Se også: Generelle betraktninger rundt fastlegens rolle i norsk kreftomsorg
Fastlegens rolle i forebygging av lungekreft
Fastlegene må kjenne til forekomst av og risikofaktorer for lungekreft, mesoteliom og thymom.
Forekomst og risikofaktorer: Se kapitlet Epidemiologi.
Arvelighet: Det er ingen kjent arvelighet for lungekreft.
Livsstilsfaktorer: Røyking er den viktigste årsak til lungekreft. Det er en klar sammenheng mellom risiko for lungekreft og mengde konsumert tobakk regnet ut fra antall «pakkeår»: 1 «pakkeår» tilsvarer 20 sigaretter daglig i 1 år. Økende alder gir økt risiko, men lungekreft kan forekomme også i de yngste aldersklasser. Lungekreft kan oppstå mange år etter at pasienten har sluttet å røyke.
Fastlegenes viktigste innsats i forebygging av lungekreft er å informere pasienter om risiko knyttet til røyking, motivere til røykeslutt og jobbe med røyke-avvenning overfor pasientene.
Miljøfaktorer: Ca 20 % av alle lungekrefttilfellene i Norge kan tilskrives yrkesmessig eksposisjon, selv etter korrigering for røykevaner (Haldorsen et al., 2004). Fastlegene må ha en særlig årvåkenhet knyttet til pasienter som kan være eksponert for lungekreftfremkallende stoffer som asbest, radon og nikkel.
Andre risikofaktorer: ca 10 % av lungekreft oppstår hos aldri-røykere.
Fastlegens rolle i diagnostikk og henvisning til pakkeforløp ved lungekreft
Lungekreft kan debutere på ulike måter og i alle aldre. Ingen symptomer peker alene entydig mot lungekreft. Alle symptomene hos lungekreftpasienter kan også forekomme ved andre sykdommer. Mistanke bygger på en samlet vurdering hvor alder, røyke- og yrkesanamnese sett i sammenheng med pasientens symptomer avgjør om tilstanden krever videre utredning. Følgende symptomer gir mistanke om lungekreft og skal lede til rekvirering av CT toraks (ev. rtg toraks front og side):
- Hemoptyse og/eller
- Noen av følgende uforklarlige og vedvarende (over 3 uker) symptomer: Hoste, bryst-/skuldersmerter, dyspne, heshet. Tilsvarende vil endrede symptomer hos pasienter med kroniske lungesykdommer også kunne reise mistanke.
Det må i henvisning til bildediagnostikk opplyses om eventuelle risikofaktorer og at det er mistanke om kreft.
CT toraks tas uten opphold ved klinisk mistanke om lungekreft, selv om ev. rtg toraks er normalt.
Ved rekvirering av CT på bakgrunn av klinisk mistanke om lungekreft, bør undersøkelsen gjøres innen 2 uker. Dersom private institutt ikke tilbyr denne tidsrammen, bør henvisning sendes til nærmeste utredende sykehus. Rtg toraks med funn skal lede til direkte konvertering til CT-undersøkelse, uten at ny rekvisisjon sendes. Malignitetssuspekte funn på CT skal lede til direkte overføring av bilder til nærmeste utredende sykehus, med kopi av svar til fastlege. Fastlegen må informere pasienten om kreftmistanke i forkant av undersøkelsen og om svar når det foreligger, og ev. henvise inn i pakkeforløp.
Begrunnet mistanke om lungekreft oppstår når:
- Røntgen eller CT toraks viser malignitetssuspekt forandring i lunge, inklusiv ensidig pleuravæske og vedvarende lungefortetninger
- Biopsi tyder på at det foreligger kreftsykdom med primært utgangspunkt i lungen
Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for lungekreft. Det skal fremgå tydelig i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.
Henvisningen må også inneholde andre relevante opplysninger, som f.eks. bruk av blodfortynnende medikamenter, vesentlig komorbiditet og funksjonsnivå.
Diagnoseveilederen i Pakkeforløp for lungekreft
Noen av sykdomspresentasjonene kommer som akutte medisinske problemstillinger. Det er derfor viktig å kjenne til alarmsymptomer knyttet til alvorlige komplikasjoner ved lungekreft som skal føre til øyeblikkelig hjelp innleggelse: De fire vanligste alvorlige komplikasjonene er:
- Kompresjon av vena cava superior (VCSS), Stokes krage
- Kompresjon av sentrale luftveier
- Tverrsnittslesjon av ryggmargen
- Hyperkalsemi
Se også kapittel 14: Komplikasjoner ved lungekreft og øyeblikkelig hjelp-situasjoner
Fastlegens rolle for lungekreftpasienter som mottar tumorrettet behandling
Fastlegens rolle i denne fasen vil variere, alt etter pasientens kliniske situasjon, livssituasjon og avstand til sykehus. Fastlegen bør være tilgjengelig for å bistå i oppfølging av behandlingen der det er hensiktsmessig for pasienten, og må kommunisere med sykehuset når fastlegen har intervenert i behandlingen.
Fastlegen kan være en støtte og behandle angst, depresjon og andre psykiske plager. Fastlegen kan også bidra til å ivareta berørte familiemedlemmer, og samarbeide med hjemmetjeneste og sykehus der dette er aktuelt. Legen som stiller indikasjon for sykemelding, resepter og videre henvisninger og undersøkelser, gjør dette arbeidet. For pasienter som behandles langvarig (>8 uker) på sykehus/poliklinisk og hos fastlege parallelt, ivaretas sykemelding av fastlege når dette er hensiktsmessig for pasienten. I forbindelse med behandling på sykehus, f. eks. innleggelser og operasjoner, skriver sykehuslegen sykemelding – om nødvendig helt fram til første kontroll hos fastlege. Tidspunkt for kontrollen angis i epikrisen. Pasienten får ansvar for å bestille kontrolltimen.
