre større mulighet for å lykkes i behandling av samtidige lidelser som for eksempel panikkangst og posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
Depresjon og andre angstlidelser er eksempler på samtidige lidelser som i stor grad påvirkes av og samvarierer med personlighetsforstyrrelsen, og som vanligvis avtar når personlighetsforstyrrelsen behandles.
Samtidig ADHD står i en mellomstilling og må vurderes individuelt hvor vidt den bør behandles først, underveis eller etter behandling av personlighetsforstyrrelsen
Psykoterapi i gruppe eller individuelt uten bruk av manualbaserte metoder
Behandlingen karakteriseres av at:
- den er strukturert, målrettet og fokusert på personlighetsutfordringene
- pasienten deltar i utvikling av behandlingsplan og i gjennomføring av behandlingen
- behandler er aktiv, utforskende og bekreftende
- behandler bistår med å koble pasientens følelser til hendelser og handlinger i hverdagen
Behandlere er fortrinnsvis tilknyttet et lokalt team der det er mulig å drøfte både behandlingsforløp til pasientene og behandlernes egne reaksjoner. For behandlere som jobber i små behandlingsenheter eller er avtalespesialister, kan faglig samarbeid og veiledningsgrupper etableres på tvers av virksomheter. All veiledning og drøfting skal skje i henhold til reglene om taushetsplikt, jf. helsepersonelloven § 21 (lovdata.no).
Strukturerte manualbaserte psykoterapimetoder
Internasjonalt er de vanligste psykoterapimetodene for behandling av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelser Dialektisk adferdsterapi (Dialectical behavior therapy, DBT), mentaliseringsbasert terapi (MBT), skjematerapi (ST) og overføringsfokusert terapi (TFT). Disse er vurdert som like effektive behandlingsmetoder og mer effektive enn vanlig behandling (TAU) (Storebø et al., 2020; Crotty et al., 2023; Setkowski et al., 2023).
Stepps and Stairways – Systems Training for Emotional Predictability and Problemsolving (STEPPS) er en annen psykoterapimetode som også har vist bedre effekt enn vanlig behandling (TAU) (Crotty et al., 2023).
Metodene over kjennetegnes av:
- Kombinasjon av individuelle samtaler og grupper
- Psykoedukasjon om lidelsen og behandlingsmetoden
- Varighet (½ år) 1 til 3 år
- Behandlerne har spesifikk opplæring om lidelsen og terapimetoden
- Behandlerne arbeider i team og har regelmessig veiledning
- Behandlingen evalueres underveis
- Fokus på konkrete hendelser i hverdagen
- Ulike metoder for følelsesregulering
Strukturerte manualbaserte psykoterapimetoder med individuell behandling
General Psyciatric Management (GPM)(appi.org) og Structural Clinical Management (SCM)( academic.oup.com) er metoder for individuell behandling. Metodene baserer seg på retningslinjer for behandling av personlighetsforstyrrelser fra The American Psychiatric Association (APA) og National Institute for Health and Care Excellence (NICE).
Metodene krever kortere opplæring og er lettere å tilrettelegge for den enkelte pasient.
Disse har foreløpig ikke tilgjengelige manualer og opplæring på norsk.
Psykososiale tiltak
Basert på kartleggingen som ble gjort som en del av utredningen, avtales tiltak i samarbeid med pasienten. Det kan være tiltak i tilknytning til:
- skole, utdanning eller arbeid
- familiesituasjonen
- bosituasjon og økonomi
- aktiviteter, venner og annet sosialt nettverk
Overgang fra psykisk helsevern for barn og unge til psykisk helsevern for voksne
Ved behov for videreføring av behandling i psykisk helsevern for voksne, starter planleggingen tidlig nok til at overgangen blir trygg. Se Nasjonalt pasientforløp psykisk lidelse barn og unge. I kapitlet om behandling finnes punktet Planlegg overgang til psykisk helsevern for voksne eller TSB.
Utarbeidelse av kriseplan/sikkerhetsplan for pasienter med gjentatte emosjonelle kriser
Hvis pasienten har en kriseplan/sikkerhetsplan, gjennomgås den og vurderes for endringer basert på erfaringer som er gjort i etterkant av utarbeidelsen. Når pasienten ikke har en kriseplan/sikkerhetsplan og pasienten samtykker til utarbeidelse, eller ber om en slik plan, utarbeides planen sammen med pasienten og foreldre, andre med foreldreansvar eller ev. pårørende.
