Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

2.4. Eksisterende tiltak

[18]

Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket (tannhelsetjenesteloven § 1-1). Problemet som identifiseres i denne rapporten er at det finnes voksne pasienter i Norge i dag som av ulike grunner ikke har et tilfredsstillende behandlingstilbud i privat eller offentlig tannhelsetjeneste. Dette er en oppfatning som støttes av en rekke tannhelsefaglige miljøer, også fylkeskommunen selv ved ledere av den offentlige tannhelsetjenesten (jf. spørreundersøkelse desember 2019).

Pasientene som dette gjelder, er beskrevet innledningsvis i dette kapittelet (figur. 2.1).

Tannhelsepersonell i sykehus

Det er kun et mindretall av sykehusene i Norge som har tannhelsepersonell ansatt. Ved de fleste av disse sykehusene inngår tannhelsepersonell i den ordinære bemanningen som del av kjevekirurgisk avdeling. Som oftest er det tannleger med spesialisering i oral kirurgi og oral medisin, samt tannpleiere. Noen steder er det også allmenntannleger, tannhelsesekretær og spesialister i protetikk, pedodonti og/eller kjeve- og ansiktsradiologi.

Haukland universitetssykehus (HUS) har hatt et etablert tannhelsetilbud siden 1980-tallet, som et samarbeide mellom den offentlige tannhelsetjenesten og helseforetaket. De fleste andre sykehus har avtaler med den offentlige tannhelsetjenesten eller privatpraktiserende tannleger om tilsyn av enkelte pasienter, særlig av pasienter som har pådratt seg skader i ansikt eller munnhule.

Orale helsetjenester som gis i sykehus er blant annet oral traumebehandling, tannbehandling i narkose og rehabilitering etter kreft i munnhulen. Det gjøres utredninger av infeksjonsfoci hos pasienter med infektiøs endokarditt og andre pasienter med extraorale fjern abscesser (f.eks. i hjerne) som mistenkes å stamme fra munnhulen.

Utover dette er det ved noen sykehus avtaler mellom den offentlige tannhelsetjenesten og sykehuset om tannbehandling i narkose for pasienter med rettigheter etter tannhelsetjenesteloven.

Ved siden av et slikt ordinært tilbud foregår forsøk med orale helsetjenester i tverrfaglig miljø i sykehus (sykehusodontologi), se pkt. 2.4.

Tilbud med økt kompetanse i sykehus og ved tannbehandling under narkose

Jf. tannhelsepersonell på sykehus bør tannhelsetjenester ved sykehus bli bedre utbygget og forsøksordningen sykehusodontologi på sikt utvikles til å bli et permanent tilbud.

Økt tilgjengelighet til orale helsetjenester i sykehus kan avhjelpe:

  • et udekket behandlingsbehov hos enkelte pasientgrupper, for eksempel personer med rusproblemer og psykiske lidelser når det er grunner til at de bør gis behandling i sykehus – det er avdekket innenfor forsøksordningen at det er denne gruppen som har størst andel behandlingsbehov (PwC 2021a)
  • risikable orale behandlinger
  • sanering før operasjoner
  • infeksjonssanering ved immunsupprimerende behandling, kreftbehandling og ved alvorlige infeksjoner med mistanke om orale infeksjonsfoci
  • barn med kreft eller annen alvorlig sykdom
  • et tilstrekkelig narkosetilbud for pasientgruppen.

 

Fotnoter

[18] Eksisterende tilbud er en del av nullalternativet. Nullalternativet er dagens tilstand og forventet fremtidig utvikling hvis tiltaket MDO ikke iverksettes, jf. Veileder i utredningsinstruksen.

Sist faglig oppdatert: 18. mai 2022