2. Organisering og kompetanse
Teamleder bør ha
- erfaring med kartlegging og/eller utredning av barn
- ledererfaring fra barnevern og/eller helsetjeneste
- erfaring med tverrfaglig arbeid og samarbeid
Teamleders oppgaver vil være å
- legge til rette for tverrfaglighet, både i kartlegging og drøfting
- bidra til at teamet kjenner hverandre og hverandres kompetanse (stabile deltakere)
- bidra til at teamet har relevant og tilgjengelig informasjon i forkant av en tverrfaglig helsekartlegging
- legge til rette for at teamet er godt forberedt og alle vet hva de skal gjøre
- vurdere behovet for tannlege, sykepleier, fysioterapeut eller annen relevant kompetanse ut ifra hvert enkelt barns behov
- sikre at kartleggingen er tilpasset det enkelte barn og at barnets ønsker lyttes til og hensyntas gjennom kartleggingen
- legge til rette for god og hensiktsmessig ressursbruk, inkludert bruk av teamets kompetanse
- bidra til at rapporten utarbeides, kvalitetssikres og oversendes barnevernstjenesten
For å sikre riktig ressursbruk og tilstrekkelig kapasitet for teamleder til å ivareta sine oppgaver og være tilgjengelig for teamet, både før og under kartleggingen og koordinere rapportskrivingen, kan det være behov for at teamleder får kontorfaglig/administrativ støtte.
Teamleder delegerer og fordeler oppgaver til andre deltakere i teamet ved behov.
Teamleder må gjøre en individuell vurdering av hvert barn når det gjelder behovet for tannlege, sykepleier eller annen kompetanse som pedagogisk-psykologisk kompetanse, fysioterapeut, kontorfaglig støtte eller annet, og hvordan denne kompetansen tilknyttes teamet. Sykepleier vil kunne bidra med gjennomgang av helsedokumentasjon, delta i undersøkelsene og i tilbakemeldingsmøter med både barnet, omsorgspersoner og aktuelle tjenester etter anbefalingene i rapporten. Teamet kan inngå samarbeidsavtale med den offentlige tannhelsetjenesten som sikrer kvalifisert personell ved behov.
Teamet har ansvar for at det utøves fleksibilitet og tilrettelegging til det som anses å være til det beste for barnet og i tråd med barnets ønsker.
Barnevernsfaglig kompetanse og rolle i forbindelse med kartlegging.
Legens kompetanse og rolle i forbindelse med undersøkelse.
Psykologens kompetanse og rolle i forbindelse med kartlegging.
Teamleder eller de(n) teamleder delegerer til i kartleggingsteamet:
- tar imot, leser og vurderer henvisningen
- innhenter eventuell ytterligere informasjon (må avklares med barnevernstjenesten)
- kontakter barnet og foreldre eller annen omsorgsperson i forkant (må avklares med barnevernstjenesten)
- forbereder kartleggingsdagen ut fra barnets og foreldrenes eller andre omsorgspersoners behov og bistår eventuelt med overnatting og/eller transport
- på kartleggingsdagen(e):
- tar imot barnet og foreldre eller annen omsorgsperson
- informerer om dagen(e), inkludert mat, lek og pauser
- kartleggingen
- avslutter dagen med barnet og foreldre eller annen omsorgsperson
- gjennomfører en tverrfaglig drøfting etter kartleggingen
- gjennomfører tilbakemeldingsmøte med:
- barnevernstjenesten
- barnet og foreldre eller andre omsorgspersoner (må avklares med barnevernstjenesten)
Alle teammedlemmer:
- setter av tid til å bli kjent med teamet
- forbereder seg til kartleggingsdagen
- deltar under selve kartleggingen
- sørger for at barnet får god informasjon, blir lyttet til og får mulighet til å medvirke gjennom hele kartleggingen
- deltar i tverrfaglig drøfting
- bidrar i rapportskriving og kvalitetssikring av rapport
Formålet med tverrfaglig helsekartlegging er å skaffe ulike instanser i barnevernet tilstrekkelig informasjon om barnet i forbindelse med valg av plasseringssted, innhold i tiltak og oppfølging, jf. Prop. 222 L (2020-2021) punkt 5.3.2 (regjeringen.no, PDF). Tilstrekkelig informasjon om barnets hjelpe- og helsebehov skal bidra til mer treffsikker hjelp og oppfølging av barn som flyttes ut av hjemmet.
