Kapittel 5.1 Nøkkeltall og indikatorer

Kompleksiteten i pasientoverganger gjør det krevende å finne indikatorer som beskriver status og kvalitet på en god måte. OECDs analyser[1] viser at utfordringene i Norge først og fremst handler om koordinering og kontinuitet i tjenestene. I den norske PaRIS-undersøkelsen rapporterer over 90 prosent av personer med kroniske sykdommer at de mottar helsehjelp av god kvalitet, mens bare om lag halvparten opplever god koordinering av helsehjelpen. Til tross for høy digital modenhet og gode muligheter for elektronisk informasjonsutveksling, opplever mange pasienter mangelfull samhandling. Dette peker på et gap mellom systemenes kapasitet og hvordan tjenestene fungerer i praksis. OECD understreker derfor betydningen av å rette pasient- og brukersikkerhetsarbeidet mot hele pasientforløpet og overgangene mellom tjenester og nivåer, og av å bruke pasienters erfaringer mer systematisk som grunnlag for læring og forbedring.

OECDs konklusjoner underbygges av nasjonale funn. Riksrevisjonen har de siste årene vært tydelig på at samhandlingen i helse- og omsorgstjenesten ikke fungerer godt nok, særlig mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Dette gjentas i rapporten Helsetjenestens samhandling om eldre: Riksrevisjonen vurderer samhandlingen som kritikkverdig og at myndighetenes virkemidler ikke fungerer godt nok.

Sett fra pasienter, brukere og pårørendes perspektiv er dette en betydelig utfordring. Pasient- og brukerombudets årsrapport for 2025 viser at tjenestene i stor grad utformes slik at pasienter og brukere må tilpasse seg tilbudet, fremfor at tilbudet tilpasses den enkelte. Flere oppgir at de mangler informasjon om og mulighet til å velge mellom tilgjengelige alternativer, og opplever begrenset brukermedvirkning når de møtes med standardiserte behandlingstilbud eller avslag uten tilstrekkelig hensyn til individuelle behov og situasjon.

Samhandlingsbarometeret (samhandlingsbarometeret.no) er et verktøy og et felles kunnskapsgrunnlag for samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Barometeret bruker i stor grad data fra offentlig kilder.

Det er et mål å redusere antall dager pasientene blir liggende på sykehus etter meldt utskrivningsklar. Utvikling i omfanget av utskrivningsklare pasienter, herunder liggetid etter meldt utskrivningsklar, også kalt overliggerdøgn, gir indikasjoner på kapasiteten i og samhandlingen mellom sykehus og kommuner.

I 2025 økte antallet utskrivningsklare pasienter, samtidig som antallet overliggerdøgn gikk ned. Dette indikerer at kommunene i større grad evner å ta imot pasienter når de vurderes som utskrivningsklare. Samtidig viser tallene geografiske variasjoner, med redusert omfang av overliggerdøgn i enkelte områder og økning i andre. Se Utskrivningsklare pasienter (somatikk), bostedsområder for mer data og informasjon.

Reinnleggelse av eldre innen 30 dager etter utskriving fra sykehus er en nasjonal kvalitetsindikator, som også benyttes internasjonalt. Indikatoren reflekterer kompleksiteten i pasientforløp for mange eldre og påvirkes av forhold både i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, inkludert samhandling mellom nivåene. Indikatoren bør derfor forstås på systemnivå og ikke som en vurdering av enkeltforløp. Variasjon mellom enheter kan indikere kvalitetsforskjeller, men kan også skyldes forskjeller i for eksempel pasientsammensetning, helsetjenestens organisering og rammebetingelser.

Indikatoren viser resultater for både spesialisthelsetjenesten (per sykehus/HF/RHF), og per helsefellesskap og kommune, basert på pasientens bosted. Det er noen signifikante avvik både mellom helsefelleskap, og mellom kommuner innad i samme helsefellesskap i 2025.
Personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til koordinator og individuell plan når tjenestene må samarbeide for at tilbudet skal bli helhetlig (Helsenorge.no, 2022a). Vi ikke nasjonale data på bruk av individuell plan. Fra 1. august 2022 har familier som venter eller har barn under 18 år med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, også rett til barnekoordinator. NTNU gjør følgeforskning på arbeidet med barnekoordinator (samforsk.no). Det finnes ikke gode tall i dette arbeidet.