Forvaltningsnivå for den offentlige tannhelsetjenesten
Som eneste helse- og omsorgstjeneste er den offentlige tannhelsetjenesten organisert i fylkeskommunen.
At tannhelsetjenesten per i dag befinner seg på et annet forvaltningsnivå enn andre helsetjenester kan gi noen utfordringer med å etablere samarbeid med resten av helsetjenesten i kommuner og med spesialisthelsetjenesten (Strand m.fl. 2021). Fjæra, Willumsen og Eide (2010) viser at tannhelsen til eldre med helsetjenester i hjemmet i liten grad blir fulgt opp av helse- og omsorgstjenesten, til tross for at stadig flere eldre har egne tenner og store behov for forebyggende og operativ behandling. De peker på at det trengs endring i organiseringen av tjenestene slik at det legges bedre til rette for at brukere/pasienter får god oppfølging i omsorgstjenesten og informasjon om sine rettigheter til tannhelsetjenester.
Det finnes samarbeidsavtaler og samarbeidsgenererende tiltak som har stor nytte. Formaliserte løsninger som sikrer et tverrfaglig samarbeid, vil være positivt for disse pasientene.
Noen prosesser som vil eller kan påvirke disse pasientene er:
- Anmodningsvedtak om en prøveordning med at kommuner kan overta ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten, jf. Prop. 71L (2016–2017)
- Oppfølging av prioriteringsutvalgets innstilling jf. Prop. 1S (2019–2020)
- Anmodningsvedtak om tannpleier i kommunen jf. Prop. 1S (2019–2020)
Flere fagmiljøer peker på at et tilgjengelig forebyggende og oppsøkende tilbud ville være et godt virkemiddel for at pasientene skal kunne nyttiggjøre seg av tannhelsetjenester. En ordning med tannpleier i kommunen vil kunne være et viktig tiltak for den aktuelle pasientgruppen (pkt. 4.1).