Tverrfaglig helsekartlegging skal være et tverrfaglig og spesialisert andrelinjetilbud, jf. Prop. 222 L (2020-2021) punkt 6.3 (regjeringen.no, PDF). Det forutsettes derfor at spesialisthelsetjenesten bidrar med nødvendige ressurser inn i kartleggingsteamene, jf. også kravet i barnevernsloven § 1-7 (lovdata.no) om at barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige.
Det er ikke funnet forskning som har evaluert organisatoriske modeller for helsekartlegging, inkludert kompetansekrav til helsepersonell og barnevernfaglige, som utfører kartlegging av barn og unge som skal bo utenfor hjemmet (Statens beredning för medicinsk och social utvärdering, 2018).
Sluttrapporten fra utprøvingsprosjektet viser betydningen av teamlederrollen for å kunne bidra til "en kultur preget av tillit, respekt og dedikasjon. Dette krever tilstedeværelse, en viss grad av kontinuitet, fleksibilitet, og at ressursene i teamene kjenner hverandre og hverandres styrker" (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2022).
Tjenesteytere og brukere støtter dette og peker på at det er viktig for teammedlemmene med forventingsstyring og ansvarsfordeling for å kunne gjøre en god jobb og for å skape profesjonelle og trygge rammer for det aktuelle barnet under kartleggingen. Med en teamleder som har hovedansvaret for de administrative, koordinerende og praktiske oppgavene, frigjøres det tid til å skreddersy kartleggingen til det enkelte barn.
Et utvalg av tjenesteytere og brukere vektlegger at det er behov for å ha et fast team til stede under hele kartleggingen, en teamleder som sikrer informasjonsflyt, struktur og koordinering, og at barnet blir godt ivaretatt, ved at kartleggingen gjennomføres på barnets premisser.
Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet, jf. barnevernsloven § 1-4 (lovdata.no). Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.
Helsepersonellovens § 4 om forsvarlighet (lovdata.no) gjelder for helsepersonells arbeid i tverrfaglig helsekartlegging og vil også omfatte en generell plikt til å ivareta den enkeltes rett til informasjon og medvirkning.
Det følger av barnevernsloven § 1-3 (lovdata.no) at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Et viktig prinsipp for kartleggingstilbudet er derfor at det skal være så skånsomt som mulig for barnet, jf. Prop. 222 L (2020-2021) punkt 1 (regjeringen.no, PDF).
Tjenesteytere og brukere vektlegger også at teamleder og teammedlemmer sikres tilstrekkelig kapasitet slik at kartleggingen kan tilpasses det enkelte barns behov. Dette for å kunne ivareta sine oppgaver, gjennomføre kartlegginger av kvalitet og ut ifra det enkelte barn, og foreta en god tverrfaglig drøfting som konkluderer i en rapport med tydelige anbefalinger.
Tverrfaglige team kan bedre ivareta sammensatte og komplekse problemstillinger enn den enkelt fagperson, men det forutsetter gode implementeringsprosesser og strukturer (Herbert et al., 2019).
Barne- og familiedepartementet (2021). Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging) (Prop. 222 L (2020 – 2021)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-222-l-20202021/id2862099/
Barne-, ,. u. o. f. (2022). Sluttrapport for prosjektet etablering og utprøving av tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet. (versjon 2.0). Oslo: Bufdir. Hentet fra https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005577
Herbert, J. L., & Bromfield, L. (2019). Better Together? A Review of Evidence for Multi-Disciplinary Teams Responding to Physical and Sexual Child Abuse. Trauma, Violence & Abuse, 20(2), 214-228.
