Psykomotorisk utvikling: Foreldre bør få informasjon og veiledning om barnets psykomotoriske utvikling og fysisk aktivitet
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Helsesykepleier bør gi foreldre informasjon og veiledning om normal psykomotorisk utvikling hos barnet. I tillegg bør helsesykepleier gi veiledning om tiltak for å fremme barnets psykomotoriske utvikling og om viktigheten av at barnet er i fysisk aktivitet.
Temaene bør tas opp regelmessig på både individuelle konsultasjoner og gruppekonsultasjoner.
Helsesykepleiere skal ha kunnskap om psykomotorisk utvikling, herunder:
grov- og finmotorisk utvikling i forhold til barnets alder, herunder motorisk utvikling sett opp mot kognitiv og sosial utvikling
tegn på avvik fra normal utvikling
tiltak for å fremme aktivitet og psykomotorisk utvikling hos barnet
Dersom det oppdages at barnet avviker fra normal psykomotorisk utvikling, bør barnet undersøkes av lege og/eller fysioterapeut på helsestasjonen. Det bør også vurderes om barnet bør henvises for videre utredning.
Fysisk aktivitet hos barnet
Helsesykepleier bør gi informasjon om hvordan foreldrene kan fremme barnets psykomotoriske utvikling gjennom fysisk aktivitet.
Fysisk aktivitet for barn fra 0 til 2 år:
Foreldrene bør få informasjon om viktigheten av å gi barnet utfordringer som stimulerer til læring og psykomotorisk utvikling.
Foreldrene bør oppfordres til å la barnet:
få frihet til å bevege seg
ligge på magen, løfte hodet, vende fra mage- til ryggliggende og motsatt
bevege seg rundt på gulvet, rulle, åle, krype, klatre og hoppe
stå og gå – fra stabbende passgang til ledig diagonalgang
prøve å kaste og fange gjenstander
løpe, prøve å hoppe, trene på grunnleggende bevegelsesformer
utforske omgivelsene ved hjelp av voksne
gå på turer i nærmiljøet, i skogen, bade ute og inne, utforske terreng og underlag ved ulike årstider – snø, is, mose, røtter, gress, asfalt, strand
leke med ball, klatre opp, hoppe ned, ake
Fysisk aktivitet i for barn 2 til 5 år:
I 2-5-årsalderen får barnet større kroppsbeherskelse. Helsepersonell bør oppfordre foreldrene til å være aktive sammen med barna.
Foreldrene og barna bør sammen:
trene på å bære ting, løpe, hoppe med samlet sats, hinke og rulle
trene på balanse, rotasjon, kaste og fange gjenstander for å få kontroll på bevegelser
gi bevegelseserfaring i et variert fysisk miljø ute og inne
være med på lek og variert fysisk aktivitet
gå turer i nærmiljøet, i skogen, bade ute og inne, utforske terreng og underlag ved ulike årstider
Fysioterapeuter har en spesifikk kompetanse på betydningen av psykomotorisk utvikling/fysisk aktivitet hos sped- og småbarn. Fysioterapeutene bør delta i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjonen, for eksempel i gruppekonsultasjon ved 4 måneders alder, og i det systemrettede samarbeidet med personell i helsestasjon for å kvalitetssikre ulike temaområder og rådgivning på de ulike aldersgrupper. Det kan også arrangeres felles kompetansedager om fysisk helse for alt personell som jobber på helsestasjonen.
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Formålet med helsestasjonstjenesten er blant annet å fremme psykisk og fysisk helse og forebygge sykdommer og skader, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 1. Innholdet i helsestasjonstjenesten skal videre inneholde helseundersøkelser, rådgivning, oppfølging og henvisning ved behov og opplysningsvirksomhet, individuelt eller i grupper, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 5 bokstav a og b. Å veilede foreldre om normal psykomotorisk utvikling og viktigheten av fysisk aktivitet for å fremme psykomotorisk utvikling er sentralt i det helsefremmende og forebyggende arbeidet på helsestasjonen.
Psykomotorisk utvikling
Barnets utvikling beskrives ofte gjennom ulike faktorer som språklighet, sosial og emosjonell kompetanse, samt kognitive og motoriske ferdigheter. Dette lar seg gjøre i teorien, men i praksis er alle disse aspektene gjensidig avhengig av hverandre for at barnet skal utvikle sine aldersadekvate ferdigheter. Et barns psykomotoriske utvikling er tett sammenvevd med følelsen av å være en egen person – opplevelsen av «selvet». Denne utviklingen skjer i tett samspill med foreldre. Jo yngre barnet er, desto tettere sammenvevd er alle utviklingsprosesser. Studier viser en tydelig sammenheng mellom motorisk utvikling, kognitiv utvikling, sosial utvikling og språkutvikling. Å informere om viktigheten av bevegelse og psykomotorisk utvikling under konsultasjoner på helsestasjonen er derfor viktig for å styrke foreldrenes mestring av foreldrerollen, og dermed bidra til et godt oppvekstmiljø for barna.
Psykomotorisk utvikling er endringer som skjer over tid. Utvikling av psykomotoriske ferdigheter gjennom spedbarnsalder og barnealder, henger sammen med og påvirkes av en rekke faktorer, fra karakteristika ved barnet, til barnets sosiale kontekst. Psykomotoriske ferdigheter har betydning for deltakelse og fungering i sosiale fellesskap, lek, læring og utvikling samt for å redusere overvekt blant barn. For å fremme en best mulig motorisk og kognitiv utvikling er det viktig at ulike former for avvik oppdages så tidlig som mulig (Haywood et al., 2014).
Fysisk aktivitet
Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge (Meen, 2000; Hills et al., 2007). Gjennom erfaringslæring med kroppen utforsker barnet detaljer og kvaliteter ved bevegelser, slik som hurtighet, kraft, utholdenhet og bevegelighet (Sheets-Johnstone, 1999). Å være tilstrekkelig fysisk aktiv i oppveksten forebygger sykdommer og plager både i oppveksten og senere i livet.
Haywood, K. M.,
Getchell, N.
(2014).Life span motor development(6 utg.)Champaign, IL:Human kinetics.
Hills, A. P.,
King, N. A.,
& Armstrong, T. P.
(2007).The contribution of physical activity and sedentary behaviours to the growth and development of children and adolescents: implications for overweight and obesity.Sports Medicine,37(6), 533-45.
Meen, H. D.
(2000).Fysisk aktivitet hos barn og unge i relasjon til vekst og utvikling.Tidsskrift for Den norske legeforening,120, 2908-2914.
Sheets-Johnstone, M.
(1999).The primacy of movementAmsterdam, Netherlands:John Benjamins Publishing Company.
Helsedirektoratet (2017). Psykomotorisk utvikling: Foreldre bør få informasjon og veiledning om barnets psykomotoriske utvikling og fysisk aktivitet [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 11. november 2019, lest 07. oktober 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-05-ar/psykomotorisk-utvikling-foreldre-bor-fa-informasjon-og-veiledning-om-barnets-psykomotoriske-utvikling-og-fysisk-aktivitet