3.1. Straffeprosessloven

I straffeprosessloven (strprl.) (lovdata.no) gis det blant annet bestemmelser om oppnevning av sakkyndig, godtgjørelse for sakkyndigarbeidet, antall sakkyndige, partenes innflytelse på personvalget, habilitet, mandat, møteplikt og sakkyndigerklæring. Rettspsykiatriske erklæringer er regulert i straffeprosessloven. Det er ikke en tilsvarende bestemmelse for andre typer sakkyndigerklæringer. Strprl. § 228 (lovdata.no) regulerer når det skal foretas en sakkyndig likundersøkelse. Slik undersøkelse er også omtalt i påtaleinstruksen kap. 13 (lovdata.no).

Den sakkyndiges rolle i straffesaker

Sakkyndige benyttes blant annet i alvorlige voldssaker/drapssaker, sedelighets- og overgrepssaker og ved sykehusdødsfall, hvor straffesak åpnes. Den sakkyndige skal bidra til å opplyse straffesaken, da vedkommende ved sin særlige sakkyndighet, vil kunne vurdere aktuelle faglige spørsmål som har betydning for saken. I kapittel 11 i straffeprosessloven (lovdata.no) reguleres den sakkyndiges rolle.

Sakkyndige i straffesaker:

Sakkyndig engasjert av politi og påtalemyndighet under etterforskningen

Påtalemyndigheten kan i forbindelse med etterforskningen av en straffesak søke bistand hos sakkyndige. Strprl. § 142 (lovdata.no) gjelder også når politi og påtalemyndigheten engasjerer sakkyndig. Det følger av denne bestemmelsen at det ikke bør oppnevnes noen som etter domstolsloven § 106 (lovdata.no) eller § 108 (lovdata.no), ville være inhabil som dommer, og det bør som regel heller ikke oppnevnes sakkyndige som står i avhengighetsforhold til hverandre. Påtalemyndigheten fastsetter mandat i samsvar med strprl § 142 a (lovdata.no) og forskrifter fastsatt i medhold av den, bortsett fra når dette vil forsinke etterforskningen. Det følger også av strprl. § 147 (lovdata.no) at den sakkyndige straks skal sende Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (rettsmedisin.org) kopi av en eventuell skriftlig erklæring som gis til påtalemyndigheten.

Rettsoppnevnt sakkyndig

I straffeprosessloven (strprl.) kap. 11 (lovdata.no) reguleres forhold knyttet til rettsoppnevnt sakkyndig og sakkyndig vitne. Enhver som retten oppnevner til å gjøre tjeneste som sakkyndig, plikter å påta seg vervet og har rett til godtgjørelse. Før retten oppnevner noen som sakkyndig, bør retten som regel spørre om vedkommende er villig til å påta seg vervet. Erklærer han seg uvillig, bør han ikke oppnevnes om det er anledning til å oppnevne en annen, jf. strprl. § 138. Det bør ikke oppnevnes noen som etter domstolsloven § 106 eller § 108 (lovdata.no), ville være inhabil som dommer, og det bør som regel heller ikke oppnevnes sakkyndige som står i avhengighetsforhold til hverandre, jf. strprl. § 142 (lovdata.no).

Det skal i hovedsak oppnevnes én sakkyndig, jf. strprl. § 139 (lovdata.no), men det er ikke uvanlig at det oppnevnes to. Partene skal høres før oppnevningen skjer og dersom partene er enig om personvalget skal denne/de som regel oppnevnes.

Den sakkyndige kan være tilstede under forhandlingene. Retten skal tillate den sakkyndige å stille spørsmål til parter, vitner og andre sakkyndige når det er nødvendig for å utføre sakkyndigoppdraget.

Den som er sakkyndig i rettsmedisinske spørsmål, skal straks sende Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) en kopi av den skriftlige erklæringen som er til gitt retten eller påtalemyndigheten. Dersom den sakkyndige under hovedforhandlingen gir uttalelser som avviker fra den skriftlige erklæring eller på vesentlige punkter utfyller den, skal den sakkyndige sende kommisjonen et referat av sin muntlige forklaring.

Sakkyndig vitne

Et sakkyndig vitne er engasjert av en av partene og gir i utgangspunktet forklaring etter samme regler som vitner. Vedkommende bidrar til å opplyse saken ved egne observasjoner om det faktiske hendelsesforløpet og/eller bidrar med faglige vurderinger. Vedkommende kan imidlertid være til stede under hele forhandlingen og avgir forsikring etter bestemmelsene for oppnevnte sakkyndige, jf. strprl. § 149 (lovdata.no).

Den rettsmedisinske kommisjon (DRK)

Den rettsmedisinske kommisjon (rettsmedisin.org) har som hovedoppgave å kontrollere de rettsmedisinske sakkyndiges utførelse av sine verv i straffesaker, jf. strprl. § 146. Den rettsmedisinske kommisjonens arbeid er regulert i Forskrift om Den rettsmedisinske kommisjon (lovdata.no). Rekruttering og oppnevning av medlemmene til den rettsmedisinske kommisjon behandles i Rundskriv G-04/2018 (regjeringen.no). Statens sivilrettsforvaltning er tillagt oppgaven som kommisjonens sekretariat og gir blant annet DRK kontorfaglig og juridisk bistand.

Det fremgår av forskriften at DRK skal være inndelt i faggrupper, og at departementet fastsetter antall grupper, inndeling etter fagområder og antall medlemmer.

