Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

2.3. Praksiskoordinator

Figur 6: Ben i modellen: Praksiskoordinator
Figur 6: Ben i modellen: Praksiskoordinator

Funksjonen som praksiskoordinator for logistikken rundt praksisplasser er gjennomgående anbefalt fra aktørene i utredningen. Praksiskoordinator har ansvar for å fremskaffe praksisplasser. Denne rollen er anbefalt forankret slik at praksiskoordinator har tilgang til hele det kommunale praksisfeltet.

Gjennom utredningen har det kommet frem at kommuner som har en praksiskoordinator, har prioritert dette i et stramt budsjett. Funksjonen er derfor ansett som utsatt med tanke på omdisponering av ressurser i kommunen. Kommuner som har valgt å prioritere en praksiskoordinator argumenterer for at god koordinering og praksisavvikling fungerer som et virkemiddel for å oppnå strategiske mål knyttet til personell og kompetanseutvikling. Det fungerer godt, men beskrives likevel av flere som krevende å skjerme denne rollen for andre oppgaver der kommunen bærer alle kostnader knyttet til funksjonen. 

Kommuner med formalisert samarbeid med større utdanningsinstitusjoner har i noen tilfeller avtaler med utdanningsinstitusjonen om delt finansiering av praksiskoordinator (såkalt kombinert stilling, jf. kap. 2.2). Kommunen har arbeidsgiveransvaret, mens utdanningsinstitusjonen delfinansierer lønnskostnadene. En slik løsning har blant annet bidratt til forsterket samarbeid og at praksiskoordinator i større grad har kunnet rendyrke sin rolle og ansvarsområde. Rollen har også blitt mindre utsatt for omprioritering. Utdanningsinstitusjonene har imidlertid ikke mulighet til å delfinansiere alle praksiskoordinatorer i sitt nedslagsfelt og dette er en tverrsektoriell utfordring.

Der kommuner har lykkes med å rendyrke praksiskoordinatorfunksjonen meldes det om flere gevinster. Særlig påpekes:

  • Forbedret samarbeid med utdanningsinstitusjonene som etterspør praksisplasser i kommunen
  • Forbedret oversikt over kapasitet knyttet til praksisavvikling i kommunen som helhet
  • Bedre underlag for strategisk utvikling av praksisplasser
  • Vesentlig forbedret forutsigbarhet og planlegging rundt mottak, gjennomføring og avslutning av praksisperioder for den enkelte student
  • Forbedret samarbeid og kommunikasjon internt i kommunen mellom de som jobber med praksisplasser
  • Bedre samarbeid og kommunikasjon med virksomhetene som tilbyr praksisplasser

Viktige premisser for denne gevinstrealisering er:

  • Det lokale avtaleverket som regulerer praksisplasser (jf. kap. 2.1) gir praksiskoordinator legitimitet og myndighet i rollen
  • Et effektivt digitalt verktøy som gir oversikt og mulighet for utveksling av informasjon og dokumentasjon mellom de samarbeidende partene

Arbeidsområdet til en praksiskoordinator er omfattende med hensyn til antallet studenter og veiledere, bredden i studiene og tilhørende læringskrav i de ulike studiene. Dette påpekes særlig i de gjennomførte innspillsrundene. Det er derfor viktig at det i strategisk kompetanseplanlegging i kommunen følges opp med en økonomiplan. Her bør settes av tilstrekkelig ressurser i funksjonen i samsvar med behovet for kapasitet, tid og fokus til å gjøre jobben.

Praksiskoordinatoren er en brobygger mellom praksisansvarlig i utdanningen og virksomhetsleder/fagansvarlig/veileder på praksisstedet slik at alt arbeid med praktisk logistikk og planlegging rundt praksisavvikling skjer i en linje. Praksiskoordinatoren vil også være en naturlig ressurs som kobles på møtearenaer mellom kommunen og utdanningsvirksomheten. Det vil være naturlig å gi ansvar til praksiskoordinator for å administrere møtearenaer og saksforberedelser som kreves for administrativ og politisk forankring av praksisplasser i praksismodellen (jf. kap. 2.5).

