Syn: Syn bør inngå i helsesamtalen på 1. og 8. trinn, og målrettet undersøkelse av visus bør gjøres på vide indikasjoner
Syn bør inngå i helsesamtalen både på 1. trinn (skolestartundersøkelsen) og på 8. trinn.
En målrettet undersøkelse av visus (skarpsyn) bør gjøres på vide indikasjoner på alle klassetrinn. Undersøkelsen gjennomføres på enkeltelever etter henvendelse fra eleven selv, foreldre, lærer, eller det fremkommer under helsesamtalen. Hensikten med undersøkelsen er å bekrefte eventuell nedsatt visus. Tjenesten bør ha spesiell oppmerksomhet på å tilby visusundersøkelse til:
- barn av asylsøkere, emigranter og flyktninger som ikke kan dokumentere gjennomført synsundersøkelse
- barn med hørselshemning eller andre funksjonshemninger
- barn som har lesevansker.
Henvisning etter å ha gjennomført en målrettet visusundersøkelse:
- ved mistanke om synsnedsettelse pga. øyesykdom eller annen sykdom skal eleven henvises til øyelege eller spesialisthelsetjenesten. Se også: Prioriteringsveileder øyesykdommer
- for øvrig ved tvil om elevens syn, henvises enten til optiker eller øyelege eller ortoptist.
Kopi av henvisning sendes til elevens fastlege, se anbefaling Fastlege.
Opplysningene om barnets syn og visus og type synstavle skal dokumenteres i elektronisk pasientjournal (EPJ), jf. Helsepersonelloven, §§ 39 og 40 (lovdata.no).
Målrettet undersøkelse av visus gjøres på vide indikasjoner
Visusundersøkelse utføres etter henvendelse fra eleven selv, foreldre, lærer, eller at behovet fremkommer under helsesamtalen på 1. eller 8. trinn.
Eksempel på symptomer og plager:
- skjeler av og til eller konstant
- unormal hodestilling
- myser
- gnir seg eller tar seg ofte til øynene
- kniper eller dekker til ett øye når han/hun skal lese
- rapporterer om dobbeltsyn
- problemer med å se på tavla, setter seg gjerne nærmere
- rapporterer uklart syn ved lengre tids nærarbeid
- blir fort trett av synskrevende arbeid og unngår å lese eller arbeide på nært hold
- lese- og/eller skrivevansker
- ofte hodepine
- oppmerksomhet- og/eller konsentrasjonsvansker
- motoriske vansker: Oppfører seg klumsete, dunker stadig bort i dørkarmer e.l.
- vansker med avstandsbedømmelse, for eksempel problemer med å ta imot ball
- eleven har ikke forventet faglig fremgang
- eleven viser endret adferd.
Synstavle og krav til visus:
- synstavle tilpasset elevens funksjonsnivå. Hvis eleven kan bokstaver, benyttes bokstavtavler bygget opp etter logMAR prinsippet, for eksempel Lea bokstavtavle. Ellers kan Lea-tavle med symboler benyttes
- krav til visus – minimum tre påfølgende riktige svar på linjen som tilsvarer visus 1,0.
Gjennomføring av visusundersøkelse:
- synstavlen skal holdes på avstanden angitt for tavlen som brukes, i høyde med elevens øyne
- dokumenter hvilken synstavle som benyttes
- undersøkelsen bør utføres med egnet belysning (400-600 lux)
- god generell indirekte belysning i rommet uten gjenskinn i tavlen eller at eleven blir blendet
- hvert øye skal undersøkes for seg.
For å undersøke det høyre øyet, dekkes venstre øye helt. Bruk okklusjonslapp eller spesielle okklusjonsbriller. Unngå at eleven dekker øyet med hendene
- begynn på toppen av tavlen på høyre side. La eleven identifisere den siste figuren/bokstaven på hver linje nedover
- når eleven ikke lenger klarer å identifisere siste figur/bokstav på linjen, la eleven «lese» bortover den linjen som er på raden ovenfor, fra venstre til høyre
- fortsett med å be eleven «lese» hver figur/bokstav på hver linje nedover – eller på linjen ovenfor dersom eleven ikke klarer tre påfølgende riktige figurer/bokstav
- eleven testes til en ikke kan se noen riktige figurer/bokstaver på linjen
- noter den linjen med de minste figurene som eleven klarer å lese tre påfølgende riktige figurer/bokstaver.
