Kapittel 2 Om nasjonalt kvalitetsindikatorsystem og datakilder

Helsedirektoratet har siden 2012 hatt et lovpålagt ansvar for å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer for helse- og omsorgstjenesten. Ansvaret er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven §12-5 og spesialisthelsetjenesteloven §7-3.

Organisering 

Ansvaret for det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet er plassert i avdeling kvalitetsindikatorer og brukererfaringer, i divisjon analyse og informasjonstjenester. Avdelingen har to team som har ansvar for forvaltning, drift og videreutvikling av systemet. Teamene består av to teamledere, publiseringsansvarlig og medarbeidere med ansvar for kvalitetsindikatorer fordelt på ulike fagområder. 

Teamene samarbeider tett med andre avdelinger og fagmiljø i utviklingen av indikatorer og i diskusjoner rundt resultater. Avdelingen fikk i 2024 et utvidet ansvar for produksjon av flere av kvalitetsindikatorene fra KPR og NPR, hvor koder utvikles og analyser utføres ved hjelp av statistikkprogrammet R. Arbeidet med egenproduserte indikatorer og statistikker har fortsatt i 2025.  

I 2025 ble det brukt omtrent 7 årsverk til ledelse, drift, publisering og vedlikehold av eksisterende NKI-ene. Dette inkluderer også ressurser til produksjon og revisjon av indikatorer fra KPR og NPR, samt utviklingsarbeid knyttet til nettside og statistikkvisninger. 

Datakilder

I 2025 var det 17 ulike registre og datakilder som bearbeidet og leverte data til det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Helsedirektoratet har i tillegg overtatt ansvaret for produksjon av flere av indikatorene som tidligere ble levert av Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Helseforetakene og private somatiske sykehus rapporterer direkte til Helsedirektoratet på to indikatorer; korridorpasienter og utsettelse av planlagte operasjoner.  

Tabell 1 gir en oversikt over datakildene i 2025. Indikatorene hvor det ikke ble publisert nye resultater i løpet av året er ikke inkludert tabellen. Noen indikatorer kan ha flere kilder. I disse tilfellene viser tabellen kun hovedkilden. 

Internasjonalt samarbeid og modell 

Internasjonalt har paraplyorganisasjonene Verdens helseorganisasjon (WHO) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) ledet arbeidet med utviklingen av målinger for helsetjenester av god kvalitet. Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet i Norge baserer seg på OECDs opprinnelige modell fra 2006*. I denne modellen defineres gode helsetjenester gjennom følgende seks kvalitetsdimensjoner: De skal være virkningsfulle, trygge og sikre, involvere brukere, være samordnet og preget av kontinuitet, utnytte ressurser på en god måte, og tjenestene skal være tilgjengelige og rettferdig fordelt. 

I 2024 lanserte OECD en oppdatert versjon av rammeverket for internasjonal helsesystemanalyse**. Det nye rammeverket innlemmer tema som har fått økt oppmerksomhet i nyere tid som bærekraft og motstandsdyktighet i helsesystemet, klimaendringer som påvirker helsetilstand og helsetjenester, digitalisering og kunstig intelligens og økende krav om effektiv ressursbruk. Kvalitet og tilgjengelighet i helsetjenester er fortsatt i kjernen av modellen.

Figur 1: OECD sitt oppdaterte rammeverk for internasjonal helsesystemanalyse (egen oversettelse av Helsedirektoratet)

*Kelley, E., & Hurst, J. (2006). Health care quality indicators project: conceptual framework paper. 

**OECD (2024), Rethinking Health System Performance Assessment: A Renewed Framework, OECD Health Policy Studies, OECD Publishing, Paris, https://doi.org/10.1787/107182c8-en.