Kapittel 5.1 Innsatsområdet kommunal helse- og omsorgstjeneste

Kommunale helse- og omsorgstjenester består av komplekse organisasjoner, med mange medarbeidere og mange pasienter, brukere og pårørende med ulike og sammensatte hjelpebehov. Kommunene er av ulik størrelse og organisering, og ulike geografiske og demografiske forutsetninger. Innbyggernes hjelpebehov kan være kortvarige, alvorlige og akutte eller kroniske og langvarige. Det er et mangfold av ulike helse- og omsorgstjenester, som legevakt, hjemmetjenester og rehabilitering, noen tjener ytes i og andre utenfor folks hjem. Det er mange risikoområder for pasient- og brukersikkerheten, som for eksempel overganger, omfattende legemiddelbruk og både digital og analog samhandling. 

Kommunene har en særstilling som selvstendig folkevalgt organ og hensynet til det kommunale selvstyre innebærer at når kommunene gis oppgaver, skal det ikke reguleres for mye og for detaljert. De kommunale helse- og omsorgstjenestene har allikevel samme lovkrav om å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet som spesialisthelsetjenesten. Det kan synes som om bevisstheten om konseptet pasient- og brukersikkerhet ikke er like sterk i alle deler av tjenesten.

Alle som mottar og som har behov for tjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven, både pasienter og brukere, må inkluderes av pasient- og brukersikkerhetsperspektivet. Sosial ulikhet er en av flere viktige faktorer som har noe å si for tilgangen til helse- og omsorgstjenestene. For å nå målet om færre pasientskader, bør alle relevante aktører inkludere slike perspektiver i pasient- og brukersikkerhetsarbeidet.

Hva har vi av data og informasjon?

NHSaP slår fast at både kommunene og sentrale myndigheter har lite samlet kunnskap om kvaliteten på kommunale tjenester og at det finnes få kvalitetsindikatorer. Kommunene har selv ansvar for å ha oversikt over kvalitet og risiko og treffe relevante korrigerende eller forbedrende tiltak ved behov. De har lokale data og informasjon i sine interne systemer, som for eksempel elektronisk pasientjournal (EPJ) og sykefraværstatistikk, og rapporter også til flere nasjonale registre. Her er det naturlig å nevne KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering), som gir styringsinformasjon for det meste av kommunal og fylkeskommunal virksomhet og KPR (kommunalt pasient- og brukerregister), som inneholder data fra kommunene om personer som har søkt, mottar eller har mottatt helse- og omsorgstjeneste.

Helsedirektoratet har 147 aktive nasjonale kvalitetsindikatorer (et indirekte mål/ pekepinn, som sier noe om kvaliteten på området som måles) tilgjengelige for 2024 på sine nettsider. Indikatorene omfatter både spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester. Relevante indikatorer innenfor de kommunale helsetjenestene gir oversikt over blant annet heltidsansatte ved kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon, innbyggere uten fastlege og døgnkontinuerlig tilgang til tolketjeneste. Indikatorene må alltid tolkes med varsomhet med hensyn til pasient- og brukersikkerhet.

I 2024 mottok Pasient- og brukerombudet nær 18 000 henvendelser fra befolkningen. En tredel av dem omhandlet kommunal helse- og omsorgstjeneste. Kun 1 prosent omhandler offentlig tannhelsetjeneste. Fastlegetjenesten, som er den største helsetjenestetypen i Kommune-Norge, troner øverst i hvorfor pasienter og brukere trenger hjelp. POBO rapportere om en økning i antall henvendelser som handler om sykehjem, helsetjenester i hjemmet og omsorgsbolig.

Statsforvalterne og Helsetilsynet har gjennom tilsyn, data i form av varsler, klager, vedtak og tilsynsrapporter god oversikt. Helsetilsynet etterlyser mer data fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, blant annet fra sykehjem og særlig fra hjemmetjenestene (Rapport 2/2025). Der påpekes også behov for at tjenestene har prosedyrer og praksis som sikrer at pasient- og brukermedvirkningen er god nok. Det er også rapportert om alvorlige hendelser i legevakt. Ukom har gjort en oppsummering av funn fra 300 varsler om alvorlige og uønskede hendelser i legevakt. Der er en fellesnevner at alvorlighetsgraden i sakene ikke fanges opp (Om gjentatte henvendelser til legevakt – et risikoområde, Ukom 2024).

Vi har som nevnt lite kunnskap om målene i rammeverket innenfor innsatsområdene. Men KS og kommunene gjennomfører jevnlig en egen medarbeiderundersøkelse (10-FAKTOR), som også er et verktøy for å skape psykologisk trygghet og utvikle hele organisasjonen. En studie av 40 sykehjem i flere kommuner viste tydelige sammenhenger mellom utelatt helse- og omsorgshjelp og ansattes opplevelser av pasientsikkerhetskultur. Lavere skår på sikkerhetsklima var relatert til høyere skår på samtlige områder av utelatte oppgaver. I tillegg var lavere skår på teamarbeidsklima relatert til høyere skår på utelatte oppgaver som omhandlet pleie ved behov og psykososial omsorg.

Det ble også gjennomført fokusintervjuer med en del mellomledere. Å bygge en kultur for åpenhet og læring var et felles mål. Noen ledere arbeidet med dette gjennom å være tett på ansatte og avdelingshverdagen ved å delta aktivt, støtte, veilede og være tilgjengelig. Andre vektla å etablere fellesrom for refleksjon og læring gjennom jevnlige møter og muligheter for etter- og videreutdanning. Bevisstgjøring om oppgaveprioritering, risiko og avvik viktige temaer her. Barrierene for å utvikle en åpen og lærende kultur som lederne nevnte som sentrale var oppgavebelastning, økonomi og tilgang på kompetanse.

Vi har ingen oversikt over i hvilken grad kommunene nyttiggjør seg tilgjengelig data og informasjon til risikostyring og kvalitetsforbedring. Det er likevel naturlig å anta at større kommuner, gjerne med egne analyseavdelinger er mer oppmerksomme på og nyttiggjør seg data og informasjon til risikostyring og kvalitetsforbedring enn mindre kommuner uten samme kompetanse og ressurstilgang. 

Helsetilsynet bekrefter også det som står i NHSaP om at det finnes lite samlet kunnskap om kvaliteten på kommunale tjenester på nasjonalt nivå. For å nå målet om færre pasientskader, tar tilsynet til orde for å samle kunnskap på nasjonalt nivå, som kan deles med kommunene og/eller danne kunnskapsgrunnlag for andre nasjonale tiltak for å bistå kommune i å jobbe systematisk med pasient- og brukersikkerhet.

Tilgjengeliggjøre og utvikle informasjon om kvalitet i tjenester for eldre

Helsedirektoratet har i 2025 fått i oppdrag å utvikle et dashbord med data og informasjon for å kunne følge med på utvikling og status når det gjelder kvalitet i tjenester for eldre, TB2025-26 Kunnskap om kvalitet i tjenestene til eldre​. Oppdraget er både knyttet til å utvikle et brukervennlig dashbord med relevant og god statistikk om kvalitet i tjenester til eldre, samt å bruke eksisterende, samt utvikle nye, indikatorer som kan gi et godt bilde på kvalitet i tjenester for eldre. Oppdraget er høyt prioritert av Helse- og omsorgsdepartementet, og det har derfor vært omfattende aktiviteter i første del av 2025. Det er allerede (primo mai) utviklet en pilot for et brukervennlig dashbord. Det er videre gjennomført omfattende kartlegging og mange innspillsmøter for å identifisere relevante indikatorer for kvalitet i tjenester for eldre, både det som eksisterer i dag, samt der mulighetsrommet må undersøkes videre.

For hver av disse temaene er det konkretisert indikatorer som er vurdert i forhold til om den finnes allerede i dag, om det kan være mulig å utvikle den på kort sikt eller om det i beste fall trengs et vesentlig lengre utviklingsløp. Gjennom arbeidet i dette prosjektet har det altså blitt gjennomført en strukturert prosess får å vurdere hva vi har av data i dag, hva vi burde ha av data og dermed også konkretisert gapet slik vi vurderer det i dag. Det må samtidig påpekes at dette er vurdert inn mot oppdragets tema om kvalitet i tjenester for eldre, i kommunene. For andre brukergrupper i kommunene kan det være andre indikatorer som vil være mer relevante. Behovet for ytterligere indikatorer om kommunale tjenester er derfor trolig større enn det som fremkommer i dette oppdraget.

Tabellen under viser noen av forslagene på nøkkeltall for pasient- og brukersikkerhet fra oppdrag: TB2025-26 Kunnskap om kvalitet i tjenestene til eldre.

Arbeidet med å framskaffe nøkkeltall for innsatsområdet er koblet på dette oppdraget. I det følgende har vi gjort en vurdering av status og utviklingsbehov for to relevante nasjonale kvalitetsindikatorer og ett område hvor det foreslås å utvikle bedre innsikt.

Om ernæring

Vi har indikatorer på oppfølging av ernæring for beboere over 67 år i sykehjem og i hjemmetjenesten. Ifølge retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring er det krav om å vurdere risiko for underernæring ved innleggelse i helseinstitusjon eller ved oppstart av helse- og omsorgstjenester.

Indikatorene viser at i gjennomsnitt 57 prosent av eldre i sykehjem og 25 prosent av eldre i hjemmetjenesten fikk vurdert risiko i løpet av 2023. Det er store variasjoner i registreringspraksis mellom fylker og kommuner. Av de som er vurdert, er 34 prosent av eldre i sykehjem og 30 prosent av eldre i hjemmetjenester funnet i risiko for underernæring.

Målet med indikatorene er å måle etterlevelse av anbefalingene i retningslinjen, stimulere til implementering av god ernæringspraksis, og redusere uønsket variasjon i ernæringspraksis både mellom helseforetak, samt mellom helseforetak og kommuner. Det jobbes med å utvikle NKI i spesialisthelsetjenesten og de harmoniserer med den eksisterende NKI for ernæring i kommunal helse- og omsorgstjeneste.

Det er fortsatt et stort gap mellom anbefalinger og praksis, og det er stor uønsket variasjon. Det er behov for tiltak for å styrke systematikk og bedre kompetanse i ernæring blant ansatte i tjenesten for at retningslinjen skal bli implementert og for at flere i risiko blir vurdert og får tilpassede tiltak.

I tillegg til å etablere nye NKI i ernæring i spesialisthelsetjenesten jobbes det med nye tiltak for å styrke det systematiske ernæringsarbeidet og den ernæringsfaglige kompetansen i helse- og omsorgstjenesten gjennom oppdrag i TTB 2025-25 (om ernæringskompetanse). Dette sees i sammenheng med oppfølging av Bo trygt hjemme-reformen og oppdrag om en mer forebyggende helse og omsorgstjeneste.

Om habilitering

Det har vært mangel på oppdatert data og analyser av habilitering i spesialisthelsetjenesten (NPR) og av helse- og omsorgstjenestene i kommunene (KPR). Evalueringen av opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017–2019) finner at opptrappingsplanen i liten grad har «truffet» habiliteringsfeltet. Evalueringen peker blant annet på

• manglende kunnskap om kapasitet og behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester 
• manglende avklaring av ansvarsforhold mellom primær- og spesialisthelsetjenesten
• svikt i koordinering av tjenester
• behov for bedre kvalitetsindikatorer

Evalueringen anbefaler styrking av registerdata og forskning innen habilitering og rehabiliterings-feltet som kan gi kunnskap om tjenestenes omfang, innhold og kvalitet. På bakgrunn av funn i denne rapporten har Riksrevisjonen anbefalt å sørge for bedre kunnskap om de geografiske forskjellene i habiliteringstilbudet, og nødvendige tiltak for å sikre mer likeverdige tjenester.

