Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

2.3. Temporære tiltak

Det finnes temporære tiltak [19] som gitt at de videreføres vil kunne føre til at de nevnte pasientene over tid vil få et bedre tilbud. Som eksempel er statlige tilskudd i en tidsbegrenset periode for å oppnå en målgitt virkning. En forutsetning for en langsiktig virkning er da at tiltakene videreføres.

De mest sentrale tilskuddsordningene som forvaltes av Helsedirektoratet som har direkte eller indirekte relevans for pasientgruppen er:

  • Spesialistutdanning av tannleger
  • Lønn til kandidater under odontologisk spesialistutdanning
  • Tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi (også kalt «TOO-tilbudet»)

De to førstnevnte tilskuddsordningene har som målsetning å styre mot tilstrekkelig antall og bedre geografisk fordeling av tannlegespesialister. Tilskuddsordningen Spesialistutdanning av tannleger gir utdanningsvirksomhetene en stykkpris per kandidat. Dette gjøres på bakgrunn av en prioritert rekkefølge som blant annet favoriserer kandidater som har avtale med offentlig arbeidsgiver (se pkt. 6.3). Tilsvarende gis det lønnstilskudd for tannleger som har en lovlig arbeidsavtale med en offentlig arbeidsgiver.

Tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi er organisert i den offentlige tannhelsetjenesten i hvert fylke og består av tverrfaglige team (psykolog og tannhelsepersonell) samt tannbehandlerteam. Målsettingen er blant annet å gi et tilrettelagt, gratis og godt tilgjengelig tilbud, samt å utvikle kunnskap om målgruppene og deres tannhelse, om selve tilbudet og om kostnader knyttet til tilbudet (pkt. 3.3).

Forsøk med orale helsetjenester i tverrfaglig miljø i sykehus (sykehusodontologi)

Som oppfølging av St.meld. 35 (2006-2007), der det ble påpekt at tannhelsetjenester for innlagte pasienter er mangelfull, ga HOD Helsedirektoratet i oppdrag å beskrive en forsøksordning med tannhelsetjenester organisert i tverrfaglig miljø ved sykehus. Dette resulterte i at forsøksordningen sykehusodontologi ble igangsatt ved:

  • St. Olavs hospital (Trondheim) (2012)
  • Universitetetssykehuset Nord-Norge (UNN/Tromsø) (2012)
  • Lovisenberg Diakonale Sykehus (Oslo) (2014)
  • Oslo universitetssykehus (2014)
  • Haukeland universitetssjukehus (2015)

Sykehusodontologi har som mål å generere kunnskap om behovet for tjenesten, type og omfang av behov for behandling, samarbeidsformer med fagmiljøer utenfor sykehuset, økonomiske og administrative konsekvenser som kan gi grunnlag for å vurdere evt. lovendringer, samt pasienttilfredshet, personaltilfredshet og mottakelse i et sykehusmiljø. Forsøksordningen omfatter forebyggende tjenester, opplæring av sykehusansatte i munnstell hos pasienter, vurdering av tannhelseforhold, undersøkelse og eventuell tannbehandling av innlagte pasienter. Tannhelseteamene har særskilt undersøkt munnhelsen og sørget for infeksjonssanering hos hjertepasienter, kreftpasienter, samt pasienter som står foran kirurgiske inngrep og transplantasjoner. Forsøket omfatter også utvikling av rutiner for systematisk samarbeid med tannhelsetjenesten etter utskriving fra sykehus.

Første evaluering av forsøksordningen (PwC 2019) har gitt en foreløpig definisjon av «den sykehusodontologiske pasienten»:

  • Pasienten mottar behandling på sykehuset for en ikke-odontologisk sykdom eller lidelse, hvor tilstanden har en sammenheng med munnhulen
  • Det er ikke mulig å gjennomføre den odontologiske behandlingen andre steder pga.:
    • Immobilitet
    • Behov for rask behandling
    • Kompliserte tilfeller der det er behov for tverrfaglig behandling
  • Behandlingen hos den primære tannhelsetjenesten ikke vurderes som tilstrekkelig

Evalueringen (PwC 2019) viser at tjenestetilbudet har blitt svært godt mottatt både av pasienter, sykehusledelse og øvrige fagmiljøer ved sykehusene. Dette dokumenteres ellers ved en stadig økning i henvisninger fra ulike avdelinger etterhvert som tilbudet blir bedre kjent på sykehusene. Erfaringer fra tannhelsepersonell ved sykehusene i forsøksordningen viser at arbeidsområdet er stort og krever tannleger med både bred erfaring og særskilt opplæring for å ivareta oppgavene innenfor et tverrfaglig miljø i sykehus. Definisjonen av den sykehusodontologiske pasienten bygger på forutsetninger om at behandlingen bør gjennomføres på lavest mulig behandlingsnivå, samtidig vil det være behov for tannleger med bred kompetanse, til dels på spesialistnivå.

