Internasjonalt samarbeid
Ved å dele erfaringer og ressurser med andre land kan den norske helse- og omsorgssektoren styrke sin innovasjonsevne og beredskapskapasitet. For Norge vil europeiske reguleringer innenfor helsedata, KI og beredskap være spesielt aktuelle i årene som kommer.
Foruten forbindelsen til EU gjennom EØS-avtalen deltar Norge inn i nordiske helsesamarbeid gjennom Nordisk Ministerråd, samt globale organisasjoner som WHO. Også innenfor disse forumene vil nye muligheter åpne seg grunnet den geopolitiske situasjonen. Her kan Norge samarbeide med land som deler vårt utfordringsbilde.
Internasjonalt samarbeid
EUs arbeid med helsedataforordningen (EHDS) representerer et betydelig skritt mot harmonisering av helsedata på tvers av medlemslandene. Målet er å legge til rette for sikker deling av helsedata, både til klinisk bruk og forskning, samtidig som personvernet styrkes. For Norge innebærer dette behov for tilpasninger i nasjonalt regelverk og teknologiske løsninger for å kunne kobles til dette systemet.
For å sikre effektiv informasjonsutveksling i EU gjennom European Health Data Space (EHDS) arbeides det med å implementere felles europeisk kodeverk og standarder for helsedata. Innføringen av slike standarder kan gi Norge mulighet til å dele data i større omfang enn tidligere, noe som vil styrke både klinisk praksis og forskning.
Dette kan også gi norske forskningsmiljøer tilgang til større datasett fra andre land, og dermed bidra til økt innovasjon i helse- og omsorgstjenesten. Det pågår nå en konsekvensutredning for å vurdere hvilke implikasjoner EHDS vil ha for Norge. Mer informasjon finnes på Helsedirektoratets side om Felles europeisk helsedataområde (EHDS).
På KI-området jobbes det med KI-forordningen (Artificial Intelligence Act), som setter rammer for utvikling og bruk av KI-teknologier. Dette regelverket vil påvirke hvordan KI kan implementeres i helse- og omsorgssektoren i Norge, spesielt når det gjelder krav til sikkerhet, transparens og risiko. For eksempel vil KI-baserte medisinske løsninger måtte oppfylle strenge krav for å kunne tas i bruk.
Helseberedskap og sikkerhet på tvers av landegrenser
Den geopolitiske situasjonen og lærdom fra covid-19-pandemien har gjort sikkerhet og beredskap til prioriterte områder for internasjonalt arbeid. I EU organiseres dette arbeidet under European Health Emergency Preparedness and Response Authority (DG-HERA). HERA fokuserer blant annet på å styrke forsyningskjeder for medisinsk utstyr, overvåkning av helsetrusler og koordinert respons på grenseoverskridende helsekriser. Dette samarbeidet gir Norge mulighet til å dra nytte av felleseuropeiske tiltak og ressurser, men innebærer også forpliktelser til å tilpasse nasjonal beredskapsplanlegging til EUs prioriteringer.
Digital helseberedskap på tvers av landegrenser er avgjørende for å håndtere globale helseutfordringer på en effektiv måte. Dette innebærer bruk av digitale verktøy og systemer for å forbedre overvåking, respons og koordinering ved helsekriser. Internasjonalt samarbeid, særlig innenfor rammen av EU og helseunionen, er essensielt for å sikre at helseinformasjon kan deles raskt og sikkert mellom land. Slik deling bidrar til bedre håndtering av grensekryssende helsetrusler. EU4Health-programmet 2021–2027 spiller en sentral rolle i dette arbeidet ved å fremme digital transformasjon, interoperabilitet og samarbeid mellom medlemslandene.
Som NATO-medlem er Norge forpliktet til å møte krav til infrastruktur, personell og planverk, noe som også stiller omfattende krav til helse- og omsorgssektoren. Verdens helseorganisasjon (WHO) har vedtatt en ny pandemiavtale som skal styrke global helseberedskap gjennom bedre koordinering, rettferdig tilgang til helseressurser og rask respons ved fremtidige pandemier. Avtalen bygger på prinsippene om internasjonalt samarbeid og solidaritet, og understreker behovet for å dele data og teknologi mellom land for å sikre rettferdig tilgang til vaksiner og medisiner.
Klimaendringer er også en sikkerhetsutfordring som påvirker helse- og omsorgstjenesten både direkte og indirekte. I dette bildet spiller digitale løsninger en viktig rolle.
Bruk av digitale verktøy i sektoren kan bidra til å redusere utslipp fra både transport og datalagring. Eksempler på dette er økt bruk av digitale konsultasjoner og fjernovervåking av pasienter, som reduserer behovet for reiser for både pasienter og helsepersonell, og dermed bidrar til lavere utslipp. Videre kan datasystemer, støttet av gode styringsdata, optimalisere ressursbruk og redusere svinn.
Økt digitalisering, kombinert med en bevisst tilnærming til å redusere klimaavtrykket fra IKT, er derfor en nøkkel for en bærekraftig og fremtidsrettet helsetjeneste. Temaet belyses nærmere i NSMs rapport om klima- og energisikkerhet og i Helsedirektoratets veikart mot en bærekraftig, lavutslipps- og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste.