Tiltak ved svelgevansker
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Slagrammede med svelgevansker bør få tilpasset mat og drikke, sitte stødig og ha tilsyn og instruksjon.
SIGN: D4
PEG-sonde anbefales ved behov for sondeernæring i mer enn 3-4 uker.
SIGN: A1a
Det finnes noen holdepunkter for at modifikasjon (oftest fortykning) av mat og drikke, optimal sittestilling og opplæring i svelgeteknikker og/eller ulike treningsopplegg for svelgemuskulaturen kan være til nytte [135] (SIGN:1b), men studiene er små og resultatene spriker slik at noen klare anbefalinger er ikke mulig å gi. Kliniske observasjoner [138];[209] og erfaringer er derfor hovedgrunnlaget for anbefalingene om tiltak ved svelgevansker.
Overlevelse bedres litt ved tidlig bruk (første uken) av nasogastrisk ernæringssonde hos akutte slagpasienter med svelgevansker [492];[494] (SIGN:1b). Dette er i samsvar med studier som viser at sondeernæring øker energi- og næringsstoffinntaket, og komplikasjonsrisiko og dødelighet reduseres generelt hos sykehuspasienter som allerede er underernært [493]. Se også Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (Helsedirektoratet).
Ved langvarig behov for sondeernæring, dvs. mer enn 3-4 uker, kan sonde via percutan endoskopisk gastrostomi (PEG) gi mindre ubehag i svelget, og også lavere risiko for aspirasjon [492]. Tidlig innsetting av PEG-sonde er imidlertid ikke gunstig og synes å kunne gi en tendens til økt dødelighet og funksjonshemning [174].
491. Deborah JC Ramsey, David G Smithard, Lalit Kalra. Early assessments of dysphagia and aspiration risk in acute stroke patients. Stroke. 2003. 34. 1252-1257.
492. J Clarke, G Cranswick, MS Dennis, R Flaig. Routine oral nutritional supplementation for stroke patients in hospital (FOOD): a multicentre randomised controlled trial. The Lancet. 2005. 365. 755.
493. Anne C. Milne, Jan Potter, Alison Avenell. Protein and energy supplementation in elderly people at risk from malnutrition. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2005. http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD003288.pub2. 10.1002/14651858.CD003288.pub2.
209. Lena Lande Wekre, Kjersti Vardeberg, Annette Holth Skogan. Lærebok i rehabilitering. Når livet blir annerledes. Fagbokforlaget, Bergen. 2004.
494. Rebecca J Stratton, Ceri J Green, Marinos Elia. Disease-related malnutrition: an evidence-based approach to treatment. 2003.
174. FOOD Trial Collaboration. Effect of timing and method of enteral tube feeding for dysphagic stroke patients (FOOD): a multicentre randomised controlled trial. The Lancet. 2005. 365. 764-772.
181. Rosemary Martino, Norine Foley, Sanjit Bhogal, Nicholas Diamant, Mark Speechley, Robert Teasell. Dysphagia after stroke. stroke. 2005. 36. 2756-2763.
135. PM Bath, FJ Bath, DG Smithard. Interventions for dysphagia in acute stroke. Cochrane Library. Issue 2. 2000.
138. Liv Rugås, AF Rasmussen, LB Presberg, G Opsahl. Svelgetesting hindrer dødsfall. Sykepleien. 2005. 93. 66-7.
Helsedirektoratet (2017). Tiltak ved svelgevansker [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 21. desember 2017, lest 15. april 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/svelgevansker-ernaering-og-eliminasjon/tiltak-ved-svelgevansker