Foreldres tilgang til barns digitale innbyggertjenester
Nasjonal veileder for foreldres tilgang til barns digitale innbyggertjenester fra helse- og omsorgstjenesten er på høring, på Helsedirektoratets hjemmeside. Veileder er etterspurt i forbindelse med etablering av digitale tjenester fra aktører i sektoren. Helsedirektoratet har vurdert at det er stor variasjon i tilbud av og hvordan digitale tjenester for informasjon om og medvirkning i helsehjelpen, og innsyn i barns helseopplysninger gir. Det er derfor vurdert nødvendig at helse- og omsorgstjenesten tilbyr foreldres tilgang til digitale innbyggertjenester på en enhetlig måte.
Alvorlig sykt barn
Livshendelsen Alvorlig sykt barn er en tverrsektoriell innovasjonsportefølje, og det er en bred sammensatt tverrsektoriell gruppe. Tiltaket 'Alvorlig sykt barn' hos Helsedirektoratet omfatter to prosjekter som er aktive. "Enklere tilgang til informasjon" (ETI) skal gi brukerne mulighet til å få helhetlig oversikt over relevant informasjon, eksempelvis rettigheter og tjenestetilbud i en gitt situasjon. Målet med prosjektet er å utvikle en informasjonsassistent basert på kunstig intelligens, som legger til rette for innsamling og presentasjon av relevant informasjon fra et stort antall offentlige kilder Det andre prosjektet "Systemdemonstrator" eksperimenterer på tilbakemeldingssløyfer mellom stat, kommune og statsforvalter.
Tiltaket 'Alvorlig sykt barn' meldte rød status til forrige rapportering grunnet manglende finansiering. Tiltaket har nå fått noe finansiering for 2025 og for 2026, men lavere enn behovet for å gjennomføre planlagt omfang. Tiltaket melder nå gul status. Så langt har tiltaket blitt finansiert gjennom medfinansieringsmidler for ETI og stimulab-midler for systemdemonstratoren. Det jobbes med å utforske finansieringskilder. Tiltaket jobber aktivt for å finne løsninger for varige strukturer, finansiering og forvaltningsmodeller.
Syntetiske data for verifikasjon i produksjonsmiljø
Flere regionale helseforetak har lenge meldt behov for å verifisere funksjonalitet i Helsenorges produksjonsmiljø, for å avdekke feil som oppstår, eller blir synlige først ved produksjonssetting. Det pågår arbeid ledet av Helse Vest i samarbeid med Norsk helsenett, og søknad om behov for syntetiske identiteter for verifikasjon i produksjon er sendt Skatteetaten.
Saken har vært presentert i Arkitektur og Standardiseringsrådet (ASR) i regi av Digitaliseringsdirektoratet 4.juni 2024 og tilbakemeldingene viste at flere deler av offentlig sektor ser behovet. Saken er fortsatt i prosess i ASR og på møtet 26.november ble det anledning for innspill fra alle, inkludert Skatteetaten.
Helse-Vest presenterte en ny løsning de har skissert sammen med Norsk helsenett på hvordan man kan logge på Helsenorge på sikkert vis og få en relevant syntetisk person. Datagrunnlaget for den syntetiske populasjonen må lages i Norsk helsenett eller Skatteetaten.
Digitaliseringsdirektoratet ser det som naturlig at de tar et tverrsektorielt ansvar, og har kalt inn Helsedirektoratet til et oppstartsmøte ultimo april 2025. Andre aktører vil også bli involvert når omfanget er vurdert. For å teste sammenhengende verdikjeder på tvers av sektorer i produksjon, må de ulike systemer harmoniseres og forvaltes sentralt. Det må vurderes hvilke konsekvenser innføringen av en syntetisk populasjon og helsedata knyttet til denne har for rapportering og statistikk formål, samt om man kan komme i fremtidig konflikt med ny personidentifikator når denne endres i FREG i 2032.
Flere aktører har sektorrettede testmiljøer som Norsk helsenett sitt SyntPop, som er tilpasset digitale tjenester i helsesektoren, og Skatteetaten med Tenor.