For å undersøke det venstre øyet, skal det høyre øyet dekkes helt. Bruk okklusjonslapp eller spesielle okklusjonsbriller:
- gjenta undersøkelsen på samme måte med det venstre øyet, begynn med første figur/bokstav på hver linje fra toppen og nedover på venstre side av tavlen.
Indikasjon for henvisning:
- hvis et eller begge øyne ser dårligere enn synskravet (som er visus 1,0)
- unormal hodestilling
- skjeler av og til eller konstant
- unormale øyebevegelser/nystagmus
- ulik pupillstørrelse
- dobbeltsyn
- problemer ved nærarbeid
- lese og/eller skrivevansker
- myser og/eller dreier på hodet under undersøkelsen
- samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelse og elevens/foreldrenes bekymring.
Henvisning etter å ha gjennomført en målrettet visusundersøkelse:
- ved mistanke om synsnedsettelse pga. øyesykdom eller annen sykdom skal eleven henvises til øyelege eller spesialisthelsetjenesten. Se også: Prioriteringsveileder øyesykdommer
- for øvrig ved tvil om elevens syn, henvises enten til optiker eller øyelege eller ortoptist.
Kopi av henvisning sendes til elevens fastlege, se anbefaling Fastlege.
Skolestartundersøkelsen på 1. trinn
Helsesykepleier/lege
Sjekk i barnets journal om det i forbindelse med fødsel har hatt risikofaktorer som burde vært fulgt opp av spesialist. Barn som ikke følges opp av spesialisthelsetjenesten bør henvises til øyelege/spesialisthelsetjenesten.
Tilby syns- og visusundersøkelse til elever som:
- Ikke har gjennomført undersøkelsen på 4 års-konsultasjonen
- Ikke kan dokumentere at det er gjort i sitt opprinnelsesland.
I helsesamtalen er følgende eksempler på spørsmål om barnets syn relevante (se også innledende liste på symptomer og plager):
- mistanke om dårlig syn, for eksempel myser, blunker ofte og tar seg ofte til øynene
- ofte hodepine
- problemer med å lese eller gjøre annet arbeid på nært hold.
Gjennomfør en visusundersøkelse hvis en eller flere av nevnte symptomer er tilstede.
Husk at uro, oppmerksomhetsvansker og endret adferd kan være relatert til synsproblematikk.
Henvisning etter å ha gjennomført en målrettet syn- og visusundersøkelse:
- ved mistanke om synsnedsettelse pga. øyesykdom eller annen sykdom skal eleven henvises til øyelege eller spesialisthelsetjenesten. Se også: Prioriteringsveileder øyesykdommer
- for øvrig ved tvil om elevens syn, henvises enten til optiker eller øyelege eller ortoptist.
Kopi av henvisning sendes til elevens fastlege, se anbefaling Fastlege.
Helsesamtalen på 8. trinn
Helsesykepleier
Tilby tilflyttet ungdom fra andre land visusundersøkelse dersom det ikke er gjennomført tidligere, se helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente.
Eksempler på spørsmål i samtalen om syn med ungdommen (se også innledende liste med eksempler på symptomer og plager):
- ofte hodepine
- myser, gnir øynene ofte
- problemer med å lese på tavlen/smartboard, eller nettbrett, PC eller gjøre annet arbeid på nært hold.
Gjennomfør en visusundersøkelse hvis en eller flere av nevnte symptomer er tilstede.
Husk at manglende forventet faglig fremgang og endret adferd kan være relatert til synsproblematikk.
Henvisning etter å ha gjennomført en målrettet visusundersøkelse:
- ved mistanke om synsnedsettelse pga. øyesykdom eller annen sykdom skal eleven henvises til øyelege eller spesialisthelsetjenesten. Se også: Prioriteringsveileder øyesykdommer
- for øvrig ved tvil om elevens syn, henvises enten til optiker eller øyelege eller ortoptist
Kopi av henvisning sendes til elevens fastlege, se anbefaling Fastlege.
Tilbud om vurdering av syn hos barn og ungdom i skolealder er i tråd med kommunens plikt til helsefremmende og forebyggende arbeid, jf. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (lovdata.no).
