Personer med psykisk lidelser, kombinert med ruslidelser har svært mange og sammensatte behov. De trenger ulike tjenester fra ulike tjenesteytere, og tjenestene må være både fleksible og tilpasset behovene.
Psykisk helse er et av regjeringens viktigste satsingsområder. Det overordnede målet med Opptrappingsplan for psykisk helse er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Slik innledes Stortingsmelding nr. 23 (2022–2023).
De målene som settes i rammeverk for pasient og brukersikkerhet innen psykisk helsevern og TSB må ses i sammenheng med det helhetlige utviklingsbildet som er etablert i opptrappingsplanen. Det rapporteres særskilt på opptrappingsplanen, både på de åtte resultatmålene og på tiltakene og det er relevant å se dette i sammenheng med rapporteringen på målene i rammeverket. Som et supplement vil denne årsrapporten fremheve noen sentrale NKI-er innen innsatsområdet psykisk helsevern og TSB.
Utvikling og status for målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse
De overordnede målene med opptrappingsplanen er som nevnt at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Dette skal oppnås gjennom en rekke (omtrent 100) tiltak i et bredt spekter av tjenester og sektorer. For å kunne følge med på utvikling og status i hele planperioden (2023 til 2033) konkretiseres åtte resultatmål som Helsedirektoratet har ansvar for å koordinere, med bidrag fra andre aktører:
- Barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager er redusert med 25 prosent.
- Andelen av unge som blir uføre med bakgrunn i psykiske plager og lidelser er redusert.
- Innbyggere i alle kommuner har tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus.
- Barn og unge som henvises til psykisk helsevern får tilbud om en vurderingssamtale for avklaring av videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
- Gjennomsnittlig ventetid til psykisk helsevern skal reduseres og på sikt være lavere enn 40 dager for psykisk helsevern voksne (PHV), 35 dager for psykisk helsevern barn og unge (PHBU) og 30 dager for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB).
- Hindre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som har behov for døgnbehandling.
- Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblem har økt levealder, og forskjellen i levealder mellom denne pasientgruppen og den øvrige befolkningen er redusert.
- Helsepersonell har mer tid til pasienter, brukere og fagutvikling.
Resultatmålene har ikke uten videre vært enkle å konkretisere med dekkende tilgjengelige indikatorer eller statistikker. Men det har nå blitt utarbeidet spesifikasjoner for stort sett alle målene, som benyttes i den første statusrapporteringen i juni 2025 (basert på data for 2023 og ev. 2024). Disse vil danne et startbilde for status for gjennomføring av opptrappingsplanen. For hvert resultatmål er det definert en hovedindikator, og det som vurderes som relevante supplerende data- og informasjonskilder. For eksempel er det for reduksjon i selvrapporterte psykiske plager (mål 1) bestemt at målet skal baseres på Ungdata og med 2011–2013 som referanseår for reduksjonen på 25 prosent. Som supplerende informasjon benyttes data fra Norsk pasientregister for å se på forekomsten av pasienter med registrerte tilstandskoder for psykiske lidelser. Tilsvarende konkrete spesifikasjoner gjelder for de andre resultatmålene.
Flere av resultatmålene innebærer at det må gjennomføres særskilte årlige analyser, da hovedindikatorer i liten grad finnes i løpende statistikk. Resultatmålene vil som navnet indikerer gi et bilde på om effektene av tiltakene og andre forhold bidrar til å nå det overordnede målet med opptrappingsplanen.
Tjenestemodellen "Somatisk helse i farta"
Pasienter med alvorlig psykisk lidelse og samtidig rus er ofte utforende å nå for helsetjenesten. Mange lever med uoppdaget og ubehandlet somatisk sykdom i tillegg til sine psykiske plager. Pasientgruppen har dårligere helse og dør mellom 15 og 20 år tidligere enn øvrige befolkning.
