Digital hjemmeoppfølging innebærer at pasienten følges opp i hjemmet ved blant annet egenmåling eller automatisk måling, og pasientrapporterte opplysninger om egen helsetilstand. Resultatene sendes digitalt til heletjenesten som vurderer og følger opp pasienten ved behov, primært via digitale verktøy (Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023).
I 2021 ble det i oppdragsdokumentet til RHFene gitt følgende oppdrag:
De regionale helseforetakene skal, under ledelse av Helse Nord RHF, utarbeide forslag til definisjoner og mulige nasjonale måltall for digital hjemmeoppfølging samt redegjøre for arbeidet med tilrettelegging for digital hjemmeoppfølging. Helsedirektoratet skal involveres i arbeidet.
Arbeidet munnet ut i følgende forslag til noe bredere definisjon av digital hjemmeoppfølging: Digital hjemmeoppfølging innebærer at hele eller deler av et behandlingstilbud foregår uten fysisk kontakt, der dialog og deling av data mellom pasient/bruker og behandler(e) skjer digitalt.
I praksis innebærer den nye definisjonen at digital hjemmeoppfølging omfatter oppfølging basert på data fra pasienten (data fra sensorer og medisinsk teknisk utstyr og pasientrapporterte data), kommunikasjon og dialog mellom pasient og behandlere (video/telefon samt asynkrone meldinger), nettbaserte behandlingsprogram og pasientopplæring.
I mai 2020 publiserte Helsedirektoratet faglige råd om bruk av digital hjemmeoppfølging av personer med covid-19 som del av den nasjonale koronaveilederen, [85] og i november 2021 ble anbefalinger til kommunene om å ta i bruk velferdsteknologi og digitale verktøy for å avhjelpe utfordringer ved covid-19 pandemien lagt inn i veilederen.
I februar 2021 publiserte Helsedirektoratet erfaringer fra åtte kommuner som tilbyr digital hjemmeoppfølging ved covid-19.[86] Disse kommunene hadde gitt tilbud om digital hjemmeoppfølging til omtrent 4.400 personer med covid-19 sykdom. Brukerne og nærkontakter rapporterte positive erfaringer med å ha følt seg godt ivaretatt og hatt en god dialog og støtte fra helsepersonell. Helsepersonellet rapporterte også positive erfaringer med ordningen. De fremhevet blant annet at løsningene som ble benyttet ga god beslutningsstøtte ved oppfølging og medførte at brukeren ble godt fulgt opp, selv uten fysisk kontakt mellom helsepersonell og brukeren.
For kommunene innebar de positive erfaringene interesse for å utvide tilbudet om digital hjemmeoppfølging til annen sykdomsoppfølging enn covid-19 sykdom. De opplevde at bruk av digital hjemmeoppfølging bidro til en mer bærekraftig helsetjeneste, der helsepersonellressurser ble benyttet mer effektivt. Ordningen bidro til å sikre bedre kontinuitet og gir raskere oversikt over situasjon for smittede og nærkontakter. Støtte, råd og veiledning, samt rask vurdering av lege og evt. innleggelse ved forverring, gir trygghet og kan redusere unødig kontakt med legevakt/fastlege og redusere behov for besøk fra hjemmetjenesten. Dette reduserer igjen eksponering for smitte. Digital hjemmeoppfølging ved covid-19 synes å gi god kvalitet og likebehandling, og kan optimalisere bruken av helsepersonell under en pandemi.
Utprøvingen av digital hjemmeoppfølging i regi av nasjonalt velferdsteknologiprogram ble fulgt av en randomisert kontrollert studie (UiO, 2018-2021).[87] Evalueringen viser at kronisk syke pasienter som fikk digital hjemmeoppfølging føler økt trygghet og mestring av egen sykdom, bedre helse og livskvalitet, og med en lavere dødelighet enn i kontrollgruppen. Evalueringen viser lavere forbruk av helsetjenester i hjemmet i forhold til kontrollgruppen etter 12 måneder. Dette gjelder også de som hadde helsetjenester i hjemmet i utgangspunktet. Det var noe mer forbruk av fastlegetjeneste, som i hovedsak skyldes tverrfaglige møter for etablering av egenbehandlingsplan. Helsepersonell rapporterer at samhandling mellom aktørene er blitt bedre. Forskernes oppsummering er at digital hjemmeoppfølging trolig vil kunne bidra til en bærekraftig helsetjeneste, forutsatt at kostandene holdes nede og tilbudet rettes til de pasientene som har størst nytte av det.
Fastleger som har hatt flere pasienter med digital hjemmeoppfølging rapporterte at det bidrar til bedre kommunikasjon og at pasientene forstår mer av sin sykdom og kan bedre formidle egen sykdomsstatus. Dette gir en mer effektiv bruk av konsultasjonen. Digital hjemmeoppfølging bidrar til god kvalitet i samhandling mellom fastlege, pasient og hjemmetjeneste. Det gir struktur i (egen)behandlingsplanen og legger grunnlag for bedre mestring hos pasienten. Oppfølgingshyppighet lar seg lettere oppskalere og nedskalere ved at oppfølgingen fra tjenesten er godt strukturert, lett tilgjengelig og kommuniserer endring i pasientens behov presist og objektivt.
Helsedirektoratet er i ferd med å utvikle nasjonale faglige råd om digital hjemmeoppfølging i kommunene.
Fotnoter
[85] Helsedirektoratet. Koronavirus – beslutninger og anbefalinger. Oppfølging hjemme av pasienter med covid-19
[86] Helsedirektoratet. 2021. Digital hjemmeoppfølging ved covid-19. Rapport. Februar 2021
[87] UiO (2022): Institutt for helse og samfunn (Universitetet i Oslo), Oslo Economics & Nasjonalt senter for distriktsmedisin (UiT Norges arktiske universitet): Evaluering av utprøving av digital hjemmeoppfølging. 2022.