Vurdering av status vs. behov (gap):

• Utrede behov for flere statistikkvariabler og eventuelt nye rapportering til KPR. Tiltaket blir å foreslå ny rapportering i KPR. 
• Utarbeide en oversikt over aktivitet og registreringspraksis i helseforetakene, eksempelvis prosedyrekoder, tilstandskoder og/eller fagområder. 
• Identifisere gode kvalitetsindikatorer i spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester

I tildelingsbrev fra HOD (2025 FTB2025-18) får Helsedirektoratet i oppdrag å lage en nasjonal handlingsplan for habiliteringsområdet. Handlingsplanen skal blant annet inneholde videreføring av arbeidet med å forbedre datakvalitet og informasjon innen habilitering.

Om tannhelse

Tannhelse påvirker hele kroppen og god tannhelse forebygger en rekke livsstilssykdommer. POBO er særlig bekymret for at utsatte grupper ikke får nødvendig tannhelsehjelp. Det gjelder eldre, langtidssyke pasienter og brukere, uføre pasienter og brukere i institusjon, pasienter og brukere som har hjemmesykepleie, pasienter og brukere med rusmiddelavhengighet, samt mennesker i Kriminalomsorgen, for eksempel innsatte i fengsler. Asylsøkere med rett til tannbehandling har større risiko for komplikasjoner eller misforståelser fordi det i for liten grad tas i bruk tolk.

God tannhelse bidrar til økt livskvalitet og mulighet til god ernæring for sykehjemsbeboere. Sykehjemsbeboere vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder – Helsedirektoratet

Denne indikatoren gir en indikasjon på fylkeskommunenes oppnåelse av en lovpålagt oppgave. Den offentlige tannhelsetjenesten skal gi regelmessig og oppsøkende tilbud til blant andre eldre, langtidssyke, og uføre i institusjon. 

I 2023 ble 50 prosent av beboerne på langtidsopphold i sykehjem registrert som vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder. Det er en økning fra 46,6 prosent i 2022 og 42,6 prosent i 2021.

Det var store variasjoner mellom fylkene og mellom kommunene, men ulikheter mellom kommunene viser ikke nødvendigvis bare store forskjeller i tjenestetilbud. Det kan også skyldes underrapportering fra kommunene. Eksempelvis kan opplysningene være dokumentert i journal, men ikke rapportert til registre. Beboere på sykehjem kan også ha valgt å bruke privat tannlege.

Tannhelsen i Norge er gjennomgående god, men det er fortsatt individer som har store kariesproblemer. Tannhelse - Helsedirektoratet

Tannhelsetilstanden hos barn og unge gir en indikasjon på om den offentlige tannhelsetjenesten har lykkes med det forebyggende arbeidet slik at disse pasientene oppnår så få og små fyllinger som mulig.

Nasjonale kvalitetsindikatorer innen tannhelse presenterer også nasjonale tall for tannhelsetilstand hos 5-, 12- og 18-åringer. I tillegg publiseres andel undersøkt og behandlet i respektive aldersgruppene.

Via KOSTRA-rapporteringen har SSB andre opplysninger i tillegg, blant annet: 11961: Pasientbehandling i tannhelsetjenesten, etter pasientgruppe, statistikkvariabel, år og region (ssb.no)

Antall undersøkt og behandlet blant eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleien.