Epikrisen skal gi informasjon om mulige bivirkninger og komplikasjoner som fastlegen bør være oppmerksom på. Spesielt er dette viktig under og etter immunterapi.
Vurdering av førerkort gjøres i samråd med spesialist og etter retningslinjer gitt i førerkortforskriften. Vær spesielt oppmerksom på hjernemetastaser og bruk av smertestillende og beroligende medikamenter/sovemedisin.
Fastlegens rolle for pasienter som er i kontrollopplegg etter lungekreftbehandling
Handlingsprogrammet anbefaler at kontroll etter lungekreft skjer i regi av spesialisthelsetjenesten.
Se også kapittel 7.6 og kapittel 9.4.
Fastlegene vil med stor sannsynlighet ha kontakt med pasienten i denne tiden, dels på grunn av henvendelser for annen sykdom, dels på grunn av plager og spørsmål som angår kreftsykdommen.
Se også generell informasjon om fastlegens rolle ved kreft.
Fastlegens rolle for pasienter som har avsluttet oppfølging for lungekreft på sykehus
Kontroll i sykehus etter lungekreftbehandling skjer gjennom flere år. Fordi lungekreft har høy mortalitet, er det få lungekreftpasienter som blir kreftfrie og avslutter oppfølging i spesialisthelsetjenesten. For de pasientene det gjelder, er fastlegen imidlertid viktig i videre medisinsk oppfølging, blant annet ved å
- Behandle eventuell KOLS
- Motivere/opprettholde motivasjon for røykestopp.
- Behandle smerter etter lungekirurgi
- Behandle infeksjoner.
- Følge opp senskader etter behandling (blant annet nevropati), utmattelse og andre senplager.
- Følge opp med pneumokokk-, korona- og influensavaksine. RS- og varicella zoster-vaksine bør også vurderes.
- Disse vaksinene gis etter Folkehelseinstituttets anbefalinger. Influensa- og koronavaksine kan gis under cellegiftbehandling, men bør trolig settes siste uken før ny cellegift-infusjon for å unngå nadir-perioden. Pneumokokkvaksine (Pneumovax settes hvert 6. år, Prevenar20 varer livslangt), og bør for å få maksimal effekt settes før eller etter en periode med cellegiftbehandling. Utfra foreliggende data kan vaksinering gjøres med vanlig effekt, og uten mer bivirkninger, samtidig med pågående immunterapi (Wijn et al., 2018)
- Bistå i rehabilitering og oppmuntre til egentrening.
- Bistå med eventuell sykemelding/friskmeldingsprosess.
- Fange opp symptom på tilbakefall og/eller spredning og henvise til nytt pakkeforløp
Mange lungekreftpasienter avslutter aktiv behandling og kontroll på sykehus fordi sykdommen har kommet over i palliativ fase. Se kapittel 15.
Fastlegens rolle for overlevere etter lungekreft
Lungekreft har høy mortalitet og høy residivrate. De fleste residiv kommer innen fire år etter behandlingen, med en topp etter 9 mndr og ved slutten av andre og fjerde år, men om lag 10 % av residivene kommer opptil fem år eller senere. Det er også en viss risiko for utvikling av ny, primær lungekreft. Dette medfører at overlevere etter lungekreftbehandling, i tillegg til senfølger av behandling, må leve med en betydelig øket risiko for tilbakefall og/eller spredning av lungekreft.
De vanligste senfølger av lungekreftbehandling er dyspné og redusert lungefunksjon etter kirurgi, smerter i brystkassen, parestesier etter cellegiftbehandling og asteni. Fastlegen må behandle og følge opp disse.
Lenke til senkomplikasjoner: Seneffekter etter kreftbehandling (PDF) og Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)
Fastlegens rolle ved tilbakefall og spredning av lungekreft
Rehenvise til pakkeforløp. Samme symptomer som førstegangs – presentasjon.
Se også kapittel 6.2.
Fastlegens håndtering tilpasses pasientens situasjon i kreftforløpet: For pasienter som er under oppfølging på sykehus, kontaktes avdelingen der oppfølgingen foregår. Dersom pasienten har avsluttet oppfølging på sykehus, henvises til nytt pakkeforløp.
Fastlegens arbeid med palliasjon og omsorg ved livets slutt for lungekreftpasienter
Mange lungekreftpasienter har langt fremskreden kreftsykdom når diagnosen stilles. Om lag 70 % av alle pasienter med lungekreft blir diagnostisert i et sykdomsstadium der kurativ behandling ikke er mulig, enten på grunn av stadium IV (40 %) eller i tidligere stadier med negative prognostiske faktorer (30 %). Dette betyr at mange lungekreftpasienter dør av sin kreftsykdom, og mange gjennomgår en palliativ fase av ulik varighet i sykdommen. I denne fasen mottar mange pasienter behandling på sykehus, dels for symptomlindring, dels for livsforlengelse og dels på grunn av livstruende komplikasjoner. Oppfølging fra palliativt team på lokalsykehus anbefales, fastlege kan henvise dersom det ikke er gjort fra spesialist. Parallelt følges pasientene av fastlege og øvrig kommunehelsetjeneste.
Se også kapittel 15.
Palliasjon og omsorg ved livets slutt for lungekreftpasienter må for øvrig tilpasses den enkeltes kliniske situasjon og hva som er størst utfordring. Dyspné og respirasjonssvikt kan være utfordrende å lindre på en god måte.
Helsedirektoratet har publisert nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase.
Lenke til legemiddelhandboka (legemiddelhandboka.no).