Vi har identifisert fire tema som kan reise noen spørsmål som Helsedirektoratet og andre interessenter må ta hensyn til i det videre arbeidet.
- Regelverksutvikling og utviklingsarbeid på tvers av sektorer er krevende
Regelverket som regulerer alkoholområdet; alkoholloven, serveringsloven og særavgiftsforskriften, har ulike eierdepartementer: HOD, NFD og FIN. Politiet avgir høringsuttalelser i bevillingssaker etter alkoholloven, så JD blir også berørt. Regelverksutvikling og utviklingsarbeid på tvers av departementsområder er svært krevende, og forutsetter et strategisk og målrettet arbeid på tvers av aktuelle departementer.
- Det kan være kryssende hensyn i skjæringspunktet mellom folkehelse- og næringspolitikk
Folkehelsehensyn som redusert alkoholforbruk og ansvarlig alkoholomsetning trekker ikke nødvendigvis i samme retning som hensynet til forenklede søknadsprosesser for næringslivet. Helsedirektoratet mener at forenkling og forbedring for næringslivet kan skje innenfor alkohollovens formål og rammer, men dette er likevel avveininger det kan være viktig å forholde seg aktivt til i det videre arbeidet.
- Det kan være motstrid mellom nasjonale formål og føringer og lokal selvbestemmelse
Alkoholstrategien setter nasjonale mål for regjeringens alkoholpolitikk og alkoholloven og tilhørende forskrifter regulerer forvaltningen. Kommunene har lokal selvbestemmelse, blant annet ved at alkoholloven pålegger dem å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan, jf. alkoholloven § 1-7 d, og ved at søknader om bevillinger kan fattes i kommunestyrene. Det kan være avvik mellom nasjonale formål og føringer, og det som blir vedtatt i den enkelte kommune innenfor deres lokale selvbestemmelsesrett. I denne satsningen ønsker vi ikke å begrense lokal selvbestemmelse, men det kan være overordnede nasjonale formål som gjør at vi eksempelvis anbefaler å lage og ta i bruk nasjonale løsninger i stedet for lokale løsninger.
- Personvernhensyn ved deling og gjenbruk av data
Data er viktig for å gi innbyggerne gode digitale tjenester. Selv om Norge har kommet langt med digitalisering, peker både Riksrevisjonen og Digitaliseringsdirektoratet på at vi ikke er gode nok til å dele og utnytte data, noe vi ser mange eksempler på i dette utredningsarbeidet. Det er iboende utfordringer knyttet til personvern når vi ønsker å dele og gjenbruke data. Det blir derfor viktig å jobbe strukturert og målrettet med personvernhensyn i det videre arbeidet.