Over år har Stortinget og Regjeringen henholdsvis vedtatt og iverksatt politikk innen psykisk helse og rus, for eksempel overdosestrategi (Helse- og omsorgsdepartementet, 2019) og handlingsplan for forebygging av selvmord (Regjeringen, 2020). Helse- og omsorgsdepartementet arbeider nå med en ny stortingsmelding om forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet (Regjeringen, 2022) som vil danne ny politikk på området, og som vil inneholde politikk om avhengighetsskapende legemidler.
Andre eksempler på myndighetstiltak som også bidrar til forebygging av iatrogen avhengighet, skadelig bruk og overdosedødsfall er:
- Regelverk for rekvirering og utlevering av avhengighetsskapende legemidler, jf. kapittel 2
- Førerkortforskriftens helsekrav
- Tjenestetilbud som legemiddelassistert rehabilitering, tverrfaglige smerteklinikker, fastlegeordningen og så videre
- Nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og pasientforløp på området
- Legespesialitet innen rus- og avhengighetsmedisin
- De nasjonale e-helseløsningene E-resept og Kjernejournal
- Anskaffet utvikling av kompetanseheving for leger i ordinering av avhengighetsskapende legemidler
- KUPP-kampanje om opioider i Midt-Norge og Nord-Norge
Myndighetene endret vilkår for individuell stønadsordning i 2009 og 2016 slik at henholdsvis leger ved tverrfaglige smerteklinikker og allmennleger kan søke om stønad for medlemmer av folketrygden til bruk av opioider ved langvarige smertetilstander, jf. kapittel 2.6. Denne ordningen er per i dag i diskrepans til ønsket faglig praksis beskrevet i Nasjonal veileder for vanedannende legemidler (Helsedirektoratet, 2022d).
Analysene i kapittel 3.1 og 3.3 baserer seg på POINT-prosjektets datauttrekk fra 2019. Disse analysene er forskningsbaserte inngår ikke som del av den regulære styringsinformasjonen fra Folkehelseinstituttet.
Tilbakemeldinger fra prosjektgruppen er at Nasjonal veileder for vanedannende legemidler har behov for enkelte faglige oppdateringer og at den er lite kjent i helsetjenesten. Utfordringer med implementering av nasjonale faglige retningslinjer og veiledere er kjent problemstilling også fra andre områder og kan være bidragende til utviklingen.
Folkehelseinstituttet har ansvaret for Legemiddelregisteret. Legemiddelregisteret har blant annet formål til å gi data til styringsformål og kvalitetsforbedrende arbeid (Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Legemiddelregisteret, 2021). Det er kun i enkelte tilfeller, eksempler er prosjekt i Molde kommune (Innerdal, 2019) og prosjekt ved Universitetet i Oslo (Universitetet i Oslo, u.å.), gitt adgang til rekvireringsdata for lokalt kvalitetsarbeid innen temaet. Det er ikke utviklet en løsning for enkel tilgang til tilbakemeldingsrapporter.
Det foreligger forskrifter om nasjonal retningslinje for helseutdanninger som medisin (Kunnskapsdepartementet, 2020) og forskrifter for spesialistutdanning for leger og tannleger. Virksomhetene har ansvar for å ha oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring, og sørge for at medarbeiderne har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet (Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, 2017). Disse er ikke gjennomgått med hensyn til anbefalte kompetansekrav (Helsedirektoratet, 2021b).