Praksiskoordinatoren har oversikt over hvilke læringsarenaer kommunene kan tilby og tilgjengelig veilederkapasitet. Det er utdanningsinstitusjonene som tilbyr relevant kurs og videreutdanning i veiledning i samarbeid med fagutviklerfunksjonen (jf. kap. 2.2 og 2.2.4). Praksiskoordinator har en sentral rolle i å sikre et kvalifisert veilederkorps ved alle aktuelle praksisfelt i kommunen for å ivareta kapasitet i praksisfeltet i kommunen i samarbeid med virksomhetsleder og fagutvikler.

Praksiskoordinatoren er et naturlig og viktig samarbeidspunkt for fagutviklerfunksjonen i eventuelle utviklingsprosjekt. Rollen bør derimot ikke ha fagansvar eller prosjektlederansvar knyttet til dette utviklingsarbeidet. Denne avgrensningen er særlig viktig der praksiskoordinatoren har omfattende oppgaver knyttet til koordinering. Praksiskoordinatoren blir en nøkkelperson for kommunen når det gjelder å dokumentere utvikling av kommunal praksis. Dette kan være en nyttig oversikt for kommunen også på andre samarbeidsarenaer, for eksempel med helsefellesskapene og KSF regionale samarbeidsorgan, der dette er etablert (jf.kap. 2.2.2).

2.3.1 Én vei inn, én vei ut av praksis

I utredningen er det påpekt fra aktørene at én vei inn og én vei ut av praksis er et viktig mål i organiseringen. Dette kan bety at rollen som praksiskoordinator i kommunen tilsvarer praksiskoordinatorrollen(e) i utdanningsinstitusjonen, og at disse to funksjonene utgjør bindeleddet i planlegging, bestilling og gjennomføring av praksis.

Der praksiskoordinatoren er ansvarlig for logistikk og koordinering av alle praksisplasser for et gitt nedslagsfelt i kommunen, for eksempel praksis for yrkesfaglige utdanninger og fagskole, samt universitet og høyskole, ses det positive effekter. Ved å samle ansvarsområdet slik oppnår man bedre oversikt og mulighet for å utvikle effektive og helhetlige system. Videre er det en nøkkel for å få til én vei inn og én vei ut av praksis.

 2.3.2 Organisatorisk forankring i kommunen

Praksiskoordinators ansvar knyttet til kvalitet i praksis er i hovedsak rettet mot å gi forutsigbarhet for alle parter (student, praksisansvarlig lærer og veileder), samt oppfyllelse av avtalt kapasitet på praksisplasser og veilederkapasitet. Dette krever at rollen har tilgang til et beslutningsnivå i kommunene som kan gi politisk og administrativ forankring om opprettelse og prioritering av praksisplasser. Fra beskrivelser gitt av aktørene i utredningen ser vi at praksiskoordinatorfunksjonen vil ha stor nytte av å være plassert i stab i tilknytning til ledernivå med faglig, økonomisk og personalansvar for helse- og omsorgstjenesten. Organisering og navn på aktuelle driftsenheter varierer fra kommune til kommune. Helsedirektoratet legger til grunn at det gjøres en grundig vurdering av organisatorisk plassering for en smidig planlegging og logistikk på praksisplasser som samsvarer med driften for øvrig.

Praksislogistikk og andre oppgaver knyttet til utdanningsvirksomhet kan samles på en funksjon i kommunen. Dette kan også løses ved at kommuner går sammen om en felles funksjon som praksiskoordinator i et formelt samarbeid. Dette siste vil kreve tiltak som sikrer at koordinatoren har kjennskap til hele praksisfeltet på tvers av kommunene og gode samhandlingskanaler, samt legitimitet for rollen blant ledelse i egen virksomhet og med interkommunale samarbeidsaktører. 

 

Sist faglig oppdatert: 23. desember 2022