Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 2.1Systematisk oppsummering av litteraturoversikter

Vi utarbeidet paraplyoversikten i fem steg, i henhold til FHIs veileder for systematisk oppsummering av forskning [4]:

  1. utvikling av søketermer
  2. identifisering av kilder
  3. initial eksklusjon basert på kriterier
  4. kvalitetsvurdering av fulltekstversjoner
  5. ekstraksjon av data

2.1.1 Utvikling av søketermer

Først omformulerte vi oppdragets problemstillinger til fire presise forskningsspørsmål som beskrevet i avsnitt 1.3.

Vi begynte med å undersøke hvorvidt disse forskningsspørsmålene var belyst av tidligere oppsummeringer. Vi søkte i Cochrane-databasen, og med fritekstsøk («oral health», og «general health») i Medline via Pubmed. Det var ingen relevante direkte treff i Cochrane-databasen, men vi identifiserte fire såkalte hurtigoversikter produsert for den engelske helsetjenesten. Disse passet godt til forskningsspørsmål 1 og 2 [5-8]. I tillegg søkte vi i Tidsskrift for den norske legeforeningen og Tidende for Tannlegeforeningen etter systematiske oversikter som kunne besvare forskningsspørsmålene. Vi fant ingen som holdt tilstrekkelig kvalitet (forklart nærmere i avsnitt 2.1.4).

Da søkene med de generelle begrepene «oral helse» og «generell helse» gav få treff, valgte vi å benytte Helsebibliotekets medisinske og helsefaglige termer (MeSH, av engelsk «Medical Subject Heading») [9].

For å fange opp orale tilstander brukte vi MeSH- termene for munnsykdommer, tannsykdommer og kjevesykdommer. MeSH-termen «munnsykdommer» omfatter 32 orale tilstander. Under «tannsykdommer» og «kjevesykdommer» grupperes henholdsvis 22 og ni tilstander. Vi ønsket å identifisere systematiske gjennomganger hvor disse tilstandene definerte enten populasjonen som eksponeringsfaktor, eller som utfall av en somatisk eller psykisk tilstand. For å sikre at vi favnet bredt kombinerte vi disse orale MeSH-termene med MeSH termer for somatiske og psykiske tilstander. Basert på et innledende sonderingssøk i Medline-databasen og klinisk erfaring plukket vi ut MeSH-termer som til sammen dekker 88 underkategorier av tilstander. Termene vi valgte ut omfattet: nevrologiske tilstander, muskel- og skjelettsykdommer, blod- og lymfesykdommer, endokrine sykdommer, svulster, hjerte- og karsykdommer, sykdommer i fordøyelsessystemet, ernæringsforstyrrelser og stoffskiftesykdommer; medfødte, arvelige og neonatale sykdommer og misdannelser, psykiske forstyrrelser, samt atferd og atferdsmekanismer. Kombinert med de 32 orale tilstandene gav dette over 2 800 potensielle kombinasjoner.

2.1.2 Identifisering av potensielle publikasjoner

Søkeprosessen var en iterativ prosess hvor vi kombinerte de orale termene med de generelle, én etter én. Søket ble gjennomført i november 2020 i MEDLINE-databasen via PubMed.

2.1.3 Eksklusjonskriterier

De identifiserte publikasjonene ble alle inkludert for kvalitetsvurdering, med unntak av publikasjoner som:

  • Hadde en tittel eller sammendrag som tydelig indikerte mangel på sammenheng som angitt i forskningsspørsmålene
  • Kun omhandlet én dimensjon, eksempelvis studier som omhandlet to orale tilstander eller to somatiske tilstander
  • Kun omhandlet behandlingseffekt, eksempelvis effekt av oral pleie for forebygging av en oral tilstand
  • Ikke var en systematisk oversikt
  • Ikke var skrevet på engelsk eller et skandinavisk språk

2.1.4 Kvalitetsvurdering

Vi gjennomførte i alt tre runder med kvalitetssjekk av de identifiserte publikasjonene. Den første innebar en grovutsiling av studier som åpenbart var ekskluderbare gitt kriteriene over. Den andre runden var en gjennomgang av det gjenværende utvalgets sammendrag. Til slutt gjennomførte tre prosjektmedlemmer en fullstendig kvalitetsvurdering, uavhengig av hverandre. Vi benyttet Folkehelseinstituttets sjekkliste for å gradere systematiske oppsummeringer i kvalitetsvurderingen.

Sjekklisten har ti spørsmål, hvorav samtlige besvares med enten «Ja», «Uklart» eller «Nei».

  1. Er metode for identifisering av primærstudier forklart?
  2. Er søket tilfredsstillende?
  3. Er inklusjon- og/eller eksklusjonskriterier forklart?
  4. Er primærstudienes kvalitet vurdert av flere enn en person?
  5. Er kriterier for å vurdere intern validitet beskrevet?
  6. Er kriterier for å vurdere ekstern validitet beskrevet?
  7. Er metode for sammenfatning av resultater beskrevet?
  8. Er resultatene forsvarlig sammenfattet?
  9. Er publikasjonens konklusjon underbygget av dataene?
  10. Holder publikasjonen en god vitenskapelig kvalitet?

Kilde: Folkehelseinstituttet [4]

De seks første spørsmålene omhandler oppsummeringenes datainnhenting, og de fire siste omhandler analysen av innhentet informasjon. Vi graderte oppsummeringene som høy dersom det var maksimalt ett «Uklart»; mer enn ett «Uklart» gav vurderingen moderat. Dersom det var minst ett «Nei» på spørsmål 2, 4, 6, eller 8 ble kvaliteten vurdert som mangelfull.

2.1.5 Dataekstraksjon

Fra hver av de identifiserte publikasjonene hentet vi ut de samme 16 variablene. Disse var studienes forfattere, tittel, år for litteratursøket, tidsperiode omfattet av søket, forskningsspørsmål, mål med studien, databaser undersøkt, antall inkluderte studier, antall inkluderte individer (dersom metaanalyse ble gjennomført), studert populasjon, oral(e) tilstand(er) studert, generell(e) tilstand(er) studert, primære utfallsmål, eventuelle sekundære utfallsmål, kvantitativt primært utfall/resultat, og oppsummeringens konklusjon.

 

 

Siste faglige endring: 04. oktober 2021