Boligtilpasning etter hjerneslag
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Vurdering av behovet for boligtilrettelegging bør starte i tidlig fase etter hjerneslaget.
SIGN: D4 og **
Personer med betydelig varig eller langvarig funksjonssvikt etter hjerneslag kan ha behov for boligtilrettelegging, kompenserende tiltak og andre tiltak i hjemmet. Omfattende boligendringer eller skifte av bolig tar tid. Derfor bør det gjennomføres en kartlegging av bolig og bosituasjon tidlig hos pasienter hvor motorikk/mobilitet og/eller kognitiv funksjonsevne er vesentlig redusert.
Omfattende endringer i bolig bør ikke skje før det er gjennomført en prognosevurdering som indikerer at pasienten har mulighet til å nå et funksjonsnivå som gjør at hun / han kan mestre å bo i egen bolig.
Aktuelle aktører i forbindelse med boligtilpasninger er spesialisthelsetjenesten (ergoterapeut, sosionom, ambulant team), koordinerende enhet og rehabiliteringstjenesten i kommunene, NAV Hjelpemiddelsentralen, NAV-kontoret i kommunen, boligkontoret i kommunen, Husbanken m.fl.
Indikasjoner på behov for tilrettelegging av bolig kan være:
- Avhengighet av hjelpemidler for forflytning, spesielt rullestol/elektrisk rullestol
- Kognitive vansker
- Adkomst til eller forflytning innenfor boligen innebærer bruk av trapper
- Inngang/oppholdsrom og bad/soverom befinner seg på ulike plan
- Badet inneholder badekar eller er for lite
- Dører/dørterskler hindrer mobilitet
Alle indikasjoner forsterkes dersom den slagrammede bor alene (SIGN: D4).
Helsedirektoratet (2017). Boligtilpasning etter hjerneslag [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 21. desember 2017, lest 16. april 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/aktivitet-og-deltagelse/boligtilpasning-etter-hjerneslag