Skjema 43: Tannhelsetenesta (ssb.no)har flere rapporteringspunkter til KOSTRA som kan være aktuelle:

• Punkt 7. Talet på 2-åringar og tilvising frå helsestasjon
• Punkt 10. Den offentlege tannhelsetenesta sine meldingar til barnevernstenesta og føresette
• Punkt 11. Den offentlege tannhelsetenesta og inngåtte samarbeidsavtalar med den kommunale helse- og omsorgstenesta og spesialisthelsetenesta
• Punkt 12. Tannbehandlingar med narkose, talet på behandlingar og ventetid

Digitalisering i kommunal helse- og omsorgstjeneste

De fleste kommunene har et aktivt arbeid med IKT-prosjekter, og aktiviteten har økt blant de minste kommunene [19]. Nasjonal e-helsestrategi (2023–2030) samler hele helse- og omsorgssektoren til en felles retning for digitaliseringsarbeidet. I den nasjonale rådmodellen for e-helse, med deltakelse av alle sentrale aktører i sektoren, følges strategien opp og innsatsområder prioriteres frem mot 2030 både for kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten. De nasjonale felleskomponentene på e-helseområdet og de digitale samhandlings-løsningene er høyt prioritert.

Kvalitet og sammenheng i tjenestene er ett overordnet mål i strategien. Pasient- og brukersikkerhet er ikke tematisert spesifikt i e-helsestrategien, men inngår naturligvis i kvalitetsbegrepet. I utvikling og innføring av digitale samhandlingsløsningene er gevinstrealisering og nytte nært knyttet opp til forbedringsarbeidet og pasient- og brukersikkerhet. Digitale innbyggertjenester understøtter pasienter, brukere og pårørende i deres medvirkning i helsehjelpen, og digitale løsninger for helsepersonell muliggjør deling av helseinformasjon med andre og tilgang til informasjon når det trengs i helsehjelpen. Vi kan lese status vedørende innføring av de nasjonale e-helse- og digitale samhandlingsløsningene i omtalen av nasjonal e-helsestrategi, herunder nasjonalt veikart, nasjonal portefølje og digitaliseringsmonitor for e-helseområdet[20].

Den såkalte reseptsaken, som eksempel på risiko

Den 11. juni 2024 ble det varslet om en doseringsfeil i e-reseptkjeden. E-reseptkjeden omfatter hele verdikjeden fra rekvirering av resept til utlevering av legemidler, og er en sentral digital samhandlingsløsning med Reseptformidleren som nav. Feilen oppstod som følge av en programmeringsfeil i et elektronisk pasientjournalsystem, som deretter spredte seg til Reseptformidleren og øvrige EPJ- og utleveringssystemer. Feilen medførte at doseringsintervall for legemidler med sjeldnere administrasjon enn daglig (f.eks. ukentlig) ble endret til daglig dosering, noe som i enkelte tilfeller kunne få alvorlige konsekvenser for liv og helse. Feilsøking avdekket at feilen hadde rammet over 6000 e-resepter over en treårs-periode. Det er ikke kjent om feilen har ført til pasienthendelser, men det kan heller ikke utelukkes.

Et konsulentselskap har på oppdrag fra Helsedirektoratet levert en uavhengig læringsrapport.  Rapporten avdekket flere svakheter i e-reseptkjeden, spesielt innen kvalitetssikring, pasientsikkerhet og informasjonssikkerhet. En teknisk feil i et av EPJ-systemene kunne ha vært unngått og oppdaget tidligere med bedre test- og valideringsrutiner. Rapporten påpeker også manglende samhandling mellom tekniske og helsefaglige vurderinger. For å unngå lignende feil i fremtiden, er det viktig å forbedre samarbeidet og koordineringen mellom alle involverte i e-reseptkjeden. Dette betyr å jobbe mer helhetlig sammen og ha bedre oppfølging fra myndighetene.

Helsedirektoratet har nå en pågående vurdering av funn og tiltak i læringsrapporten, samt hvilken oppfølging rapporten skal ha for å ivareta pasientsikkerheten og faglig forsvarlighet i e-reseptkjeden og i de nasjonale samhandlingsløsningene.

