5. Metode og Prosess

Denne nasjonale faglige retningslinjen for tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet er utarbeidet i samarbeid mellom Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet.

Formål

Formålet med retningslinjen er å bidra til et likeverdig og forutsigbart tilbud om tverrfaglig helsekartlegging i hele landet. Anbefalingene skal bidra til at barnevernstjenestene får tilstrekkelig informasjon om barnets hjelpe- og helsebehov, og redusere risiko for utilsiktede flyttinger og brudd i plasseringen av barnet.

Tverrfaglig helsekartlegging er et tverrfaglig spesialisert andrelinjetilbud, og er underlagt det statlige barnevernet (Bufetat).

Målgruppe

Målgruppen for retningslinjen er tjenestene som har en rolle i tilbudet tverrfaglig helsekartlegging. Det vil si ledere og ansatte i kommunal barneverntjeneste, Bufetat, kommunale helse- og omsorgstjenester, fylkeskommunal tannhelsetjeneste, og spesialisthelsetjenesten.

Retningslinjen vil også kunne være av interesse for barn og unge som kan motta tverrfaglig helsekartlegging og deres foreldre eller annen omsorgsperson som berøres av anbefalingene fra kartleggingene.

Omfang og avgrensning

Retningslinjen skal gi anbefalinger om innholdet i tverrfaglig helsekartlegging, samt hvilken kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre tverrfaglig helsekartlegging.

Anbefalingene skal gis innenfor rammene i Prop. 222 L (2020-2021) (regjeringen.no), bygge på relevant forskning, og så langt som mulig innenfor evidensbasert kunnskap, slik som erfaring fra utprøvingen av tverrfaglig helsekartlegging som startet opp i 2021.

Tverrfaglig helsekartlegging omfatter ikke utredning og behandling av psykisk og somatisk helse, men avgrenses til kartlegginger som anses nødvendig for å oppnå formålet med tilbudet, som er å skaffe ulike instanser i barnevernet tilstrekkelig informasjon om barnet i forbindelse med valg av plasseringssted, innhold i tiltak og oppfølging i barnevernet.

Rettslige rammer for tverrfaglig helsekartlegging

Bufetat kan tilby barnevernstjenesten tverrfaglig helsekartlegging av barn som flyttes ut av hjemmet, jf. barnevernsloven § 16-3 fjerde ledd, bokstav d. Bestemmelsen er formulert slik:

«Barne-, ungdoms- og familieetaten kan tilby barnevernstjenesten tverrfaglig helsekartlegging dersom barnevernstjenesten har besluttet å fremme sak for barneverns- og helsenemnda eller nemnda har truffet vedtak om plassering utenfor hjemmet etter §§ 5-1 (lovdata.no eller 6-2 (lovdata.no) eller ved vedtak om frivillig plassering etter §§ 3-2 (lovdata.no) eller 6-1 (lovdata.no)».

Stortinget har også vedtatt en bestemmelse som pålegger barnevernstjenesten en plikt til å be om tverrfaglig helsekartlegging av barn som barnevernstjenesten har besluttet at skal flytte ut av hjemmet, med mindre helsekartlegging anses åpenbart unødvendig, jf. barnevernsloven § 2-6 (lovdata.no). Det er usikkert når denne bestemmelsen vil tre i kraft. Bestemmelsen er formulert slik:

Når barnevernstjenesten har besluttet å fremme sak for barneverns- og helsenemnda etter §§ 5-1 eller 6-2 eller har truffet vedtak om frivillig plassering etter §§ 3-2 eller 6-1, skal den anmode barne-, ungdoms- og familieetaten om tverrfaglig helsekartlegging etter § 16-3 fjerde ledd bokstav d.

Barnevernstjenesten kan unnlate anmodning etter første ledd dersom helsekartlegging anses åpenbart unødvendig.

Er det vedtatt omsorgsovertakelse etter § 5-1 eller besluttet å fremme sak om dette for nemnda, skal kartleggingen gjennomføres etter at barnet er flyttet ut av hjemmet.

En tverrfaglig helsekartlegging kan bare gjennomføres med samtykke fra barnets foreldre. Barnevernstjenesten kan samtykke til helsekartleggingen dersom det er truffet vedtak etter § 4-2 eller § 5-1. Har barnet fylt 15 år, er barnets samtykke tilstrekkelig.

Kartleggingsteamene skal inneha spesialisert kompetanse innenfor helse og barnevern. De regionale helseforetakene er forutsatt forpliktet gjennom styringslinjen til å bidra med nødvendige ressurser inn i kartleggingsteamene. Bufetat sørger for nødvendig spesialisert barnevernfaglig kompetanse inn i teamene.

Helsepersonell som deltar i teamet, må utføre sitt arbeid i tråd med kravene til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4. Det barnevernfaglige personellet må på sin side arbeide innenfor rammene av forsvarlighetskravet i barnevernsloven § 1-7 (lovdata.no).

Helsepersonellets sakkyndigrolle

Helsepersonell som utfører tverrfaglig helsekartlegging, er å anse som sakkyndig jf. Prop. 222 L (2020-2021) punkt 6.3.2 (regjeringen.no). Når helsepersonell opptrer som sakkyndige, er det oppdragsgiveren som bestemmer formålet med vurderingene den sakkyndige skal gjøre. Den sakkyndiges oppgaver er ikke å anse som helsehjelp, og det foreligger dermed ikke et tosidig behandler-pasientforhold.

