Kapittel 2.4 Klager på vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern

Kontrollkommisjonene skal behandle klager på vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern, herunder vedtak om ikke-etablering og opphør av slike vedtak. Kommisjonen skal prøve om vilkårene for slike vedtak er oppfylt. Hvis kommisjonen finner at vilkårene ikke er oppfylt, må vernet opphøre og pasienten utskrives. Klage kan fremmes i inntil tre måneder etter at vernet er opphørt.

Klager på vedtak om etablering av tvungen observasjon, jf. § 3-2

I 2025 ble det registrert 480 klager på etablering av tvungen observasjon, hvorav 250 (52 prosent) ble trukket før behandling (figur 6). Kontrollkommisjonene behandlet dermed 230 klager.

Antall klager sammenholdt med antall kontroller av vedtak om tvungen observasjon gir en estimert klageandel på 5 prosent, en andel som har vært stabil i flere år.

Kommisjonene ga medhold i 8 prosent av de 230 klagene som ble behandlet i 2025 (tabell 3).

Tabell 3. Antall klager på vedtak om tvungen observasjon og prosent medhold av behandlede klager. Utvikling i perioden 2016-2025.

 

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022

2023

2024

2025

Behandlede klager

147

175

170

170

188

187

194

210

168

230

Prosent medhold

16

21

18

14

17

9

17

8

12

8

Klager på vedtak om etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern, jf. § 3-3

I 2025 ble det fremsatt 3348 klager på vedtak om etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern, som er en nedgang på fire prosent sammenlignet med 2024. Figur 7 viser utviklingen i antall klager sammenholdt med antall vedtak om tvungent psykisk helsevern/ dokumentkontroller.

I 2025 ble 39 prosent (1288 av 3348) av klagene trukket før endelig behandling av kontrollkommisjonene. Dette må ses i sammenheng med at ved eventuelt avslag fra kommisjonen, kan ikke en ny klage fremmes før etter seks måneder (§ 6-4). Noen av klagene kan være trukket fordi klageren ser at saken går mot avslag. Samtidig er det grunn til å tro at en del klager trekkes fordi sykehuset meddeler at det uansett går mot en utskriving fra tvungent vern.

Klageomfang

Klager på vedtak om tvungent psykisk helsevern kan fremsettes inntil tre måneder etter at vernet har opphørt, og det er også mulig å klage flere ganger på samme vedtak. Dette gjør at vi ikke kan beregne presist hvor stor andel av vedtak om tvungent vern det klages på innenfor et gitt tidsrom. Bestemmelsen om at det må gå seks måneder mellom klager, betyr at et vedtak om tvungent psykisk helsevern som hovedregel kan påklages inntil to ganger ila et år.

I 2025 var andelen behandlede klager sett i forhold til antall vedtak om tvungent psykisk helsevern 42 prosent (figur 8). Klageomfanget varierte ganske mye mellom de geografiske områdene som kontrollkommisjonene tilhører (fra 27 til 55 prosent; vedlegg B, tabell v 6).

Utfall av klager

Kommisjonene ga medhold i 6 prosent av klagene som ble behandlet i 2025. Andel medhold har gradvis gått nedover siden 2017 (figur 8). Andel av behandlede klager som i 2025 fikk medhold varierte fra 0 til 18 prosent[3] mellom områdene som kommisjonene tilhører (figur 9).

Hvem klager?

Vedtak om etablering av tvungent psykisk helsevern kan påklages av pasienten selv, hans eller hennes nærmeste pårørende eller den myndighet som har framsatt begjæring. I de fleste sakene (98 prosent) var det pasienten selv som klaget (vedlegg B, tabell v7).

Klager på ikke-etablering eller opphør av vedtak om tvungent vern, jf. §§ 3-7, 3-2 og 3-3

Kommisjonene har behandlet få klager på vedtak om ikke å etablere tvungen observasjon og tvungent vern. Det har også vært relativt få klager på vedtak om opphør av tvungen observasjon og av tvungent vern.

I 2025 gikk antall klager på ikke-etablering av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern ned sammenlignet med året før (figur 9). Det var en økning i antall klager på opphør av tvungen observasjon. Antall klager på opphør av tvungent psykisk helsevern hadde en økning i 2025 sammenlignet med 2024.

Medholdsprosenten for denne typen klager har variert litt fra år til år (tabell 4). Fordi det er små tall, kan små endringer gi store utslag i prosent.

Tabell 4. Utfall av klager på vedtak om ikke-etablering og opphør av tvungen observasjon (TO) og tvungent psykisk helsevern (TPH). Antall behandlede klager og prosent av behandlede klager som fikk medhold. Utvikling i perioden 2016-2025.

 

 

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022

2023

2024

2025

Vedtak om opphør av TO

Behandlede klager

13

4

14

9

26

13

20

15

15

34

Prosent medhold

15

25

7

22

12

38

5

20

0

3

Vedtak om opphør av TPH

Behandlede klager

35

32

32

40

49

49

36

48

37

41

Prosent medhold

9

19

19

18

16

10

14

17

11

5

Vedtak om ikke-etablering av TO aller TPH

Behandlede klager

9

31

15

15

21

38

21

22

43

26

Prosent medhold

11

6

13

7

5

3

14

9

2

8

Hvem klager?

Vedtak om ikke-etablering eller opphør av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern kan påklages av pasienten selv, nærmeste pårørende eller begjærende myndighet. I de fleste av disse sakene har det vært nærmeste pårørende som har klaget (tabell 5). Det har vært få klager fra begjærende myndighet.

Tabell 5. Antall klager på vedtak om ikke-etablering og opphør av tvungen observasjon (TO) og tvungent psykisk helsevern (TPH), fordelt etter hvem som klager. Utvikling i perioden 2016-2025.

 

 

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022

2023

2024

2025

Vedtak om opphør av TO

Pasient

4

1

1

2

7

1

6

8

8

3

Nærmeste pårørende

9

4

17

15

17

20

31

23

41

52

Begjærende myndighet

1

0

1

0

0

1

1

0

0

1

Vedtak om opphør av TPH

Pasient

21

7

6

21

12

26

13

9

7

7

Nærmeste pårørende

25

34

43

44

59

41

35

58

46

57

Begjærende myndighet

0

2

2

1

0

1

1

2

1

1

Vedtak om ikke-etablering av TO aller TPH

Pasient

1

25

4

3

9

15

1

14

15

8

Nærmeste pårørende

7

11

13

21

24

46

39

27

52

49

Begjærende myndighet

1

0

0

0

0

1

3

4

1

3

 

 

[3] Noe av variasjonen observert mellom de ulike områdene, samt tilfeller av ingen andel klager med medhold, må sees i sammenheng med at det for enkelte områder dreier seg om relativt få klager (se vedlegg B, tabell v6).

Siste faglige endring: 10. november 2026

Til toppen