I Sverige har sykehusodontologien langt større utbredelse enn i Norge. Sykehustannleger utdannes ved en treårig videreutdanning i Orofacial medicin. Siden 2019 har denne videreutdanningen hatt status som godkjent spesialitet. Innholdet i utdanningen har overlapp med innholdet i MDO-utdanningen (vedlegg J3). Det er 70 spesialister i Orofacial medicin i Sverige i dag.

Samtidig som pasienter i norske sykehus har færre liggedøgn enn tidligere, behandles et stort antall pasienter kun poliklinisk. Tannhelsepersonell i sykehus kan avdekke orale problemer, men kan oftest ikke følge opp pasienten over tid. Det vil være behov for å gi pasienten behandling og oppfølgning nærme hjemmet. Tannleger med MDO-kompetanse er egnet til å gi pasienter med behov nødvendig behandling på spesialistnivå der pasienten befinner seg.

Evalueringen av forsøksordningen sykehusodontologi (2019) foreslo en fase to med vekt på erfaringene fra forsøksordningen og få kartlagt systematisk hvilke pasienter som har størst behov og hvor stor andel og hvem som bør få utført orale helsetjenester i sykehus. En systematisk kartlegging med kliniske undersøkelser av pasienter i sykehus ble gjort i 2020. En sluttrapport med resultatene fra kartleggingen ble overlevert våren 2021 (PwC 2021a). Det har også blitt utført en systematisk kunnskapsoppsummering om sammenheng mellom oral helse og generell helse våren 2021 (Oslo Economics).

Overordnet formål for forsøksordningen har vært en kunnskapsoppbygging om behovet for orale helsetjenester i sykehus generelt, men også kunnskap om orale helsebehov relatert til grunndiagnoser, etablering av rutiner for pasientflyt, avgrensning av pasientgrupper med behov for orale helsetjenester som må utføres i sykehus, samt å beskrive type tannhelsepersonell i henhold til behandlingsbehov. Dersom ordningen videreføres vil det være behov for å utrede rettigheter for pasienter til orale helsetjenester i sykehus, utforme et egnet finansieringssystem som samsvarer med sykehusenes DRG-/ISF-systemer, et journalsystem som inkluderer orale helsetjenester i sykehusjournalen og en helhetlig oppbygging av tilbudet ved sykehusene.

Forsøksordningen sykehusodontologi har styrket tilbudet til deler av målgruppen for MDO-kompetanse, samtidig som sykehusodontologi per i dag er en forsøksordning med uavklarte langtidsutsikter. Jf. Prop. 1S (2021−2022) foreslås sykehusodontologi videreført utenfor rammene av en forsøksordning. Helse- og omsorgsdepartementet vil igangsette utredninger av organisatoriske, juridiske og finansielle spørsmål knyttet til sykehusenes oppgaver vedrørende pasienters orale helse. Det legges vekt på at mange pasienter har en helsetilstand der det er dokumenterte sammenhenger mellom oral helse om somatisk/psykisk helse.

Per i dag er det kun én MDO-tannlege ansatt i sykehus, ved UNN.

I Prop. 1S (2021−2022) foreslås det at sykehusodontologi ikke lenger skal anses som en forsøksordning. I så fall vil tjenestetilbudet bli å anse som et eksisterende tiltak.

Tverrfaglige team med forankring i kommunen

Sårbare pasienter kan ha nytte av at tjenestene opptrer i team rundt dem (jf. Primærhelsemeldingen og Nasjonal helse- og sykehusplan 2020−2023). Primærhelseteam og oppfølgingsteam er to teambaserte strukturer som er beskrevet under pkt. 1.2. Begge team er under pilotering. Hvis en eller begge team videreføres kan de bli sentrale samarbeidspartnere for MDO-tannleger og annet tannhelsepersonell, både når det kommer til å identifisere behandlingsbehov og når det kommer til tverrfaglig og tverrsektoriell oppfølging av pasienter. F.eks. kan tannpleier være en sentral ressurs inn i oppfølgingsteam.

 

Fotnoter

[19] Som ved eksisterende tilbud regnes også temporære tilbud som en del av nullalternativet, jf. Utredningsinstruksen.

Sist faglig oppdatert: 18. mai 2022