Kapittel 2Sammendrag

Rammer for klimaarbeidet i helse- og omsorgstjenestene

Flere av de sentrale elementene i regjeringens helse- og omsorgspolitikk beskriver hvordan klimaendringene påvirker helsetilstanden i befolkningen. Dette gjelder både Folkehelsemeldingen[2],Helseberedskapsmeldingen[3], Eldrereformen[4] og Nasjonal helse- og samhandlingsplan[5]. WHO har pekt på klimaendringer som den største helsetrusselen i dette århundret.[6]

Dette dokumentet er én av tre leveranser i Norges forpliktelser gjennom COP26 Helseprogram.[7] Norge har siden COP26 signert flere internasjonale initiativer om klima og helse, som Budapest-erklæringen om klimaendringer, forurensning og tap av biologisk mangfold (2023)[8] og helseerklæringen ved klimatoppmøtet COP28 i Dubai i 2023.[9]

Spesialisthelsetjenesten er forpliktet av Eierskapsmeldingen og har vedtatt egne klimamål.[10] Kommunenes klimaarbeid er blant annet forankret i statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.[11] Den nasjonale e-helsestrategien peker både på at digitale tjenester kan bidra til å nå klimamålene, men også på et behov for bærekraftig digital adferd.[12]

Verktøy for å lykkes i omstillingen

For å lykkes med implementeringen av tiltak som reduserer klimagassutslippene vil det være behov for flere verktøy. Slike verktøy kan være styringsmessige grep, styrking av datagrunnlaget, lovendringer, utvikling av ny kunnskap og å øke kompetansen hos ledere og ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Finansiering av endringer og løsninger er en generell utfordring i arbeidet med utslippsreduksjon og klimatilpasning.

Sentralt for å implementere klima- og miljøhensyn i daglig drift er systematisk miljøledelse. En videre utvikling av eksisterende klimaregnskap og utarbeiding av klimabudsjetter vil gi mer detaljert oversikt og legge bedre til rette for styring mot reduksjon av utslippene, i tråd med fastsatte mål. Det er behov for både innovasjon og å ta i bruk kjente klimavennlige løsninger, herunder investeringer i tilgjengelig teknologi, samt støtte til å utvikle nye, klimavennlige praksiser og produkter i helse- og omsorgstjenestene. "Unngå, flytte, forbedre" (UFF)- rammeverket kan være et godt verktøy å ta i bruk når man jobber med omstillingen til en lavutslipps helse- og omsorgstjeneste.[13] Samarbeid på tvers av aktører og sektorer blir essensielt, ikke minst for kommunene.

Tiltak for å redusere klimagassutslipp

Dette veikartet omtaler seks innsatsområder for å redusere utslipp i helse- og omsorgstjenestene. Områdene er valgt ut fra potensialet for å redusere utslipp, og hvert av områdene inneholder ulike mål og tiltak.

Innsatsområdene er:

1. Helsehjelp og forebygging handler blant annet om å redusere utslipp fra legemidler, som utgjør en stor andel av utslipp i helsetjenesten. I tillegg kan vi ved å redusere antall pasientskader, overdiagnostikk og overbehandling, unngå unødvendig lidelse for pasientene, spare ressurser og minske miljøbelastningen i helse- og omsorgstjenestene. Å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet, med særlig vekt på å øke befolkningens helsekompetanse og å mestre helseutfordringer og funksjonssvikt, er sentralt. Dette kan bidra både til å redusere sosial ulikhet i helse, en mer bærekraftig helsetjeneste, bedre samfunnsøkonomi og bedre helse og livskvalitet for den enkelte.
2. Innkjøp av varer og tjenester er det området med størst potensiale for å redusere utslippene i helse- og omsorgstjenesten. Gjennom nye krav til klima og miljø i alle offentlige anskaffelser ønsker myndighetene å bruke innkjøpsmakten til å redusere den samlede miljøpåvirkningen fra varer og tjenester. Mange av innkjøpene i helse- og omsorgstjenestene har direkte innvirkning på kvaliteten i pasientomsorgen. Valg av produkt eller tjenester må derfor tilfredsstille strenge standarder, som må balanseres opp mot hensynet til å ivareta klima og miljø.
3. Transport og reiser er et sentralt innsatsområde der utslipp kan reduseres ved å unngå unødvendige reiser, bruke mer miljøvennlige transportalternativer og utvikle effektive transportløsninger. Tiltak som digitale løsninger og pasientnære tilbud omtales også her. Å spare transport og reiser vil dessuten bidra til å redusere lokal luftforurensning.
4. Sirkulærøkonomi og avfall handler om å redusere avfall og øke effektiviteten i ressursbruken gjennom mer gjenbruk av råvarer. Målene inkluderer å redusere bruken av engangsutstyr og plast, samt å minimere svinn av for eksempel mat.
5. Bygg og energi er områder hvor målet blant annet er å redusere energiforbruket gjennom energieffektivisering og å hindre lekkasjer av klimaskadelige gasser fra kulde- og kjøleanlegg. Bruk av "Standard for klima og miljø i sykehusprosjekter" er sentralt i dette arbeidet.
6. Digitalisering og bruk av informasjonsteknologi bidrar til utslipp blant annet via datalagring og andre IKT-relaterte aktiviteter. Slik teknologi utgjør en stadig mer sentral del av sektoren, med økende muligheter for utslippsreduksjon.

Klimatilpasning i helse- og omsorgstjenestene

Hvorfor det er viktig med en helse- og omsorgstjeneste som tilpasser seg klimaendringene er beskrevet i veikartets siste kapittel. Tiltak for tilpasning av helse- og omsorgssektoren til klimaendringene omtales her.

Avgrensninger

Dette veikartet bygger på dialog med aktører i sykehus og kommuner, Helsedirektoratets rapport om klimagassutslipp fra helse- og omsorgssektoren og tilsvarende veikart i andre land. Tiltakene berører både daglig drift og langsiktig planlegging i tjenesten. De fleste tiltakene kan tas i bruk av tjenesten på egenhånd, mens noen tiltak mer naturlig gjøres i samarbeid med andre. 

Veikartet gir ikke en uttømmende oversikt over tiltak, men gir eksempler som kan vurderes for implementering. Veikartet viser både til lovverk, veiledninger, handlingsplaner, metoder og tiltak som alt er i bruk. Noen tiltak er særlig relevante for sykehus, andre for kommunene. Veikartet gir ikke nye oppdrag, men baserer seg på allerede eksisterende lovverk og føringer.

Veikartet omtaler primært tiltak rettet mot å redusere klimagassutslipp og å gjøre helse- og omsorgstjenestene tilpasset et klima i endring. Forurensning og tap av biologisk mangfold er andre store utfordringer med konsekvenser for helse og samfunn, som dette arbeidet ikke har hatt som mål å adressere.