1.3. Generell thoraxkirurgi

Lungekirurgi i Norge domineres av operasjoner for lungecancer, metastaser fra annen ondartet sykdom, og operasjoner for pneumotohrax/emfysematøs sykdom. Tilgangen er vanligvis lateral thoracotomi, til forskjell fra hjertekirurgiske inngrep, som vanligvis gjøres via sternotomi. Infeksjoner etter lungekirurgi fordeler seg på sårinfeksjoner, empyem og pneumoni.

Profylakse ved hjertekirurgi er i Sverige vurdert i en systematisk kunnskapsoversikt [1].

Kontrollerte randomiserte studier har vist at total infeksjonsfrekvens kan være så høy som 20% uten profylakse, og at antibiotisk infeksjonsprofylakse reduserer frekvensen med 80% i forhold til placebo [2,3]. Reduksjonen er størst for sårinfeksjoner, og mindre for pneumoni og empyem. Det er lite dokumentasjon å finne når det gjelder forskjeller i effekt mellom ulike typer antibiotika. Det finnes sammenlikninger mellom cefuroksim og dosysyklin [4], benzylpenicillin og cefuroksim [5], ampicillin + sulbactam og cefazolin (1. generasjons cefalosporin, ikke registrert i Norge) [6], og mellom cefuroksim og cefepim (4. generasjons cefalosporin, ikke registrert i Norge) [7]. Alle studiene er små, og i to av dem er det ulik varighet av profylaksen [4,7]. Det var ikke mulig å påvise forskjeller i hyppigheten av sårinfeksjoner, men studiene gir en viss støtte for at profylakse rettet mot Haemophilus influenzae for å forebygge postoperativ pneumoni og empyem er vesentlig. Det er sannsynligvis ingen gevinst i å forlenge profylaksen utover 48 timer [8,9], men det er ikke kjent om to døgn er bedre enn enn ett.

Etiologi

Ved sårinfeksjoner dominerer stafylokokker. Ved empyem og pneumoni er derimot flere ulike agens, som stafylokokker, streptokokker, og gramnegative bakterier (først og fremst Haemophilus influenzae) vanlige.

Resistens

S. aureus er oftest penicillinaseproduserende men følsom for penicillinaseresistente penicilliner og cefalosporiner.
S. epidermidis er ofte meticillinresistent.

Diagnostikk

Predisponerende infeksjon bør om mulig kartlegges og gis adekvat behandling før operasjonen.

Referanser

1. Statens beredning för medicinsk utvädering: Antibiotikaprofylax vid kirurgiska ingrepp. En systematisk litteraturöversikt. Augusti 2010.
2. Frimodt-Møller N, Krasnik M. Antibiotic prophylaxis in lung surgery. A review. Ugeskr Laeger. 1992;154(28):1959-62.
3. Aznar R, Mateu M, Miró JM t al. Antibiotic prophylaxis in non-cardiac thoracic surgery: cefazolin versus placebo. Eur J Cardiothorac Surg. 1991;5(10):515-8.
4. Tarkka M, Pokela R, Lepojärvi M et al. Infection prophylaxis in pulmonary surgery: a randomized prospective study. Ann Thorac Surg. 1987;44(5):508-13.
5. Krasnik M, Thiis J, Frimodt-Møller N. Antibiotic prophylaxis in non-cardiac thoracic surgery. A double-blind study of penicillin vs. cefuroxime. Scand J Thorac Cardiovasc Surg 1991;25(1):73-6.
6. Boldt J, Piper S, Uphus D, Füssle R, Hempelmann G. Preoperative microbiologic screening and antibiotic prophylaxis in pulmonary resection operations. Ann Thorac Surg. 1999;68(1):208-11.
7. Turna A, Kutlu CA, Ozalp T et al. Antibiotic prophylaxis in elective thoracic surgery: cefuroxime versus cefepime. Thorac Cardiovasc Surg. 2003;51(2):84-8.
8. Bernard A, Pillet M, Goudet P, Viard H. J. Antibiotic prophylaxis in pulmonary surgery. A prospective randomized double-blind trial of flash cefuroxime versus forty-eight-hour cefuroxime. Thorac Cardiovasc Surg. 1994;107(3):896-900.
9. Olak J, Jeyasingham K, Forrester-Wood C et al. Randomized trial of one-dose versus six-dose cefazolin prophylaxis in elective general thoracic surgery. Ann Thorac Surg. 1991;51(6):956-8.