Haemophilusmeningitt
Sterk anbefaling for å gi antibiotika. Standard eller alternativ behandling velges ut fra pasient og situasjon.
Anbefalingen gjelder for behandling av pasienter med påvist haemophilusmeningitt.
Disse pasientene skal ha dråpesmitteisolasjon første behandlingsdøgn.
Rask oppstart av behandling er avgjørende for prognose. Glukokortikoider skal gis til alle med haemophilusmeningitt. Administreres helst rett før eller samtidig med første antibiotikadose – se "Praktisk".
Pasientene har ofte ledsagende luftveisfokus; drener eventuelt puss.
Anbefalt behandlingsvarighet ved ukomplisert forløp (inkludert eventuell oral behandling): 7 døgn
Standardbehandling
Penicillin straksreaksjon
CefotaksimKryssreaktivitet antagelig <1%. Tidligere alvorlig reaksjon på penicillin gir økt risiko for reaksjon på andre legemidler uavhengig av klasse. Kan eventuelt henvises for utredning av allergi mot betalaktam-antibiotika ved behov for behandling med cefalosporiner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Penicillin bivirkning
CefotaksimKryssreaktivitet antagelig <1%. Kan benyttes dersom ikke alternative behandlingsregimer med antatt likeverdig effekt finnes. Gastrointestinale bivirkninger av antibiotika er vanlig, og utgjør ikke en kontraindikasjon.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Nedsatt nyrefunksjon
CefotaksimEndret dosering, se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Graviditet
CefotaksimEldre cefalosporiner (1., 2. og 3.generasjon) anses som trygge til bruk i svangerskapet. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Amming
CefotaksimKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Behandlingsalternativer
Ceftriakson iv 2 g x 2
Penicillin straksreaksjon
CeftriaksonKryssreaktivitet antagelig <1%. Tidligere alvorlig reaksjon på penicillin gir økt risiko for reaksjon på andre legemidler uavhengig av klasse. Kan eventuelt henvises for utredning av allergi mot betalaktam-antibiotika ved behov for behandling med cefalosporiner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Penicillin bivirkning
CeftriaksonKryssreaktivitet antagelig <1%. Kan benyttes dersom ikke alternative behandlingsregimer med antatt likeverdig effekt finnes. Gastrointestinale bivirkninger av antibiotika er vanlig, og utgjør ikke en kontraindikasjon.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Nedsatt nyrefunksjon
CeftriaksonEndret dosering, se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Graviditet
CeftriaksonEldre cefalosporiner (1., 2. og 3.generasjon) anses som trygge til bruk i svangerskapet. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Amming
CeftriaksonKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Nedsatt nyrefunksjon
CiprofloksacinEndret dosering, se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Graviditet
CiprofloksacinAndrehåndsvalg. Humandata tyder ikke på at kinoloner slik som ofloksacin eller ciprofloksacin er teratogene. Fordi dyrestudier har vist brusk- og skjelettskader etter eksponering for fluorokinoloner, anbefales fortrinnsvis et alternativt antibiotikum.
Ciprofloxacin adverse reaction (disorder)
CiprofloksacinInhalasjon eller systemisk bruk av ciprofloksacin, ofloksacin og levofloksacin gir økt risiko for utposning eller brist i hovedpulsåren, og økt risiko for alvorlige bivirkninger fra muskler, skjelett og nervesystemet. Se mer på Legemiddelverket sine sider: Behandling med fluorokinoloner gir økt risiko for utposning eller brist i hovedpulsåren og Kinoloner skal kun brukes ved alvorlige infeksjoner.
Amming
CiprofloksacinBegrenset klinisk erfaring. Tredjehåndsvalg. Overgang til morsmelk er liten til moderat. Brysternærte barn bør observeres for diaré og andre gastrointestinale bivirkninger.
- Behandling med glukokortikoider har vist å redusere risiko for hørselsnedsettelse dersom Haemophilus influenzae påvises og opprettholdes i 4 døgn:
- Deksametason 10 mg x 4 i.v. (evt. 0,15 mg/kg x 4 i.v.).
Tredje generasjon kefalosporiner er i henhold til internasjonale retningslinjer første behandlingsvalg ved påvist meningitt forårsaket av Haemophilus influenzae (McGill et al., 2016; Svenska infektionsläkarföreningen, 2020; Tunkel et al., 2004; van de Beek et al., 2016). Det er de siste årene rapportert økende resistens mot ampicillin og i henhold til nyeste oppdateringer fra EUCAST, finnes det ikke lenger etablerte brytningspunkter for ampicillin slik at eventuell deeskalering fra cefalosporin ikke anbefales. (The European Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing, 2020)
Ciprofloksacin anbefales som alternativ behandling ved betalaktam straksallergi (van de Beek et al., 2016).
Glukokortikoider reduserer ikke mortalitet men kan ha gunstig effekt på hørselsnedsettelse. Ved påvist H. influenzae anbefales det følgelig at steroider opprettholdes i fire døgn (Brouwer, McIntyre, Prasad, & van de Beek, 2015).
Brouwer, M. C., McIntyre, P., Prasad, K., & van de Beek, D. (2015). Corticosteroids for acute bacterial meningitis. Cochrane Database of Systematic Reviews, (9)
The European Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing (2020). EUCAST General Consultation on Meningtitis Breakpoints EUCAST. Hentet fra https://www.eucast.org/fileadmin/src/media/PDFs/EUCAST_files/Consultation/2020/Meningitis_breakpoint_consultation_20200901.pdf
McGill, F., Heyderman, R. S., Michael, B. D., Defres, S., Beeching, N. J., Borrow, R., ... Solomon, T. (2016). The UK joint specialist societies guideline on the diagnosis and management of acute meningitis and meningococcal sepsis in immunocompetent adults. Journal of Infection, 72(4), 405-38.
Svenska infektionsläkarföreningen (2020). Bakteriella CNS-infektioner Stockholm: Svenska infektionsläkarföreningen. Hentet fra https://infektion.net/vardprogram/cns-infektioner-bakteriella/
Tunkel, A. R., Hartman, B. J., Kaplan, S. L., Kaufman, B. A., Roos, K. L., Scheld, W. M., & Whitley, R. J. (2004). Practice guidelines for the management of bacterial meningitis. Clinical Infectious Diseases, 39(9), 1267-84.
van de Beek, D., Cabellos, C., Dzupova, O., Esposito, S., Klein, M., Kloek, A. T., ... Brouwer, M. C. (2016). ESCMID guideline: diagnosis and treatment of acute bacterial meningitis. Clinical Microbiology and Infection, 22 Suppl 3, S37-62.
Helsedirektoratet (2021). Haemophilusmeningitt [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 26. oktober 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/infeksjoner-i-sentralnervesystemet/haemophilusmeningitt