Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 2Hva er problemet?

Primærhelsemeldingen (2014) tegner et sammensatt utfordringsbilde for den kommunale helse- og omsorgstjenesten som omfatter både brukerorientering, ledelse, rekruttering, kompetanse, organisering og arbeidsformer, tilgjengelighet, finansieringsordninger og roller. Utfordringsbildet handler også om endringer i demografi, med flere eldre og flere innvandrere, og utviklingen i selve sykdomsbildet mot større grad av ikke-smittsomme sykdommer.[6] Samtidig er det for lite styringsdata, manglende tjenesteutvikling, IKT-systemer, kvalitetsarbeid og forskning. Dessuten handler utfordringsbildet om kapasitet og tilgjengelighet.

Det blir stadig flere eldre i samfunnet vårt, samtidig som det er forholdsmessig mindre ressurser til rådighet. Oppgavene må løses mer effektivt, ved større grad av samhandling og ved å utnytte tilgjengelig kompetanse så godt som mulig. Regjeringen sin strategi Nasjonal helse- og sykehusplan 2020−2023 legger opp til et bedre samarbeid om de mest sårbare pasientene mellom kommuner og helseforetak innenfor rammene av helsefellesskap. Samtidig er flere teambaserte tilbud under pilotering. Pasientenes helsetjeneste med forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende innebærer gode rutiner i overgangene mellom ulike tjenestetilbud. Dette for å sikre mulighet for gjensidig konsultasjon mellom helsepersonell samtidig som det finnes gode journalsystemer som understøtter samhandlingen.

Utfordringsbilde tannhelse

Alderdom i seg selv gir ikke redusert tannhelse. Tannhelsefeltet har sitt særtrekk ved at tannhelsen i befolkningen generelt stadig blir bedre. Dette gjør at flere beholder egne tenner gjennom hele livsløpet. Samtidig kan egne tenner sent i livet gi et større behandlingsbehov i tannhelsetjenesten dersom det tilkommer tilleggsutfordringer som sykdom, medisinbruk, økt skrøpelighet eller andre grunner som gir redusert evne til egenomsorg, herunder daglig tann- og munnstell.

En systematisk kunnskapsoppsummering (Oslo Economics 2021) finner gjensidig påvirkning mellom oral helse og generell helse, men det mangler forskning på området og faglige retningslinjer er ikke oppdaterte. Kartleggingen fant en rekke orale manifestasjoner på bakgrunn av somatiske sykdommer og behandling av somatisk sykdom, og likeledes somatisk sykdom som kan medføre risiko for redusert orale helse.[7] Eksempelvis finner man sammenheng mellom periodontitt, karies og fedme, samt sammenheng mellom dårlig kontrollert diabetes og risiko for å utvikle periodontitt. Kreftbehandling (stråling og medikamenter) og behandling med bisfosfonater gir økt risiko for oral sykdom.

Følgende problemformulering bygger på beskrivelse av pasienten som er målgruppe i studieplanen for videreutdanningen multidisiplinær odontologi (MDO) (2016) (vedlegg P):

Det finnes pr i dag ikke god nok kompetanse innen norske helsetjenester for voksne pasienter med omfattende behov for tannbehandling, ofte knyttet til medisinsk og/eller psykiatrisk problematikk, nedsatt funksjonsevne, adferdsproblemer og/eller geriatrisk problematikk. Dette medfører at disse pasientene ikke får et fullverdig odontologisk behandlingstilbud.

Hypotesen handler om hvorvidt det mangler kompetanse i tannhelsetjenesten og har vært utgangspunkt for dialog med ulike fagmiljøer:

  • ledere for universitetene (Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), UiT Norges arktiske universitet)
  • seks MDO-tannleger utdannet ved UiT (2011-2019)
  • tre kandidater under MDO-utdanning ved UiT (normert løp 2017-2020)
  • avdeling for samfunnsodontologi ved UiO
  • representanter for tannhelsetjenestens kompetansesentre
  • representanter for sykehusodontologimiljøene – St. Olavs hospital, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Haukeland universitetssykehus (HUS), Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)
  • ledere i den offentlige tannhelsetjenesten (tidl. fylkestannleger)
  • Den norske tannlegeforening (NTF) med spesialistforeninger.

Det har også vært en løpende dialog med styringsgruppen for utprøvingen av videreutdanning i MDO ved UiT (se vedlegg C1 og kapittel 10 for nærmere beskrivelse av innsamling av data).

Ved siden av riktig kompetanse kan det være andre årsaker til at pasienter ikke har et tilfredsstillende tilbud:

  • Geografisk tilgjengelighet til tilbudet
  • manglende finansieringsordninger
  • samarbeid mellom tannhelsetjenesten og andre helse- og omsorgstjenester med tanke på forebygging og oppfølging.

Definisjon av målgruppen for MDO-tannlegen brukt i denne rapporten bygger på studieplan for MDO-utdanningen (vedlegg P), dialog med ferdige MDO-tannleger og undersøkelse med de som henviser til MDO-tannleger. MDO-tannlegene er per i dag få (åtte stykker er utdannet 2011-2021), men deres erfaringer gir likevel et bilde av behovet for og nytten av utdanningen. I undersøkelsen har MDO-tannlegene svart at de jobber utelukkende med henviste pasienter, primært henvist fra offentlig tannhelsetjeneste. Innsamlede data om hvordan tilbudet så langt fungerer vil presenteres i dette kapittelet.

 

Fotnoter

[6] Jf. Primærhelsemeldingen (2014) er hovedutfordringene kols, diabetes, kreft, hjerte-karsykdommer og muskel-skjelettplager, psykiske helseplager, rusproblemer og demens.

[7] Kartleggingen (Oslo Economics 2021) fant få kunnskapsoppsummeringer som påviste orale bivirkninger av behandling av somatisk sykdom. Kartleggingen fant heller ikke mange kunnskapsoppsummeringer som tok for seg hvorvidt psykisk uhelse har effekt for oral helse. Samtidig er det verdt å merke seg at dette ikke trenger å bety at disse sammenhengene ikke eksisterer. Det kan like gjerne skyldes at det mangler datagrunnlag eller at det kun finnes enkeltstudier som påviser slike sammenhenger.

2.1. MDO-pasienten - målgruppe for fagområdet MDO

2.2. Eksisterende finansielle ordninger for pasientene

2.3. Temporære tiltak

2.4. Eksisterende tiltak

2.5. Mulig fremtidig utvikling

2.6. Vurdering av årsak til problemene – svakheter ved eksisterende tiltak

Siste faglige endring: 18. mai 2022