Bruk av helsedata
Bruk av helsedata
Helsedata kan deles inn i strukturerte og ustrukturerte data. Strukturert data i helsesektoren omfatter for eksempel pasientjournaler, laboratorieresultater og medisinske koder. Disse dataene følger faste formater, noe som gjør det enkelt å søke, analysere og behandle informasjonen.
Ustrukturert data består derimot av tekstnotater fra helsepersonell, medisinske bilder, lydopptak av konsultasjoner og pasienthistorier. Slike data mangler en fast struktur og er mer komplekse å analysere. Dette omtales nærmere i artikkelen «Ustrukturerte data fra pasientjournaler kan gi bedre behandling» fra Nasjonalt senter for e-helseforskning.
Med fremveksten av kunstig intelligens og maskinlæring har det blitt mulig å utnytte helsedata på en mer effektiv måte. KI og ML-algoritmer kan analysere store mengder data, identifisere mønstre og trekke ut verdifull innsikt. Dette åpner opp for nye muligheter innen diagnostikk, behandling og forebygging, og forbedrer beslutningstaking i helsesektoren.
Når vi får bedre muligheter til å innhente og dele helsedata vil helsetjenesten i større grad nyttiggjøre seg av informasjonen og tilpasse pasientbehandling deretter. Helsedata kan benyttes til en rekke formål som går utover direkte pasientbehandling. Helsedata er også verdifulle for helseanalyser, som hjelper med å identifisere trender og mønstre i befolkningens helse, noe som kan informere folkehelseinitiativer og forebyggende tiltak
For å utnytte potensialet i bruk av helsedata fullt ut, er et godt samarbeid mellom det offentlige og helsenæringen avgjørende. Farmasøytiske selskaper og medisinske teknologiselskaper kan for eksempel bruke helsedata til å utvikle nye legemidler og teknologier. Dette kan omfatte alt fra kliniske studier til testing av nye medisinske enheter.
I Veikart for helsenæringen peker regjeringen på at raskere og enklere tilgang til helsedata kan åpne for mer offentlig–private samarbeid. For å utvikle en konkurransedyktig helsenæring må det etableres gode økosystemer som sikrer tilgang til helsedata for sekundære formål, innenfor helsefaglig og etisk forsvarlige rammer.
Tillit
Ved å kombinere ivaretakelse av personvern- og informasjonssikkerhet, brukerinvolvering og grundig opplæring kan helse- og omsorgssektoren utnytte digitaliseringen på en måte som både forbedrer tjenestene og bygger tillit hos pasientene.
Personvern og informasjonssikkerhet er avgjørende ved bruk av helsedata. Helseopplysninger er svært sensitive og personlige. Uten tilstrekkelig beskyttelse kan uvedkommende få tilgang til informasjon som kan misbrukes, noe som kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte.
Informasjonssikkerhet handler også om å sikre at data er tilgjengelige når de trengs, og at de ikke blir endret utilsiktet. Dermed er personvern og digital sikkerhet sentralt for å bygge tillit og understøtte pasientsikkerhet. Når pasienter vet at opplysningene deres håndteres sikkert og konfidensielt, er de mer tilbøyelige til å dele nøyaktig og fullstendig informasjon med helsepersonell, noe som er avgjørende for riktig behandling.
Tilstrekkelige sikkerhetstiltak, tilpasset et stadig mer komplekst trusselbilde, er en forutsetning for at helseopplysninger skal være trygge og tilgjengelige. Temaet utdypes i Helsedirektoratets omtale av kunstig intelligens og informasjonssikkerhet.
For å ytterligere styrke tilliten til digitale løsninger, er det avgjørende å involvere brukerne i utviklingsprosessen. Det bidrar til å sikre at løsningene oppleves som brukervennlige, pålitelige og møter deres faktiske behov.
Opplæring i digitale helsesystemer er sentralt for helsepersonell for å sikre effektiv bruk av teknologi i pasientbehandlingen. Det gir nødvendig kompetanse til å håndtere elektroniske pasientjournaler og andre digitale verktøy, noe som kan forbedre både kvaliteten og sikkerheten i helsetjenestene. God opplæring bidrar også til å redusere teknologirelaterte feil og øker helsepersonellet tillit til de digitale systemene de bruker i sitt daglige arbeid.