DRK er i dag delt inn i fire faggrupper:

  • Rettspatologi og klinisk rettsmedisin
  • Toksikologi
  • Genetikk
  • Psykiatri

Medlemmene oppnevnes av departementet for inntil fire år av gangen. Departementet oppnevner en leder og en nestleder i kommisjonen samt en leder og en nestleder for hver gruppe i kommisjonen. Kommisjonens leder og gruppeledere skal ha det faglige ansvaret for henholdsvis kommisjonens og gruppenes virksomhet. Ved behov kan gruppeleder tilkalle sakkyndige utenfor kommisjonen, til å ta del i behandlingen av en sak. Videre krever forskriften at kommisjonens medlemmer skal ha relevant faglig kompetanse og at høy vitenskapelig og sakkyndig kompetanse skal vektlegges.

Kommisjonen skal gjennomgå de innkomne erklæringer og uttalelser som den mottar fra de sakkyndige. Finner den vesentlige mangler, skal den gjøre retten eller i tilfelle påtalemyndigheten oppmerksom på det. DRKs ulike rettsmedisinske grupper mottar sakkyndigerklæringer til kontroll fra de rettsmedisinske fagmiljøene som hører inn under gruppens ansvarsområde. DRK er også pålagt å etablere en oversikt over aktuelle sakkyndige i straffesaker.

DRK har utarbeidet forslag til maler for sakkyndigerklæring og henvisninger til relevante lovbestemmelser etc. Kommisjonen viser til at disse er relevant for samtlige rettsmedisinske disipliner.

DRK skal etter forskriften § 3 ha ansvar for sakkyndigutdannelse. DRK holder derfor årlige kurs, kjent som B-kurs, for alle som påtar seg oppdrag som rettsmedisinske sakkyndige: Den rettsmedisinske kommisjons B-kurs i strafferett og straffeprosess. Se også omtale i kapittel 5.2 om dagens situasjon. 

Mandat og rettsmedisinske erklæringers form og innhold

Det følger av straffeprosessloven § 142 a (lovdata.no), at for alle typer sakkyndigtjenester for domstolene, skal retten utforme et skriftlig mandat til den sakkyndige. Mandatets utforming er viktig for den sakkyndige selv og dennes arbeid og for å få opplyst saken best mulig. Bestemmelsen gjelder tilsvarende når påtalemyndigheten engasjerer sakkyndige under etterforskningen. Det er da påtalemyndigheten som fastsetter mandatet. I § 142 a er det gitt forskriftshjemmel for nærmere regler om utformingen av mandat og eventuelt tilleggsmandat. Forskriftshjemmelen er ikke benyttet.

Det er gitt en ny bestemmelse i straffeprosessloven, § 165 a, som etter planen skal tre i kraft fra 1. oktober 2020. I bestemmelsen gis det en forskriftshjemmel for regulering av rettspsykiatriske sakkyndigerklæringer, se mer om dette nedenfor. 

DRK har utarbeidet veilederen Rettsmedisinske erklæringers form og innhold (rettsmedisin.org)

Dommerforeningen, Riksadvokaten, Regjeringsadvokaten og Advokatforeningen, utarbeidet i 2014 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker (advokatforeningen.no). Retningslinjene omhandler blant annet oppnevning av sakkyndig, mandat, utførelse av oppdraget, den sakkyndiges erklæring mv.

Særskilt regulering for rettspsykiatriske erklæringer – forslag til ny forskrift

Det er foreslått endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet), jf. lov 21. juni 2019 nr. 48. Blant annet foreslås det en ny bestemmelse i straffeprosessloven § 165 a. I bestemmelsens fjerde ledd er det som nevnt gitt forskriftshjemmel til å stille krav til den sakkyndiges kompetanse, til den sakkyndiges egenerklæring, til den rettspsykiatriske erklæringen og om oppgavene til Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet. Bestemmelsen i straffeprosessloven gjelder kun rettspsykiatri, i motsetning til straffeprosessloven § 142 a som gjelder alle typer straffesaker.

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut forskrift om rettspsykiatriske undersøkelser og sakkyndige mm. (lovdata.no) på høring med høringsfrist 14. august 2020. Forskriften regulerer de rettspsykiatriske undersøkelsene etter straffeprosessloven § 165 første og andre ledd, og krav til de sakkyndige som gjennomfører undersøkelsene. Hensikten med den nye forskriften er å tydeliggjøre hvilke krav som gjelder og å gjøre regelverket lettere tilgjengelig for brukerne.

I forskriften er det satt krav til sakkyndiges kompetanse, derunder krav til gjennomføring av DRKs B- og C-kursserien som arrangeres av kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER). Videre gis det bestemmelser om den sakkyndiges egenerklæring, mandat for den sakkyndiges arbeid og krav til den rettspsykiatriske erklæringen. Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet skal føre en nasjonal oversikt over sakkyndige og jevnlig oppdatere denne. De sakkyndige skal dokumentere sin kompetanse før de kan meldes inn i oversikten. Enheten skal administrere en rekvireringsordning og lage årlig statistikk over rekvireringer og oppnevninger av sakkyndige.

Det fremgår av forskriftens § 8 at det skal gjøres endringer i forskrift av 13. februar 2018 nr. 240 om Den rettsmedisinske kommisjon, hvor DRK gis nye oppgaver. Den skal blant annet utarbeide maler for hvordan typiske mandater kan utformes og gjøre dem tilgjengelig på kommisjonens nettsider.

Sist faglig oppdatert: 15. juni 2020