Planen utarbeides i tidlig fase av behandlingen. Ved behov oppdateres den underveis i forløpet og før utskrivning.
Involvering og samarbeid med foreldre, andre med foreldreansvar og pårørende
Foreldre eller andre med foreldreansvar for pasienter under 18 år involveres i vurdering av behandligstilbudet i tråd med gjeldende regelverk. Hvis barnevernet har overtatt omsorgen, involveres de som har den daglige omsorgen, jf. barnevernsloven § 4-2 eller 5-1. Se nærmere beskrivelser i Nasjonalt pasientforløp psykisk lidelse barn og unge.
For voksne pasienter involveres pårørende eller andre nærstående som pasienten ønsker med i samarbeidet, se Pårørendeveilederen.
Hvis pasienten har mindreårige barn eller mindreårige søsken, kartlegges og ivaretas barnas behov for informasjon og oppfølging. Dette følger av helsepersonelloven § 10a (lovdata.no), og er omtalt i helsepersonelloven med kommentarer og pårørendeveilederen.
Informasjon kan gis om kurs som er utviklet for nærstående som har et familiemedlem med personlighetsforstyrrelse:
Kurset Hva er en personlighetsforstyrrelse (oslo-universitetssykehus.no) gir grunnleggende forståelse av hvordan opplevelser av seg selv, andre og omverden kan gjøre det vanskelig å fungere i hverdagen. I tillegg gis informasjon om hvordan disse utfordringene kan variere i uttrykk og alvorlighetsgrad.
I tillegg er det tilgjengelig tre ulike videoer om:
Evaluering etter gjennomgått krise og hva som utløste den
Deltakere:
- minimum pasient og behandler som har kontakt med pasienten over tid
- hvis mulig, og pasienten ønsker det, eller det er nødvendig for å ivareta foreldreansvaret, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 (lovdata.no), inkluderes andre som har vært involvert i krisen eller er nevnt i kriseplanen/sikkerhetsplanen.
Innhold i evalueringen:
- vurdering av virkning av anvendte mestringsstrategier som er nevnt i kriseplanen/sikkerhetsplanen
- vurdering av eventuelle endringer i legemiddelbehandling igangsatt ved akutt krise (lenke)
- har krisen medført behov for endring i pågående behandling eller oppfølging?
- er det behov for oppdatering av kriseplanen/sikkerhetsplanen?
- informasjon til de som er nevnt i planen avtales
Evaluering av behandling
Evaluering av behandlingen gjøres i henhold til Nasjonale pasientforløp psykiske lidelser voksne eller psykisk lidelser barn og unge med følgende tilpasning ved personlighetsforstyrrelser:
- Hver 3. måned evalueres om behandlingen følger behandlingsplanen.
- Resultater av behandlingen når det gjelder symptomer, personlighetsfungering og sosial funksjon er det vanligvis ikke hensiktsmessig å evaluere hyppigere enn hver 6. måned.
Behandling og oppfølging i kommunen
Nasjonal veileder for psykisk helsearbeid for barn og unge beskriver et helhetlig og samordnet psykisk helsearbeid for barn og unge, fra helsefremmende og forebyggende arbeid til oppfølging, behandling og samhandling om barn og unge som står i fare for, eller har utviklet, psykiske plager av ulik alvorlighetsgrad. Anbefalingen omhandler helse- og omsorgstjenestenes ansvar og oppgaver samt samhandling på tvers av tjenester, nivåer og sektorer.
Nasjonal veileder for psykisk helse og rusarbeid for voksne omhandler helse- og omsorgstjenester til brukere eller pasienter over 18 år med psykisk med helse- eller rusmiddelproblemer, som oppholder seg i kommunen. I veilederens kapittel Bakgrunn, metode og prosess, punktet Omfang og avgrensning, omtales følgende: "Unge opptil 25 år som mottar ettervern fra barnevernet og elever i videregående opplæring ut det skoleåret de fyller 24 år, omfattes av Nasjonal veileder for psykisk helsearbeid for barn og unge." Videre omtales at det vil være en individuell vurdering av alvorlighet, vurdert nytte og tilgjengelige ressurser som legges til grunn i valget av hvilken veileder som følges for denne aldersgruppen.