Kapittel 2.2Delprosjekt om samarbeidsverktøyet pårørendeavtale

Målet med delprosjekt 2 har vært å innhente perspektiver og tilbakemeldinger på samarbeidsverktøyet pårørendeavtale. Vi har gjennomført datainnsamling både blant pårørende selv og i et utvalg kommuner.

Samarbeidsverktøyet pårørendeavtale er et dokument som består av en guide til forberedelse av en samtale med pårørende, en mal for invitasjon til samtalen og en samtaleguide med viktige temaer for pårørendesamtalen. Pårørendeavtale ble tilgjengeliggjort på Helsedirektoratets nettsider 17. september 2024 og er et frivillig tilbud kommunene kan ta i bruk. Det er utviklet en presentasjon i PowerPoint som kan benyttes som støtte under opplæring i bruk av pårørendeavtale. Det planlegges for å utvikle egne opplæringsfilmer.

2.2.1 Intervjuer i fire innspillskommuner

Fire norske kommuner (heretter kalt innspillskommuner) har deltatt i pårørendeundersøkelsen. Opinion har fått bistand fra noen Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) [4] i utvelgelsen av aktuelle kommuner til undersøkelsen. I august deltok Opinion på en samling i regi av Helsedirektoratet der kommuner og USHT-er var samlet for å oppsummere erfaringer med pårørendestrategien. Der etablerte Opinion kontakt med noen USHT-er, som deretter pekte oss i retning av aktuelle kommuner for pårørendeundersøkelsen. I forbindelse med prosjektet har vi vært i dialog med totalt syv kommuner om deltakelse. Tre kommuner som innledningsvis viste interesse for å delta som innspillskommune, falt senere fra på grunn av manglende kapasitet og ressurser til å følge opp undersøkelsen.

Vi har forsøkt å oppnå variasjon i innspillskommunene når det gjelder kommunestørrelse, geografisk plassering, grad av sentralitet og grad av aktivt pårørendearbeid i kommunen. De fire kommunene som utgjør utvalget, er:

• Indre Østfold
• Nord-Aurdal
• Voss
• Sør-Varanger

Pårørendeavtale er ment å være et verktøy for bedre samarbeid mellom pårørende og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er ikke gjort noen avgrensninger i hvilke pårørendegrupper verktøyet er ment for, annet enn at det særlig er tenkt på pårørende med tyngende omsorgsoppgaver.

Vi har imidlertid valgt å avgrense kommuneundersøkelsen til hjemmebaserte tjenester og har gjennomført intervjuer med både ledere (enhetsledere og avdelingsledere) og ansatte i hjemmetjenesten. I tillegg har vi i noen kommuner intervjuet pårørendekoordinator samt demenskoordinator og ansatte i hukommelsesteam. Det at vi også inkluderte demenskoordinator/hukommelsesteam var noe som ble aktualisert underveis i datainnsamlingen, da vi blant annet fikk bedre innblikk i bruk av skjema for kartlegging av pårørendebelastning som gjøres av demenskoordinatoren i kommunene. 

I hver kommune er det gjennomført omtrent fire intervjuer. Intervjuene er gjennomført på Teams. Noen av intervjuene var én til én, mens andre var gruppeintervjuer med flere ansatte eller ledere samtidig.

Intervjuperioden startet omtrent samtidig som pårørendeavtalen ble lansert og tilgjengeliggjort for kommunene, og ingen av innspillskommunene hadde rukket å ta i bruk pårørendeavtale på tidspunktet vi gjennomførte intervjuene. Dette var heller ingen forutsetning for å delta i undersøkelsen.

Formålet har vært å belyse følgende problemstillinger/analysespørsmål:

• Hvilke erfaringer har helse- og omsorgstjenesten i kommunene med pårørendearbeid? Hva fungerer godt i dag, og hva er eventuelle utfordringer?
• Hvilket behov ser kommunene for en pårørendeavtale, og hvilke formål er det særlig viktig at den dekker?
• Hva tror kommunene innføring av pårørendeavtale positivt sett kan bidra til?
• Hva er eventuelle barrierer mot å ta pårørendeavtale i bruk?
• Hvordan vurderer kommunene verktøyet pårørendeavtale, og hvilke innspill har de til forbedringer?

Funn og innsikt fra kommunedelen av prosjektet er presentert i kapittel 4. I kapittel 6 sees funnene opp mot innsikten fra intervjuene med pårørende, som er omtalt nedenfor.

2.2.2 Intervjuer blant pårørende

I den andre delen av delprosjektet om pårørendeavtale har vi intervjuet pårørende til eldre hjemmeboende med vedtak om kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er gjennomført intervjuer med partner/ektefelle til eldre hjemmeboende (10 intervjuer) og voksne barn av eldre hjemmeboende (5 intervjuer).

De fleste intervjuene er gjennomført digitalt på Teams, men enkelte intervjuer er gjennomført fysisk og over telefon, for å gi informantene muligheten til å delta ut fra egne ønsker og forutsetninger. I løpet av intervjuet ble informantene presentert for guiden og malen for pårørendeavtale via delt skjerm, og ga sine tilbakemeldinger på denne.

I denne delen av undersøkelsen har vi tatt utgangspunkt i følgende problemstillinger:

• Hvordan vurderer pårørende verktøyet pårørendeavtale, og hvilke forventninger skaper dette?
• Hva kan med fordel vektlegges for å fremme bruk av verktøyet pårørendeavtale?
• Hvilke barrierer og motforestillinger finnes, og hva må man eventuelt hensynta for å fjerne barrierer mot å ta avtalen i bruk?

Intervjuene ble tatt opp og transkribert til tekst, og deretter gjennomgått, strukturert og analysert. Innsikten fra disse intervjuene er presentert i kapittel 5, før den avsluttende drøftingen der intervjuene med pårørende sees i lys av og diskuteres opp mot resultater fra kommunedelen.