Formålet med helsepersonellets deltakelse i kartleggingen er å bidra med spesialiserte medisinske, psykologfaglige og eventuelt andre helsefaglige vurderinger  om barnets helsetilstand, gjennom rapporten som teamet skal utforme etter kartleggingen. Helsepersonellets arbeid med rapporten skal være i samsvar med kravene i helsepersonelloven § 15 og forskrift om innhold i attester, erklæringer o.l. som utstedes av helsepersonell. Det innebærer blant annet at det skal gis en objektiv, faglig beskrivelse av barnets helsetilstand, samt redegjøres for premisser og konklusjoner på en etterprøvbar måte. Innholdet skal være korrekt og bare inneholde de opplysningene som er nødvendig for formålet. Dersom kartleggingen avdekker behov for oppfølging i helse- og omsorgstjenesten, skal dette beskrives i kartleggingsrapporten.

Barnets medvirkning under helsekartleggingen

Brukermedvirkning er en forutsetning for å sikre god kartlegging og gode vurderinger. Det følger av barnevernsloven § 1-4 (lovdata.no) at alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter loven.  Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Barnet har rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysningene skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Tilgrensende arbeid og produkter

Arbeidet med retningslinjen er sett i sammenheng med øvrig arbeid på feltet i Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet:

• Utrulling og implementering av tverrfaglig helsekartlegging 2023-2025 (bufdir.no) er et prosjekt ledet av Bufdir. Prosjektets formål er sektorsamordning (Bufetat, kommunalt barnevern, spesialisthelsetjenesten), inkludert informasjonsdeling og faglig dialog på regionalt og nasjonalt nivå.
• Nasjonalt forløp for barnevern – kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus. Nasjonalt forløp er et tilbud til alle barn i barnevernet og kan være et alternativ eller supplement til tverrfaglig helsekartlegging. I forløpet beskrives ansvar, oppgaver og samarbeid innad i og mellom tjenester med tanke på kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus. Hensikten med forløpet er helhetlig ivaretakelse av barnets helsebehov.
• Faglige råd for Bufetats vurdering av tilbud om tverrfaglig helsekartlegging (bufdir.no) har til hensikt å bidra til forutsigbare prioriteringer i Bufetats vurderinger av barns behov for tverrfaglig helsekartlegging.
• Samarbeid mellom barneverntjenester og psykiske helsetjenester til barnets beste. Rundskrivet omhandler rammene for samarbeidet mellom barneverntjenester og psykiske helsetjenester generelt, og mer spesifikt innenfor rammene av taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt. Rundskrivet er under revisjon med sikte på en oppdatering i løpet av 2023.
• Nasjonal veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier omhandler endringer i bestemmelser om bl.a. samarbeid og samordning av tjenester til barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud.

Arbeidsprosess og kunnskapsbasert metode

Nasjonale retningslinjer og råd har en kunnskapsbasert tilnærming (Helsedirektoratet, 2012). Det innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak. På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap og/eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt.

Det ble identifisert lite forskning som har evaluert organisatoriske modeller og kompetansekrav til helsepersonell, relatert til helsekartlegging av barn og unge som flyttes ut av hjemmet. Den forskningsbaserte kunnskapen i dette arbeidet er hovedsakelig basert på:

• Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, 2022. Etablering og utprøving av tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet. Sluttrapport for prosjektet.
• Barne- ungdoms og familiedirektoratet, 2022. Minimumsstandard Tverrfaglig helsekartlegging Versjon 2.0
• Helseundersøkelser av barn og unge i Sverige som flyttes ut av hjemmet (socialstyrelsen.se).

Grad av normering eller krav i lov eller forskrift

Grad av normering angis av teksten i hver enkelt anbefaling/råd:

• når det står «skal», betyr det at området er begrunnet ut fra lov eller forskrift, eller at det er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt
• når det står bør» eller «anbefaler» er det en sterk anbefaling som vil gjelde de aller fleste
• når det står «kan» eller «foreslår» er det en svak anbefaling der ulike valg kan være riktig

Anbefalingenes rettslige betydning

Anbefalinger gitt i den nasjonale faglige retningslinjen er ikke rettslig bindende, men faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og reduserer utilsiktet ulikhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet.

Organisering av arbeidet

Arbeidet har vært organisert som et prosjekt, eid i fellesskap av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet.

Arbeidsgruppe

Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har ledet arbeidet gjennom en arbeidsgruppe:

Deltakere i ekstern arbeidsgruppe:

Referansegruppe

En bredt sammensatt referansegruppe er opprettet med representanter fra brukerorganisasjoner, forskningsinstitusjoner, helse- og omsorgstjenesten, tannhelsetjenesten, barnevernstjenesten og KS. Flere i gruppen har gitt Hdir og Bufdir innspill til innhold i foreløpige utkast til de fleste anbefalingene.

Referanser

• Helsedirektoratet (2012). Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (IS-1870). Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/