Akershus universitetssykehus ved DPS Groruddalen, seksjon FACT har startet somatisk kartlegging til alle psykotiske pasienter etter en alvorlig pasienthendelse. FACT er et aktivt oppsøkende behandlingsteam, sammensatt av ansatte fra både bydel og spesialisthelsetjenesten. Ansatte sykler ut i bydelen med utstyr i kurven og tilbyr en somatisk kartlegging der pasienten befinner seg. Somatisk kartlegging skal tilbys minst årlig. Kartleggingen inneholder måling av blodtrykk, puls, vekt og utregning av kroppsmasseindeks (KMI). Det tas blodprøver for måling av blodsukker, kolesterol mm.
Hensikten med oppsøkende virksomhet er bedre å kunne avdekke og forebygge somatisk sykelighet. Samt sørge for behandling for pasienter med alvorlig psykisk lidelse og rus.
Brukergruppen uttrykker at det er vanskelig å benytte seg av ordinære tjenester, og denne nye tjenesten er utviklet i dialog med pasientene.
"Somatisk helse i farta" har bidratt til et økt søkelys på at det skal bli tilbudt somatisk kartlegging årlig for pasientgruppen. Arbeidsformen for helsepersonellet er blitt endret. Somatisk kartlegging tilbys nå hjemme og er tilpasset pasientgruppen.
Andelen kartlegginger har økt etter tiltaket. Sykelighet er avdekket og behandling er påstartet for flere av pasientene. Flere pasienter har nå også fått fastlege, og fått en støtteperson på venterommet i FACT teamet med seg ved krevende somatiske undersøkelser. Denne måten å organisere somatisk kartlegging til pasientgruppen på har spredd seg til andre DPSer, og flere er i gang med å utvikle tilsvarende tjenester.
I tillegg til konkrete hovedindikatorer og supplerende data/informasjonskilder for resultatmålene, vil det også årlig vises en del mer generell statistikk for utvikling og status for tjenester innen psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten og psykisk helsearbeid i kommunene. Det er et rimelig godt datagrunnlag for psykiske helsevern gjennom NPR som registerdatakilde. Når det gjelder psykisk helsearbeid i kommunene er datagrunnlaget en del svakere, men noe finnes gjennom f.eks. IS-24/8 Kartlegging av psykisk helse og rusarbeid i kommuner. Men for både psykisk helsevern og psykisk helsearbeid eksisterer det få resultatindikatorer, det meste er knyttet til struktur og prosess. Helsedirektoratet forsøker derfor sammen med blant annet FHI å utvikle kvalitetsindikatorer som kan si noe om resultat og utfall, og som kan inkluderes i systemet for nasjonale kvalitetsindikatorer (NKI).
Mer om status
Riksrevisjonen reiser sterk kritikk i sin rapport med tittelen «Myndighetene svikter en sårbar gruppe» at HOD og Arbeids- og inkluderingsdepartementet ikke har gjort nok for å sørge for at personer med samtidig ruslidelser og psykiske lidelser får den hjelpen de trenger i form av behandling, aktivitet og oppfølging. De sier videre at samhandlingen mellom tjenestene ikke fungerer etter hensikten. Manglende behandling kan i dette tilfelle ha særlig store konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet.
Over 20 prosent av dem som kontakter Pasient- og brukerombudet om psykisk helsevern, gjør det fordi de har fått avslag på henvisning til spesialisthelsetjenesten. En del av disse får ikke tilbud i kommunen fordi kommunen mangler kompetanse, og pasienten vurderes som for syk til å få hjelp der. Samtidig risikerer pasientene å stå helt uten hjelp når de da blir avvist for behandling i spesialisthelsetjenesten. Andelen henvendelser på grunn av avslag er høyere innenfor psykisk helsehjelp enn alle andre spesialiteter i helsetjenesten.