Raskere gjennomføring og realisering av nytte

I nasjonal helse- og samhandlingsplan om én felles helsetjeneste, finner vi målet om økt bærekraft ved hjelp av teknologi. KS og kommunal sektor har et eget ansvar for å innføre nasjonale e-helseløsninger og digitale samhandlingsløsninger.

Et flertall av kommunene er vurdert som aktuelle for innføringsløp og har mulighet for å delta, men færre er i gang med innføringen. Status som gjelder innføring og bruk fremgår i KS og Norsk Helsenett SF sine oversikter over virksomheter som har bestilt eller tatt i bruk digitale felleskomponenter og digitale samhandlingsløsninger. Dette kildegrunnlaget viser tydelig at mange aktører og virksomheter i 2025 har et betydelig potensial for innføring av teknologi og digitale samhandlingsløsninger [21][22]. Dette er illustrert i figuren under.

For å avhjelpe kommunal sektor i dette utfordringsbildet har KS utviklet en fellesmodell for innføring og etablert regionale nettverk for e-helse. I 2024 og 2025 er kommuner som går sammen om innføring av helseteknologier gitt statlig tilskudd gjennom Helseteknologiordningen. Dette er et virkemiddel som er bidrar til økt gjennomføringskraft for innføring og påregnelig nytte av løsningene med relevans for pasient- og brukersikkerheten. Underveisevaluering gjennomført av KS våren 2025 viser gode resultater. Fra 2024 er det påbegynt eller fullført innføringsløp for fire e-helseløsninger: Kjernejournal, Digihelse, Digihelsestasjon, og Velferdsteknologisk knutepunkt. Hele 260–270 kommuner har, skal eller deltar i felles innføringsløp [23]. 

Helseteknologiordningen

Helseteknologiordningen ble etablert i 2024 for å gi målrettede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner for å øke innføring av helseteknologi og stimulere kommuner til å gå foran og tilrettelegge for bruk av standarder for digital samhandling. Innføring av journalsystemer, digital hjemmeoppfølging og velferdsteknologi er prioritert. I 2025 har Helsedirektoratet i tillegg etablert en veilednings- og godkjenningsordning for helseteknologier. Særlig anskaffelse og innføring av journalløsninger og digital hjemmeoppfølging er komplekse prosesser som krever kontinuitet i arbeidet over tid. Tilbakemeldingene fra kommunen er at de får større gjennomføringsevne ved hjelp av ordningen. Det er stor etterspørsel etter tilskudd. I 2025 har 79 kommunale og fylkeskommunale samarbeidsprosjekter mottatt tilskudd og over 300 kommuner og fylkeskommuner er nå i gang med tiltak som følge av helseteknologiordningen.

Øke innføringstakten av digitale samhandlingsløsninger i kommunene

Staten og kommunene samarbeider for å øke innføringstakten og bruk av digitale løsninger i helse- og omsorgstjenesten. Anskaffelse og innføring av digitale innbygger- og helsetjenester er komplekse prosesser som krever tillit og samordning mellom helsevirksomhetene og leverandørene, og kontinuitet og kompetanse i arbeidet over tid. Den semantiske og tekniske samhandlingsevnen (i.e. teknologien muliggjør deling av helseinformasjon mellom systemer og aktører) er per i dag mangelfull i kommunenes fagsystemer (EPJ).

Leverandørene opplever barrierer og manglende insentiver for videreutvikling av fagsystemene. Kommunenes prioriteringer og manglende kompetanse på bestilling av en digital løsning begrenser også innføringstakten. 