Statens beredning för medicinsk och social utvärdering (2018). Organisatoriska modeller för att barn och unga i familjehem och på institution ska få hälso- och sjukvård och tandvård. En systematisk litteraturöversikt och utvärdering av etiska, sociala och juridiska aspekter (SBU-rapport 289/2018). Stockholm: SBU. Hentet fra https://www.sbu.se/contentassets/1e3e2774d1564dc387930d11e0f20c47/organisatoriska_modeller_barn_unga_familjehem_institution_vard_2018.pdf
Den barnevernsfaglige i Tverrfaglig helsekartleggingsteam bør ha utdannelse på masternivå i barnevern eller barnevernsarbeid og minimum fem års relevant arbeidserfaring med barn og unge i barnevernet, inkludert erfaring med barn som bor i fosterhjem og institusjon og erfaring fra tverrfaglig arbeid.
Ved manglende rekrutering av en person med barnevernsfaglig utdannelse på masternivå og fem års relevant arbeidserfaring, kan også en person som oppfyller kompetansekravet i barnevernsloven § 15-6 første ledd (lovdata.no) benyttes.
Anbefalingen bygger på barnevernsloven § 15-6 (lovdata.no), som fra 1. januar 2031 stiller krav om barnevernfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå for å kunne utføre nærmere angitte oppgaver etter loven. Kompetansekravet er også oppfylt av personer som har relevant bachelorutdanning dersom det innen 1. januar 2031 kan dokumentere minst fire års arbeidserfaring fra barnevernet i tillegg til at det er gjennomført en barnevernfaglig eller annen relevant videreutdanning med minst 30 studiepoeng. Erfaringer fra et utvalg av tjenesteytere og brukere tilsier at den tverrfaglige helsekartleggingen er en oppgave der en barnevernsfaglig med flere års erfaring med barn som bor i fosterhjem og institusjon vil ha bedre forutsetninger for å kunne gjøre vurderinger av betydning.
Bufdir har utarbeidet faglige anbefalinger om kompetansekrav og utdanning for kommunalt barnevern (bufdir.no) som gir nærmere veiledning om innholdet i kompetansekravet og hva som bør anses som relevant kompetanse for å utføre oppgavene som nevnt i barnevernsloven § 15-3 tredje ledd.
Barn som er i målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging har ofte omfattende oppfølgingsbehov på flere livsområder (Drange et al., 2020; Kayed et al., 2015). Tiltakene kan være svært inngripende og kan få store konsekvenser. Barnevernsfaglig, som del av det tverrfaglige teamet, sørger for en helhetlig forståelse av barnets situasjon og oppfølgingsbehov. Til det kreves analytisk kompetanse, bredde i kunnskap og faglig skjønnsutøvelse, i tråd med anbefalingen og veiledning gitt i faglige anbefalinger om kompetansekrav i barnevernet (bufdir.no). Tverrfaglig samarbeid fordrer kunnskap om hvilke muligheter og rammebetingelser lovgivningen gir for et samarbeid for å finne gode løsninger på tvers av sektorer. Dette er en av de store utfordringene i arbeidet med å ivareta utsatte barn og familiers behov og interesser (Følgeevaluering av kompetansesatsingen for det kommunale barnevernet 2018-2024. Andre statusmåling (bufdir.no).
