Kartlegging av vekt og ernæring hos slagrammede
Anbefalingen er gradert med SIGN-systemet, som nå er utgått. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår".
Pasienten bør veies hver uke, til samme tid og på den samme vekten. Ved fare for underernæring bør inntak av mat og drikke registreres og ernæringsstatus vurderes. Henvisning til klinisk ernæringsfysiolog bør vurderes. **
Helsedirektoratet har utgitt nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Denne retningslinjen gir anbefalinger som også gjelder for slagrammede (se lenke til Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring).
Klinisk undersøkelse, blodprøver, BMI, kostanamnese, registrering av mat og drikke, samt generelle funksjonsvurderinger i forhold til å mestre daglige gjøremål (ADL) med f.eks. Barthel Index [499] eller enkel kognitiv screening med Mini Mental Status Test (MMS) er viktige vurderinger i forhold til helsetilstand. Stabil vekt over tid er en god indikator på at pasienten får i seg riktig mengde næring [209]. Det er viktig at indikasjoner er til stede før man setter i gang aktiv ernæringsbehandling, slik at det er de pasientene med behov for ekstra tilskudd, pr. os, i.v. eller via sonde, som får dette [494];634.
Mennesker som står i fare for underernæring, inkludert de som er rammet av svelgevansker, kan ha nytte av vurdering hos klinisk ernæringsfysiolog [492].
Slagrammede er spesielt utsatt for underernæring på grunn av svelgevansker, kognitive eller psykiske vansker. Andelen pasienter som blir underernært etter hjerneslag varierer mellom 8-34 % (626). 8-16 % av akutte slagpasienter er underernærte (BMI <22) [495];[496];[497].
Pasienter med risiko for underernæring bør følges opp med kostregistrering og ev. supplement med høykalorikost. Det er ikke vist at ernæringstilskudd er nyttig for alle akutte slagpasienter, kun til underernærte pasienter [493]:[492](SIGN: 1a).
Tilstrekkelig næringstilførsel er avgjørende for optimal rehabilitering. Underernæring fører til tap av muskelmasse, energi og kroppsvev, noe som igjen kan føre til mentale forandringer som depresjon, tretthet, forvirring og engstelse [495];[496].
Mennesker som står i fare for underernæring, inkludert de som er rammet av svelgevansker, kan ha nytte av vurdering hos klinisk ernæringsfysiolog [492].
492. J Clarke, G Cranswick, MS Dennis, R Flaig. Routine oral nutritional supplementation for stroke patients in hospital (FOOD): a multicentre randomised controlled trial. The Lancet. 2005. 365. 755.
209. Lena Lande Wekre, Kjersti Vardeberg, Annette Holth Skogan. Lærebok i rehabilitering. Når livet blir annerledes. Fagbokforlaget, Bergen. 2004.
494. Rebecca J Stratton, Ceri J Green, Marinos Elia. Disease-related malnutrition: an evidence-based approach to treatment. 2003.
495. FOOD Trial Collaboration. Poor nutritional status on admission predicts poor outcomes after stroke. Stroke. 2003. 34. 1450-1456.
496. James P Davis, Andrew A Wong, Philip J Schluter, Robert D Henderson, John D O’Sullivan. Impact of premorbid undernutrition on outcome in stroke patients. Stroke. 2004. 35. 1930-1934.
174. FOOD Trial Collaboration. Effect of timing and method of enteral tube feeding for dysphagic stroke patients (FOOD): a multicentre randomised controlled trial. The Lancet. 2005. 365. 764-772.
497. SE Gariballa. Malnutrition in hospitalized elderly patients: when does it matter?. Clinical nutrition. 2001. 20. 487-491.
498. Anne C Milne, Alison Avenell, Jan Potter. Meta-analysis: protein and energy supplementation in older people. Annals of internal medicine. 2006. 144. 37-48.
499. FL Mahoney. BDW, Functional evaluation: the Bartel Index. Md State Med J. 1965.