Helsedirektoratet arbeider for at helsenæringen skal få gode rammevilkår bl.a. gjennom oppdrag om veiledning- og godkjenningsordning for helseteknologier og i forberedelse av helseaktørene på gjennomføringen av EHDS (European Health Data Space)- forordningen fra EU i norsk rett fram mot 2029 [24]. Innføringen av EHDS vil blant annet stille strengere krav til leverandørene om standardisering, interoperabilitet mellom teknologiske løsninger (les: informasjonsutveksling mellom fagsystemer og aktører), samt godkjenningsmekanismer for å tilgjengeliggjøre løsninger i markedet. Disse aktivitetene må sees i sammenheng med kommunenes arbeid med å utvikle og innføre digitale samhandlingsløsninger og bruk av virkemidlene i Helseteknologiordningen.

Forslag til videre innsats

Pasient- og brukersikkerhet er ikke et gjennomgående perspektiv i alle deler av kommunal helse- og omsorgstjenesten eller state of mind and core of our engagement (jf. WHO). Helsemyndighetene anbefales å styrke og utvide perspektivet til å gjelde alle grupper som mottar eller burde ha mottatt tjenester.

Det er stor variasjon i kommunenes oppmerksomhet, ressurser og innsikt i å utnytte data for å styrke pasient- og brukersikkerheten. Vi har begrenset samlet innsikt om målene i rammeverket i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Utvikling av nasjonale nøkkeltall på pasient- og brukersikkerhet vil i hovedsak ivaretas i TB2025-26 Kunnskap om kvalitet i tjenestene til eldre​.

Helsedirektoratet skal sammen med Htil, DMP og FHI delta i utviklingen av nøkkeltall og støtte kommunene i å sammenstille og analysere lokale data og styrke pasient og brukersikkerheten.

I tråd med Nasjonal helse- og samhandlingsplan og Nasjonalt veikart for helsenæringen [25] foreslår Helsedirektoratet at direktoratet videreutvikler partsamarbeidet med leverandørindustrien. Direktoratet gjennomfører årlige leverandørmøter, og tiltaket innebærer at pasient- og brukersikkerhet settes opp som tema i møtene. Formålet med tiltaket er å sette felles retning for digitaliseringsarbeidet, øke tillit og samordningen mellom helseaktørene, slik at samhandlingsevne og innføringstakten kan økes. 

Risiko for skrøpelighet avsløres i datasjø

Helsefellesskapet Agder gjennomførte i 2022 en felles analyse av bruk av helsetjenester hos befolkningen over 65 år. Analysen identifiserte nye kvalitetsindikatorer på tvers av sykehus og kommuner, og flere områder som var aktuelle for forskning.

Sørlandet sykehus og kommunene ønsker nå å utrede sammenslåing av sine respektive data i en felles datasjø. Da kan helsedata på anonymisert nivå, brukes til kvalitetsforbedring, prediksjon og målrettet intervensjon. Videre arbeider gruppen med en større befolkningsintervensjon, og prediktive modeller for målrettede tiltak, alle for å redusere risikoen for skrøpelighet. Det pågår innledende arbeid rundt dette i Helsefellesskapet pt.

Det er også opprettet en forskningsgruppe bestående av forskere fra kommunene i Agder, Sørlandet sykehus, Norce, USHT og Senter for om sorgsforskning. Forskningsgruppen har oversatt WHO sin screening for iboende kapasitet (ICOPE) til norsk, og arbeider med validering av denne i forskjellige populasjoner.

[19] Digitalisering i kommunene – SSB

[20] Nasjonal e-helsestrategi for helse- og omsorgssektoren, Veikart og digitaliseringsmonitor.

[21] KS, Samlet status innføringsløp (ks.no) (2025)

[22] Norsk Helsenett SF, Status på innførte tjenester og bruk av løsninger (app.powerbi.com) (2025)

[23] KS (2025). Evaluering av felles modell for innføring og nettverk e-helse (ks.no)

[24] Europeisk helsedataområde (EHDS). Helsedirektoratet (2025)

[25] Nasjonalt veikart for helsenæringen (regjeringen.no) (HOD og ND, 2023)