Anbefalingen omhandler ikke behandling. Helsesykepleier og lege har som en del av kravet til faglig forsvarlighet, plikt til å henvise pasienter videre ved behov, jf. Helsepersonelloven § 4 (lovdata.no).
Godt syn er med på å danne grunnlag for en god læresituasjon. Synsendringer kan blant annet komme til uttrykk i endrede motoriske, kognitive og emosjonelle funksjoner, herunder uro og oppmerksomhetsvansker.
Små barn er vanligvis langsynte inntil 5-6 års alder, da normal lysbrytning i øyet etableres (Schor et al., 2011; Flitcroft, 2014). Synssansen er likevel ikke ferdig utviklet før langt opp i skolealder (Kiorpes, 2016; Kiorpes, 2015; Lewis et al., 2005). Gjennom skoletiden øker også synskravene ved at elevene får stadig større arbeidsmengde, mer nærarbeid, mindre skrifttyper og mer tid foran skjermterminaler.
Erfaringsmessig har de aller fleste barn en eller annen form for brytningsfeil. De tre hovedtyper av brytningsfeil er nærsynthet, langsynthet og skjeve hornhinner. Det er på langt nær alle barn som trenger briller selv om det måles en brytningsfeil (refraksjonsfeil). Brytningsfeil som gir nedsatt syn på avstand og/eller nært bør avdekkes for å sikre en god læresituasjon. Se eksempel på symptomer og plager under fanen "Praktisk".
Skjeling og amblyopi
Skjeling kan være symptom på alvorlig øyepatologi og kan disponere for amblyopiutvikling. Amblyopi er svakt syn uten påviselig organisk årsak og forekommer hos 2-5 % av førskolebarna (Campos, 1995; Lennerstrand et al., 1995; Powell et al., 2009). Jf. Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi (helsebiblioteket.no) (2015) er amblyopi en tilstand som kan forebygges dersom den oppdages og behandles i tide. Skjeling og brytningsfeil i øynene er de to vanligste årsaker til amblyopi, se anbefaling Syn 4 år. Behandling av amblyopi er som hovedregel effektiv kun i barneårene (opp til 7-8 års alder). Imidlertid er det slik at jo tidligere amblyopien påvises og behandles, jo bedre er behandlingseffekten. I de fleste land er det etablert screeningundersøkelser av synsfunksjonen hos barn (Powell et al., 2009). Skjeling og samsynsvansker kan gi øyerelaterte lese- og skrivevansker, nedsatt utholdenhet ved nærarbeid og problemer med avstandsbedømmelse. Se under "Praktisk" - eksempler symptomer og plager.
Barn som i forbindelse med fødsel har kjente risikofaktorer eks. intrauterine infeksjoner, prematuritet, fødselsskade, hyperbilirubinemi og meningitt mm. bør hvis de ikke følges opp av spesialisthelsetjenesten henvises øyelege/spesialisthelsetjenesten.
Lese- og skrivevansker
Lese- og skrivevansker skyldes oftest andre forhold enn synsproblemer. Det bør gjøres målrettede undersøkelser og henvisninger slik at det er trygghet for at synsfunksjonen er undersøkt og behandlet når andre tiltak settes i gang (Statped, 2022).
Hodepine
Årsakene til hodepine kan være svært sammensatte. Utredning av hodepine hos barn er derfor primært fastlegens ansvar, se anbefaling fastlegen. Ukorrigert langsynthet eller skjeve hornhinner, avvik i øynenes evne til å fokusere på nært hold eller samsynsfunksjon kan også gi hodepineplager. I mange tilfeller vil derfor henvisning for videre synsundersøkelse være en del av utredningen ved hodepine hos skoleelever.
Langsynthet
De aller fleste barn er langsynte uten at dette gir barnet plager. Likevel kan nedsatt utholdenhet ved lesing og annet skolearbeid skyldes langsynthet og/eller skjeve hornhinner. Dette kan være vanskelig for eleven selv å oppdage fordi synet nødvendigvis ikke er uklart. Det er derfor viktig å spørre eleven om de ser klart ved nærarbeidet over tid (nhi.no).
