Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 6.4Velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne

Utprøvingsprosjektet for velferdsteknologi til barn og unge med funksjons­nedsettelser har pågått i samarbeid med flere norske kommuner og regionale prosjekter siden 2015. Formålet har vært i) å identifisere og prøve ut tilgjengelige velferdsteknologiske løsninger, ii) å gi barn og unge økt livskvalitet i form av mestring, normalisering og selvstendighet, samt iii) å avlaste foreldrene. I perioden 2015 - 2020 har ca. 60 barn og unge vært aktive i prosjektet. I 2021 ble prosjektet utvidet fra seks til ti regionale prosjekter.[88]

Dokumenterte gevinster er i hovedsak kvalitative og relaterer til redusert tidsbruk.[89]

  • Barna blir mye mer selvstendige.
  • Barna føler at hverdagen blir normalisert. De klarer flere oppgaver på egenhånd og kan lage avtaler med venner uten involvering fra voksne i alt de gjør.
  • Både barn og foresatte opplever økt trygget ved bruk av teknologi.
  • Enkelte prosjekter har dokumentert redusert tidsbruk i hverdagen.
  • Ansatte i skolen får færre henvendelser fra barn relatert til tid og struktur. Hjelpemidler gjør det enklere å styre dette på egenhånd.

I brukergruppen er progresjonen langsom, og gevinstene oppnås over tid. Kommunene må derfor sette delmål og jobbe med målrettede tiltak for å kunne dokumentere økt selvstendighet og mestring over tid. Prosjektkommunene opplever derfor et stort potensial for økonomiske besparelser dersom tids­horisonten for tiltakene utvides. Barn og unge har lang gjenværende levetid og investeringskostnadene for teknologi er relativt lave. Dersom velferdsteknologi kan bidra til redusert behov for praktisk bistand, utdanning på høyere nivå og større sannsynlighet for inntreden i arbeidslivet, er det samfunns­økonomiske potensialet stort.[90]

Helsedirektoratet har gitt råd til kommunene om at de bør tilby velferds­teknologi som del av tjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne, når dette kan gi økt mestring av eget liv og deltakelse med andre.[91] De nasjonale anbefalinger bygger blant annet på erfaringer fra utprøving i noen kommuner i regi av Nasjonalt velferdsteknologiprogram.

 

 

Fotnoter  

[88] Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, KS (2021): Gevinstrealiseringsrapport. En kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Publisert september 2021.

[89] Ibid. side 23

[90] Ibid. side 23

[91] Helsedirektoratet. Nasjonale faglige råd. Velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne

 

Siste faglige endring: 10. august 2022