Barne-, ,. u. o. f. (2022). Faglige anbefalinger om kompetansekrav og utdanning for kommunalt barnevern Oslo: Bufdir. Hentet fra https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005577
Drange, N., Hernæs, Ø. M. (2020). Kvantitativ beskrivelse av institusjonspopulasjonen (Rapport 3/2020). (version 2). Oslo: Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. Hentet fra https://www.frisch.uio.no/publikasjoner/pdf/rapp20_03.pdf
Kayed, N. S., Jozefiak, T., Rimehaug, T., Tjelflaat, T., Brubakk, A. -., Wichstrøm, L. (2015). Resultater fra forskningsprosjektet psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner Trondheim: Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern (RKBU). Hentet fra https://www.ntnu.no/documents/10293/1263899358/Barnevernrapport_RKBU.pdf/fb0b753b-bdab-4224-b607-5bfe2f1ee32e
Oslo Economics, Agenda Kaupang, Fürst og Høverstad (2021). Følgeevaluering av kompetansesatsingen for det kommunale barnevernet 2018-2024: andre statusmåling for tiltakene veiledningsteam, dialogmøter og læringsnettverk (OE-rapport 2021-39). Oslo: Oslo Economics. Hentet fra https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005577
Legen i Tverrfaglig helsekartleggingsteam bør være spesialist i barnesykdommer og ha tilleggskompetanse i fagfeltet sosialpediatri. Barnelegen skal kartlegge barnets somatiske og psykososiale fungering.
Barnelegen skal ha erfaring med å utrede, diagnostisere og behandle et bredt spekter av somatiske lidelser, inkludert utviklingsforstyrrelser, kognitive-, sosiale- og samspillsvansker. I tillegg bør spesialisten ha erfaring med å avdekke og identifisere tegn på vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt samt vurdere betydningen av psykososiale belastninger og miljømessige utfordringer.
Når det ikke lar seg gjøre å rekruttere en spesialist i barnesykdommer med tilleggskompetanse i sosialpediatri kan teamet i stedet ha med en lege med en av disse tilleggskompetansene:
- spesialist i barnesykdommer som er ansatt ved somatisk avdeling ved et helseforetak og med regelmessig deltagelse i nettverket til det sosialpediatriske fagmiljøet
- lege i spesialisering (LIS) som nærmer seg slutten av spesialistutdanningen i barnesykdommer, forutsatt at helseforetaket tilrettelegger med avsatt tid til veiledning fra barnelege med tilleggskompetanse i sosialpediatri
Barnelegen bør
- ha kompetanse i utredning og utforming av tiltak ut ifra barnets behov
- ha forståelse for og kjennskap til klinisk rettsmedisinske prinsipper og prosedyrer
Tverrfaglig helsekartlegging skal være et tverrfaglig og spesialisert andrelinjetilbud, jf. Prop. 222 L (2020-2021) (regjeringen.no, PDF) punkt 6.3. Det forutsettes derfor at spesialisthelsetjenesten bidrar med nødvendig ressurser inn i kartleggingsteamene.
For å gjennomføre kartlegging av somatisk helse bør legen være tilknyttet enhet med ansvar for utredning og behandling av somatisk helse for å sikre faglig forankring. Ved manglende mulighet for spesialist i barnesykdommer med tilleggskompetanse i sosialpediatri bør det sikres mulighet for veiledning i sakkyndigoppdraget.
En kunnskapsoppsummering utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (Hafstad, 2021) viser at barn utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt kan ha et stort spekter av helseproblemer både av somatisk og psykisk karakter av ulik alvorlighetsgrad (Hafstad, 2021; Rueness et al., 2020).
Oppfølgingsbehovet hos barn som er i målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging, spenner fra konkret behandling for avgrensete behov, til komplekse problemer med behov for mer kompleks omsorgs- og behandling (Vinnerljung et al., 2018).
NICE anbefaler at vurdering av barnet gjøres av lege som er spesialist i barnesykdommer, som har omfattende erfaring med å utrede, diagnostisere og behandle et bredt spekter av somatiske lidelser, inkludert utviklingsforstyrrelser, kognitive-, sosiale- og samspillsvansker. I tillegg bør spesialisten ha erfaring med å avdekke og identifisere tegn på vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt samt vurdere betydningen av psykososiale belastninger og miljømessige utfordringer (National Institute for Health and Care Excellence, 2021).
Adams, J. A. (2011). Medical evaluation of suspected child sexual abuse: 2011 update. Journal of child sexual abuse, 20(5), 588-605.
Barne- og familiedepartementet (2021). Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging) (Prop. 222 L (2020 – 2021)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-222-l-20202021/id2862099/
Barne-, ,. u. o. f. (2022). Sluttrapport for prosjektet etablering og utprøving av tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet. (versjon 2.0). Oslo: Bufdir. Hentet fra https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005577
Gilbert, R., Kemp, A., Thoburn, J., Sidebotham, P., Radford, L., Glaser, D., & Macmillan, H. L. (2009). Recognising and responding to child maltreatment. Lancet, 373(9658), 167-80.
Hafstad, G. S. (2021). Kunnskapsoppsummering om helsekonsekvenser og helseeffekt (Avrop 11 2021). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/tverrfaglig-helsekartlegging/vedlegg/Vedlegg%201%20Kunnskapsoppsummering%20om%20helsekonsekvenser%20og%20helseffekter.pdf
Helsedirektoratet (28. mars 2019). Statens barnehus – medisinske undersøkelser: nasjonale faglige råd. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 18. november 2022 fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/medisinske-undersokelser-i-statens-barnehus
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (16. oktober 2018). Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner. [nettdokument]. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hentet 18. november 2022 fra https://voldsveileder.nkvts.no/
National Institute for Health and Care Excellence (2021). Looked-after children and young people (NICE guideline NG205). Manchester og London: NICE. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng205/resources/lookedafter-children-and-young-people-pdf-66143716414405
National Institute for Health and Care Excellence (2021). Looked-after children and young people: [E] Interventions and approaches to support practitioners in completing physical and mental health and wellbeing assessments (and act on findings during the care journey) for looked after children and young people: NICE guideline NG205: Evidence reviews underpinning recommendations 1.5.4 to 1.5.9, 1.5.11 to 1.5.13, and 1.9.1 to 1.9.2 Manchester og London: NICE. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng205/evidence/e-interventions-and-approaches-to-support-practitioners-in-completing-physical-and-mental-health-and-wellbeing-assessments-and-act-on-findings-during-the-care-journey-for-lookedafter-children-and-you-pdf-333471052701
Rueness, J., Augusti, E. M., Strøm, I. F., Wentzel-Larsen, T., & Myhre, M. C. (2020). Adolescent abuse victims displayed physical health complaints and trauma symptoms during post disclosure interviews. Acta Paediatrica, 109(11), 2409-2415.
Vinnerljung, B., Hjern, A. (2018). Health care in Europe for children in societal out-of-home care Stockholm: MOCHA. Hentet fra https://www.childhealthservicemodels.eu/wp-content/uploads/Mocha-report-Children-in-OHC-May-2018.pdf
Psykologene fra Bufetat og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) som deltar i tverrfaglig helsekartleggingsteam, bør være psykologspesialister. Psykologen fra psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) bør også være spesialist i barne- og ungdomspsykologi.
Som minimum bør det være en psykologspesialist fra PHBU. Denne psykologspesialisten bør ha erfaring med tverrfaglig arbeid i team, kompetanse i kartlegging og utredning og erfaring med å utforme tiltak ut fra barnets behov.
Dersom det ikke lar seg gjøre å få psykolog fra både helse og barnevern bør det som et minimum være en psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi ansatt i poliklinikk i psykisk helsevern for barn og unge for å gjennomføre tverrfaglig helsekartlegging av psykisk helse.
Ved manglende rekruttering av psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi fra PHBU, bør teamet inkludere en annen psykolog fra PHBU med følgende kompetanse:
- psykolog med annen relevant spesialitet og minimum to års veiledet praksis fra poliklinikk i psykisk helsevern for barn og unge
- psykolog med minimum to års veiledet praksis fra poliklinikk i psykisk helsevern for barn og unge
Ved manglende rekruttering av psykologspesialist fra Bufetat kan teamet bestå av psykolog med minimum to års veiledet praksis fra Bufetat og i spesialistutdanning.
Tverrfaglig helsekartlegging skal være et tverrfaglig og spesialisert andrelinjetilbud, jf. Prop. 222 L (2020-2021) (regjeringen.no, PDF) punkt 6.3. Det forutsettes derfor at spesialisthelsetjenesten bidrar med nødvendig ressurser inn i kartleggingsteamene.
Barn i barnevernet har generelt en høyere forekomst av psykiske helseutfordringer. Det anbefales derfor at vurdering av barnet gjøres av psykologspesialist. Psykologspesialister i barne- og ungdomspsykologi har omfattende erfaring med å utrede, diagnostisere og behandle et bredt spekter av psykiske lidelser, samt omfattende erfaring med å vurdere, avdekke og arbeide med faktorer som påvirker psykisk helse som vold, traumer, rus og psykososiale belastninger (Norsk psykologforening, 2020).
For å gjennomføre kartlegging av psykisk helse bør det stilles krav om at teamet har med en psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi. Dette behovet støttes av “Sluttrapport etter utprøving av tverrfaglig helsekartlegging” (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2022). Samtidig fremheves det i evalueringen at det har vært utfordrende å skaffe psykologer med den rette kompetansen.
Det anbefales også at teamet bør ha med psykologspesialist fra Bufetat, da tverrfaglig helsekartlegging er et spesialisert tilbud som kartlegger og gir anbefalinger om oppfølging av både helse- og omsorgsbehov. Behovet for to psykologer er begrunnet i at psykologer ansatt i ulike sektorer forvalter ulikt samfunnsoppdrag og deres sektortilknytning har betydning for deres kompetanse og ansvarsforhold. Ved å ha to psykologer ivaretas tverrfaglighet og de ulike samfunnsmandatene. Psykologspesialisten fra PHBU har ansvar for å kartlegge og vurdere psykisk helse og gi anbefalinger for å ivareta barnets psykiske helse. Psykologspesialisten fra Bufetat har ansvar for å kartlegge og vurdere samspill, barnets utvikling og omsorgsbehov og gi anbefalinger om tiltak i omsorgsbase, skole og fritid.
Om teamet ikke har med psykologspesialist fra Bufetat i kartleggingen, har psykologspesialist fra PHBU ansvar for å kartlegge og vurdere barnets utvikling. Den barnevernansvarlige i teamet har ansvar for å vurdere og gi anbefalinger om tiltak i omsorgsbase, skole og fritid, blant annet på bakgrunn av psykologspesialisten(e)s vurdering av barnets psykiske helse og utvikling, i tillegg til de vurderinger om barnets hjelpebehov som den barnevernsfaglige har ansvar for.
Barne- og familiedepartementet (2021). Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging) (Prop. 222 L (2020 – 2021)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-222-l-20202021/id2862099/
Barne-, ,. u. o. f. (2022). Sluttrapport for prosjektet etablering og utprøving av tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet. (versjon 2.0). Oslo: Bufdir. Hentet fra https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005577
Norsk psykologforening (12. februar 2020). Spesialiteten i barne og ungdomspsykologi: utfyllende bestemmelser for obligatorisk program i spesialiteten barne- og ungdomspsykologi. [nettdokument]. Norsk psykologforening. Hentet 14. november 2022 fra https://www.psykologforeningen.no/medlem/kurs-og-utdanning/block-forsideblokk-tosaker/spesialistutdanningen2/spesialitetene-i-psykologi/utfyllende-bestemmelser-for-spesialitetene-i-psykologi/spesialiteten-i-barne-og-ungdomspsykologi
Statens beredning för medicinsk och social utvärdering (2018). Organisatoriska modeller för att barn och unga i familjehem och på institution ska få hälso- och sjukvård och tandvård. En systematisk litteraturöversikt och utvärdering av etiska, sociala och juridiska aspekter (SBU-rapport 289/2018). Stockholm: SBU. Hentet fra https://www.sbu.se/contentassets/1e3e2774d1564dc387930d11e0f20c47/organisatoriska_modeller_barn_unga_familjehem_institution_vard_2018.pdf
Retningslinjen er utarbeidet av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Sist faglig oppdatert: 05. september 2023