Kapittel 6 Samfunnsøkonomisk nytte

Helsedirektoratet har foretatt en kvalitativ vurdering av samfunnsøkonomisk nytte ved de foreslåtte tiltakene for å oppfylle krav i helsedataforordningen som inntreffer i 2029. For alle vurderingene i dette kapittelet, er det lagt til grunn følgende avgrensninger og det tas følgende forbehold:

• Det er generelt stor usikkerhet ved tiltaksutforming på alle områder, blant annet knyttet til avklaringer som kommer i gjennomføringsrettsakter i 2027. Alle vurderinger av samfunnsøkonomisk nytte er derfor generelt sett svært usikre.
• Vi vurderer at det ikke er grunnlag for å behandle identifiserte samfunnsøkonomiske nyttevirkninger som prissatte virkninger på nåværende tidspunkt. Vi har vurdert identifiserte samfunnsøkonomiske nyttevirkninger kvalitativt som ikke-prissatte virkninger.[1] En mer omfattende vurdering av samfunnsøkonomiske nyttevirkninger vil kreve mer informasjon og et bedre grunnlag, og vil være gjenstand for videre arbeid.
• Vi har avgrenset vurderingen av samfunnsøkonomisk nytte til tiltak innen områdene innbyggers rettigheter, e-resept og utleveringsinformasjon, og pasientoppsummering, basert på tiltakene beskrevet i kapittel 4. Vi har ikke vurdert om andre tiltaksområder direkte kan bidra til samfunnsøkonomiske nyttevirkninger, men det legges til grunn at tiltak innen disse områdene realiseres og at dette er en forutsetning for at de samfunnsøkonomiske nyttevirkningene som er identifisert og vurdert.
• Vi har ikke vurdert om nødvendige investeringer knyttet til eksisterende tjenester innen digital samhandling vil påvirke samfunnsøkonomisk nytte av disse tjenestene.
• I henhold til DFØs veileder til utredningsinstruksen[2] er det i hovedsak virkninger for berørte grupper i det norske samfunnet som skal vurderes. Når det gjelder innbyggere og helsepersonell, har vi i denne sammenheng lagt til grunn at dette inkluderer virkninger for innbyggere som oppholder seg i Norge og mottar helsehjelp i Norge (norske innbyggere og innbyggere fra EU/EØS-land), norsk helsepersonell i norsk helse- og omsorgstjeneste, og norske innbyggere som mottar behandling i et annet EU/EØS-land.
• Dersom det tilkommer ny informasjon som påvirker tiltaksutforming, for eksempel gjennom avklaringer i gjennomføringsrettsakter, kan dette tilsi at vurderingene i dette kapittelet bør oppdateres i ettertid.