Nærsynthet
Oppstår vanligvis i tenårene. Eleven vil da se uklart på avstand, kanskje myse eller trenger å gå nærmere tavlen for å se godt (nhi.no).
Synstavle
Det er et krav at synstavle tilpasses elevens funksjonsnivå. For elever som ikke kan bokstaver, benyttes LEA symboltavle. For nærmere begrunnelse, se anbefaling Syn 4 år.
Bokstavtavler som benyttes bør også være bygget opp etter logMAR prinsippet i tråd med anbefaling fra WHO (World Health Organization, 2003), for eksempel LEA eller HOTV.
For mer informasjon, se også Helsestasjon 0-5 år, kapittel Syn, hørsel og språk, anbefaling Syn og anbefaling Syn 4 år.
For svakt eller for sterkt rombelysning kan påvirke testresultatet og oppfattelsen av kontraster på LEA-tavlens symboler. Passende belysningsstyrke i arbeidsfelt kan iflg. Arbeidstilsynet være ca. 500 lux, se Arbeidstilsynets informasjon om belysning (arbeidstilsynet.no).
Arbeidstilsynet Belysning. [nettdokument]. Hentet 1. juni 2023 fra https://www.arbeidstilsynet.no/tema/utforming-av-arbeidsplassen/belysning/
Campos, E. (1995). Amblyopia. Survey of Ophthalmology, 40(1), 23-39.
Flitcroft, D. (2014). Emmetropisation and the aetiology of refractive errors. Eye, 28(2), 169-179.
Kiorpes, L. (2015). Visual development in primates: Neural mechanisms and critical periods. Developmental Neurobiology, 75(10), 1080-90.
Kiorpes, L. (2016). The Puzzle of Visual Development: Behavior and Neural Limits. Journal of Neuroscience, 36(45), 11384-11393.
Lennerstrand, G., Jakobsson, P., & Kvarnström, G. (1995). Screening for ocular dysfunction in children: approaching a common program. Acta Ophthalmologica Scandinavica. Supplement, (214), 26-38; discussion 39-40.
Lewis, T. L., & Maurer, D. (2005). Multiple sensitive periods in human visual development: evidence from visually deprived children. Developmental Psychobiology, 46(3), 163-83.
Norsk Helseinformatikk (13. september 2022). Langsynthet. [nettdokument]. nhi.no. Hentet 1. juni 2023 fra https://nhi.no/sykdommer/barn/oye/langsynthet/
Norsk Helseinformatikk (14. september 2022). Nærsynthet. [nettdokument]. nhi.no. Hentet 1. juni 2023 fra https://nhi.no/sykdommer/barn/oye/narsynthet/
Norsk oftalmologisk forening (12. januar 2018). Oftalmologi - Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi. Småbarnsoftalmologi. [nettdokument]. Hentet 12. juni 2023 fra https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/oftalmologi-nasjonal-kvalitetshandbok-for-oftalmologi/smabarnsoftalmologi/kongenitt-katarakt
Powell, C., & Hatt, S. R. (2009). Vision screening for amblyopia in childhood. Cochrane Database of Systematic Reviews, (3), CD005020.
Schor, P., Miller, D. (2011). Optics. I: Levin, L. Nilsson, S. Ver Hoeve, J. Wu, S. Kaufman, P. Alm, A. Adler's Physiology of the eye (11. utg.) Elsevier Health Sciences.
Statped (2022). Lese- og skrivevansker: Oppdage og utrede vansken. [nettdokument]. Hentet 20. juni 2023 fra https://www.statped.no/lese--og-skrivevansker/oppdage-og-utrede-vansken/#no-50078-0-
World Health Organization (WHO) (2003). Consultation on development of standards for characterization of vision loss and visual functioning Geneva: WHO, Prevention of Blindness & Deafness.
Sist faglig oppdatert: 25. juni 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2021). Syn: Syn bør inngå i helsesamtalen på 1. og 8. trinn, og målrettet undersøkelse av visus bør gjøres på vide indikasjoner [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 25. juni 2021, lest 28. september 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/skolehelsetjenesten-520-ar/helseundersokelse-og-helsesamtale/syn-syn-bor-innga-i-helsesamtalen-pa-1.og-8.trinn-og-malrettet-undersokelse-av-visus-bor-gjores-pa-vide-indikasjoner