Kapittel 6.2 E-resept og utleveringsinformasjon

Helsedirektoratet har foretatt en vurdering av samfunnsøkonomisk nytte av tiltakene i trinn 1 med konverteringsløsning beskrevet i kapittel 4.3. Samlet sett legger vi til grunn at det ikke vil oppstå vesentlige samfunnsøkonomiske nyttevirkninger som følge av disse tiltakene. Vår foreløpige hypotese er videre at det vil være begrenset nytte av «kun» å skrive om e-resept til EU-format som en del av det vi har skissert som trinn 2. Det er trolig andre tiltak for å forbedre den nasjonale samhandlingen, uavhengig av krav i helsedataforordningen, som kan medføre vesentlig samfunnsøkonomisk nytte og som bør vurderes nærmere som en del av en trinn 2. Som en del av dette bør også nærmere vurderinger av innbyggers rett til å skrive inn i egen journal og hva dette vil bety i praksis for e-resept og utleveringsinformasjon inngå.

I de påfølgende avsnittene under beskriver vi våre vurderinger rundt hvordan ulike grupper av resepter blir berørt, som grunnlag for vår samlede vurdering om at det ikke vil oppstå vesentlige samfunnsøkonomiske nyttevirkninger av tiltakene i trinn 1.

Norske e-resepter som ekspederes på norske apotek

Trinn 1 med konverteringsløsning innebærer at den nasjonale samhandlingen om e-resept, e-multidose og pasientens legemiddelliste forblir som i dag. Helsedirektoratets vurdering er at det ikke oppstår noen vesentlige endringer for norske e-resepter hvor legemiddel hentes ut på apotek i Norge i trinn 1, sammenlignet med dagens situasjon. Vi legger derfor til grunn at det ikke oppstår noen vesentlige samfunnsøkonomiske nyttevirkninger knyttet til denne gruppen resepter, hverken for rekvirent, innbygger/pasient, eller ekspeditør på apotek. Tall fra Apotekforeningens hjemmeside viser at apotek til sammen i ekspederte 72,5 millioner resepter på legemidler og andre varer i 2025.[1]

Resepter fra andre EU/EØS-land som ekspederes på norske apotek

Fra Apotekforeningen har Helsedirektoratet mottatt uttrekk av statistikk fra Legemiddelregisteret (innhentet ved hjelp av Folkehelseinstituttet) som viser at det i 2025 ble ekspedert totalt 10 152 resepter på norske apotek hvor resepten var utstedt av lege uten norsk autorisasjon.[2] 47 % av disse reseptene (4 781 resepter) var utstedt til personer uten norsk ID-nummer (utenlandske innbyggere), mens 53 % (5 371) var utstedt til norske innbyggere.

Figuren under viser fordeling av ekspederte resepter per måned i 2025, for reseptene der rekvirent og pasient er fra EU/EØS-land.

Bildet består av en graf som viser at det er flest resepter rekvirert av utenlandske leger til utenlandske pasienter i månedene juni, juli og august.
Figur 2: Resepter rekvirert av utenlandske leger til utenlandske pasienter ekspedert på norske apotek i 2025. Kilde: Legemiddelregisteret. Skjermdump mottatt fra Apotekforeningen.

En stor andel av reseptene er ekspedert i perioden juni til august. Apotekforeningen opplyser til Helsedirektoratet at de tolker dette som at en stor andel av reseptene er ekspedert til turister. Helsedirektoratet har også fått innspill fra Apotekforeningen om at antallet trolig er svært ulikt fordelt ulike steder i landet, og antas å være størst ved store knutepunkt (eksempelvis på Jernbanetorget i Oslo) uten at dette kommer frem av tilgjengelig tallmateriale.