Selvmord er en tragedie for de berørte og et betydelig samfunnsproblem. Statens helsetilsyn mottar årlig mange varsler fra spesialisthelsetjenesten som omhandler pasienter som har tatt sitt liv eller forsøkt å ta sitt liv mens de har vært under behandling i helsetjenesten. Nesten halvparten av alle selvmord i Norge skjer blant personer som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenester for psykisk helse og rus det siste år før de døde. Kartleggingssystemet for selvmord (Walby et al., 2023) viser at gjennomsnittlig 21 prosent døde i selvmord innen én uke etter utskrivning fra siste døgnopphold i psykisk helsevern for voksne i perioden 2010–2020 (n = 1394). De kunne hatt poliklinisk kontakt i etterkant. I samme periode døde i overkant av 40 prosent i selvmord de første 30 dagene.
Blant personer som utelukkende hadde kontakt med TSB siste år i perioden 2009–2017, hadde 12,8 prosent mottatt døgnbehandling de siste 90 dagene og 38,4 prosent hadde mottatt døgnbehandling det siste året før de døde i selvmord. 61 prosent hadde poliklinisk kontakt de siste 90 dagene og 93,3 prosent hadde hatt poliklinisk kontakt siste året før selvmord. Halvparten av alle selvmordene (n= 164) blant personer som kun hadde kontakt med TSB, skjedde i løpet av de første 54 dagene etter siste kontakt (Walby et al., 2020).ee.
I den nasjonale faglige retningslinjen «Selvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Planlegging av overganger, utskrivning og oppfølging etter utskrivning» anbefales det at pasienter med selvmordstanker og -atferd bør følges opp med en samtale i løpet av de første 72 timene etter utskrivning fra døgnenhet i psykisk helsevern for voksne. Kontakten bør tas fra utskrivende behandlingsenhet hvis det ikke er etablert avtale med oppfølgende instans. Pårørende til voksne pasienter og foreldre eller andre med foreldreansvar eller daglig omsorg for barn og unge skal, i tråd med gjeldende regelverk, involveres i planlegging av utskrivning, samt få informasjon om hvilken instans de kan kontakte ved behov for akutt hjelp.
Helsetilsynet har gjennomført tilsyn med selvmordsforebygging på DPS-er. Rapporten er ikke publisert, men foreløpige funn viser at symptomer på alvorlig depresjon ikke følges opp, alvorlig depresjon feiltolkes som noe mindre alvorlig, noen pasienter behandles på for lavt omsorgsnivå og overføres for raskt fra akuttavdeling til DPS døgn eller skrives ut for tidlig
En masteroppgave fra 2019 beskriver kultur og læring av uønskede hendelser i psykisk helsevern. Sju førstelinjeledere ved DPS-er, er intervjuet og det går fram at informantene var ensidig opptatt av selvmord som den hendelsestypen de bruker mest tid på å følge opp. Andre typer hendelser opptok dem mindre. På spørsmål om kultur, opplevde ledere kulturen for læring av uønskede hendelser som god, samtidig som de gav uttrykk for at de var usikre på hvordan de ansatte faktisk opplevde kulturen. Usikkerhet var også knyttet til om ansatte følte seg trygge nok til melde, om det var vanskelig å si fra, og om en del var redde for «ubehag med å lage trøbbel».
Faktorer som hemmet en god læringskultur, inkluderte leders arbeidsbelastning og manglende ressurser, flinkhetskultur og rekrutteringsvansker av fagledere/teamledere. Forfatteren av masteroppgaven reflekterer over at et individperspektiv kan medføre et snevrere syn på hva som er en uønsket hendelse og kan forklare hvorfor ledere oppfattet at det er få læringspunkter etter uønskede hendelser. Konklusjonen ble at «ledere er opptatte av god læringskultur preget av åpenhet og trygghet. Ledere har tanker om hva som fremmer og hemmer en slik kultur, men kulturen er neppe så åpen og trygg som ledere kanskje ønsker seg at den er».
Videre innsats
Pasient- og brukersikkerhetsperspektivet må integreres tydeligere i opptrappingsplanen og virkemidlene i rammeverket må sees i sammenheng med planens tre innsatsområder:
- helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid
- gode og tilgjengelige tjenester der folk bor
- tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov