KAPITTEL 1.8
Ortopedisk kirurgi
Indikasjon for profylakse
- Leddproteser
- Artroskopiske prosedyrer med implantasjon av fremmedlegeme
Ikke-indikasjon
Øvrige artroskopiske inngrep som for eksempel meniskreseksjon, acromionreseksjon, fjerning av frie legemer eller til mindre inngrep på ben og muskel/senevev som exostoseavmeisling, ekstirpasjon av ganglion, perifer nerve dekompresjoner, tenotomi og tenodeser
Profylakse
Standardregime
Cefalotin* iv 2 g. Første dose gis 30 - 60 minutter preoperativt, deretter 2 g hvert 90. minutt inntil 4 doser (24 t)
Ved penicillin straksallergi (type I)
Klindamycin iv 600 mg. Første dose gis 30 - 60 min preoperativt, deretter 600 mg hver 6. time inntil 4 doser (24 t)
Risikoforhold
Åpne bruddskader er spesiell risikofaktor som kan betraktes som alltid kontaminert og potensielt infisert. Man bør derfor i hvert tilfelle vurdere behov for antibiotikabehandling istedenfor profylakse da infeksjonsprofylakse ikke anbefales gitt utover 24 timer.
Anbefalingens styrke
Sterk anbefaling for bruk av profylakse.
*Cefazolin istedenfor cefalotin? Se vurdering fra Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten.
Antibiotikaprofylakse ved ortopedisk kirurgi gis for å redusere risikoen for alvorlige postoperative infeksjoner ved både akutte og elektive inngrep. Spesielt utsatt er pasienter som får innsatt fremmedmateriale som osteosyntesemateriale eller leddprotese.
Profylaksen må være virksom mot gule stafylokokker som hyppigst gir ortopediske postoperative sårinfeksjoner. Det er ikke vist forskjell i effekt mellom stafylokokkpenicilliner og cefalosporiner. En bør ikke gi bredspektret profylakse i den hensikt å dekke mot alle bakterier som kan tenkes å gi infeksjon. Man kan ikke uten videre benytte retningslinjer fra andre land, da disse ofte er beregnet for infeksjoner med en annen bakteriell profil og antibiotikafølsomhet. Det finnes ingen vitenskapelig støtte for å gi profylakse med varighet utover 24 timer.
Varighet av profylaksen
Det er ikke dokumentert effekt av å forlenge profylakse etter avsluttet inngrep.
Risikoforhold
Generelle prosedyre- og pasientrelaterte risikoforhold omtalt i generelt kapittel om antibiotisk infeksjonsprofylakse er gjeldende også for ortopediske inngrep.
Etiologi
Stafylokokker dominerer.
Resistensforhold
De fleste postoperative sårinfeksjoner etter ortopedisk kirurgi i Norge forårsakes av mikrober som er følsomme for cefalosporiner og stafylokokkpenicilliner. Det er ikke vist forskjell i resistensfrekvens mellom disse antibiotikatyper. Imidlertid er det ikke uvanlig at profylakse gis utover 24 timer og anbefalingen blir derfor likevel å bruke ulike midler til profylakse og behandling (1).
Referanser
- SBU • Statens beredning för medicinsk utvärdering. Swedish Council on Health Technology Assessment: Antibiotikaprofylax vid kirurgiska ingrepp. En systematisk litteraturöversikt. Augusti 2010.
- Gillespie WJ, Walenkamp GHIM. Antibiotic prophylaxis for surgery for proximal femoral and other closed long bone fractures. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 3. Art. No.: CD000244.
- Gillespie WJ, Walenkamp G, Al Buharain B, Hind D. Antibiotic prophylaxis for wound infections in total joint arthroplasty: a systematic review. J Bone Joint Surg 2008;90(7) 915-9.
- Engesæther L, Lie SA, Espehaug B et al. Antibiotic prophylaxis in total hip arthroplasty. Acta Orthop Scand 2003; 74 (6):644–651.
- Rapport fra Kunnskapssenteret nr 14–2011: Systematisk oversikt. Effekt av infeksjonsforebyggende tiltak ved operasjoner med innsetting av totalprotese i hofte. Rapport: ISBN 978-82-8121-423-1 ISSN 1890-1298 (Web: sist aksessert 07.05.2013)
Indikasjon
- Osteosynteser
- Artrotomier
- Artroskopiske prosedyrer med implantasjon av fremmedlegeme
- Spinalkirurgi (Antibiotisk infeksjonsprofylakse ved nevrokirurgi) lenker.
Ikke indikasjon
Øvrige artroskopiske inngrep som for eksempel meniskreseksjon, acromionreseksjon, fjerning av frie legemer eller til mindre inngrep på ben og muskel/senevev som exostoseavmeisling, ekstirpasjon av ganglion, perifer nerve dekompresjoner, tenotomi og tenodeser
Profylakse
Standardregime
Cefalotin* iv 2 g. Første dose gis 30 - 60 min preoperativt, deretter 2 g hvert 90. min peroperativt, maks 4 doser (24 t)
Ved penicillin straksallergi (type I)
Klindamycin iv 600 mg. Første dose gis 30 - 60 min preoperativt, deretter 600 mg hver 6. time inntil 4 doser (24 t).
Sterk anbefaling for bruk av profylakse ved osteosyntese av trochantære brudd og i lange rørknokler.
Betinget anbefaling for øvrige osteosynteser og artroskopiske inngrep med implantat i leddet.
Risiko
Åpne bruddskader er spesiell risikofaktor som kan betraktes som alltid kontaminert og potensielt infisert. Man bør derfor i hvert tilfelle vurdere behov for antibiotikabehandling istedenfor profylakse da infeksjonsprofylakse ikke anbefales gitt utover 24 timer.
Anbefalingens styrke
Sterk anbefaling for bruk av profylakse ved osteosyntese av trochantære brudd og i lange rørknokler. Betinget anbefaling for øvrige osteosynteser og artroskopiske inngrep med implantat i leddet.
*Cefazolin istedenfor cefalotin? Se vurdering fra Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten.
Antibiotikaprofylakse ved ortopedisk kirurgi gis for å redusere risikoen for alvorlige postoperative infeksjoner ved både akutte og elektive inngrep. Spesielt utsatt er pasienter som får innsatt fremmedmateriale som osteosyntesemateriale eller leddprotese.
Profylaksen må være virksom mot gule stafylokokker som hyppigst gir ortopediske postoperative sårinfeksjoner. Det er ikke vist forskjell i effekt mellom stafylokokkpenicilliner og cefalosporiner. En bør ikke gi bredspektret profylakse i den hensikt å dekke mot alle bakterier som kan tenkes å gi infeksjon. Man kan ikke uten videre benytte retningslinjer fra andre land, da disse ofte er beregnet for infeksjoner med en annen bakteriell profil og antibiotikafølsomhet. Det finnes ingen vitenskapelig støtte for å gi profylakse med varighet utover 24 timer.
Varighet av profylakse
Det er ikke dokumentert effekt av å forlenge profylakse etter avsluttet inngrep.
Risikoforhold
Generelle prosedyre- og pasientrelaterte risikoforhold omtalt i generelt kapittel om antibiotisk infeksjonsprofylakse gjelder også for ortopediske inngrep.
Etiologi
Stafylokokker dominerer.
Resistensforhold [1]
De fleste postoperative sårinfeksjoner etter ortopedisk kirurgi i Norge forårsakes av mikrober som er følsomme for cefalosporiner og stafylokokkpenicilliner. Det er ikke vist forskjell i resistensfrekvens mellom disse antibiotikatyper. Imidlertid er det ikke uvanlig at profylakse gis utover 24 timer og anbefalingen blir derfor likevel å bruke ulike midler til profylakse og behandling.
Referanser
- SBU • Statens beredning för medicinsk utvärdering. Swedish Council on Health Technology Assessment: Antibiotikaprofylax vid kirurgiska ingrepp. En systematisk litteraturöversikt. Augusti 2010.
- Gillespie WJ, Walenkamp GHIM. Antibiotic prophylaxis for surgery for proximal femoral and other closed long bone fractures. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 3. Art. No.: CD000244.
- Gillespie WJ, Walenkamp G, Al Buharain B, Hind D. Antibiotic prophylaxis for wound infections in total joint arthroplasty: a systematic review. J Bone Joint Surg 2008;90(7) 915-9.
- Engesæther L, Lie SA, Espehaug B et al. Antibiotic prophylaxis in total hip arthroplasty. Acta Orthop Scand 2003; 74 (6):644–651.
- Rapport fra Kunnskapssenteret nr 14–2011: Systematisk oversikt. Effekt av infeksjonsforebyggende tiltak ved operasjoner med innsetting av totalprotese i hofte. Rapport: ISBN 978-82-8121-423-1 ISSN 1890-1298 (Web: sist aksessert 07.05.2013)