Endringen fra dagens situasjon er at apotekansatte i Norge i Trinn 1 kan lese resepter fra andre EU/EØS-land digitalt på EU-format via MyHealth@EU, fremfor på papir som i dag. Ekspedering vil skje manuelt i apoteksystemet som for papirresepter fra andre EU/EØS-land i dag. De digitale reseptene antas å bli utformet på engelsk, og dette kan bidra til å redusere noen ulemper ved dagens situasjon knyttet til ukjent språk og utydelig håndskrift på utenlandske papirresepter, som kan utgjøre en viss forenkling for apoteksansatte. Apotek får på en annen side ingen ny måte å vurdere om rekvirent i EU/EØS-land er autorisert enn i dag, men opphavslandet skal sikre dette. I tillegg er det uavklarte spørsmål rundt hvordan teknisk løsning blir for norske apotek, om/hvordan europeisk ID skal håndteres i apoteksystemer, og hvordan apotekansatte skal forholde seg til regelverk for utlevering i Norge, i andre EU/EØS-land og i EU i sammenheng.

Når det gjelder antall berørte, vil i utgangspunktet alle apotekansatte i Norge kunne bli berørt (om lag 8 000 ansatte). Basert på innspill fra Apotekforeningen, antar Helsedirektoratet at antallet ekspederte resepter fra andre EU/EØS-land for innbyggere fra andre EU/EØS-land vil være konsentrert rundt noen geografiske områder, typisk områder med høy turisme. Apotekansatte som ikke kommer i kontakt med innbyggere fra EU/EØS-land med resepter fra andre EU/EØS-land vil i praksis kunne bli uberørt. Hvor stor andel dette utgjør, er uvisst, men det tilsier at ikke alle apotekansatte vil bli berørt.

Gitt at det er omtrent 8 000 apoteksansatte på norske apotek, vil antallet ekspederte resepter fra andre EU/EØS-land utgjøre en relativt begrenset arbeidsmengde for apotekansatte i Norge som helhet, sett opp mot det totale antallet resepter ekspedert på norske apotek. Dette kan øke dersom innbyggere fra EU/EØS-land i større grad enn i dag kommer til å hente legemidler på norske apotek i fremtiden (etter mars 2029), men dette er svært usikkert. Samlet sett vurderer vi at påvirkningen per apotekansatt i Norge trolig vil være svært begrenset, særlig sett opp imot antall norske resepter som ekspederes på norske apotek årlig.

Når det gjelder innbyggere, vil tiltakene i trinn 1 berøre innbyggere fra EU/EØS-land som henter ut legemiddel på apotek i Norge. Omfanget på 4 781 resepter gir ikke direkte informasjon om antall innbyggere, men grovt anslått kan dette indikere størrelsen på denne innbyggergruppen. Apotekforeningen har gitt innspill til Helsedirektoratet om at det er sjeldent at legemiddel ikke blir utlevert på bakgrunn av en papirresept per i dag, og at tiltakene i trinn 1 neppe vil påvirke hvorvidt innbygger får utlevert legemiddel eller ikke sammenlignet med dagens situasjon. Helsedirektoratet legger derfor til grunn at selve utleveringen av legemiddel i all hovedsak vil bli uendret for innbygger sammenlignet med dagens situasjon. For disse innbyggerne vil det være en fordel å ha en digital resept fra eget hjemland fremfor å ta med seg en papirresept, men utover dette legger Helsedirektoratet til grunn at disse innbyggerne i begrenset grad blir særlig påvirket av tiltakene i trinn 1.

Apotekforeningen har gitt innspill til Helsedirektoratet om at de ikke ser noen vesentlige gevinster ved tiltakene i trinn 1 for apotek og apotekansatte. Apotekforeningen legger kort oppsummert særlig vekt på antallet ekspederte resepter i denne sammenheng, samt uavklarte spørsmål knyttet til teknisk løsning og regelverk.

Helsedirektoratets vurdering er at det er usikkert om tiltakene i trinn 1 faktisk vil medføre en netto positiv endring for apotekansatte knyttet til ekspedering av resepter fra andre EU/EØS-land og utlevering av legemidler i forbindelse med dette, og i så fall hvor stor denne endringen vil være. Videre antar vi at nytten for innbyggere fra EU/EØS-land av selve tilgangen til en digital resept fremfor en papirresept er relativt begrenset, så lenge det ikke påvirker selve utleveringen av legemidler. Samlet sett vurderer vi at det er begrenset samfunnsøkonomisk nytte av tiltakene i trinn 1 ved håndtering av resepter fra andre EU/EØS-land for innbyggere fra andre EU/EØS-land. I likhet med Apotekforeningen, legger også Helsedirektoratet vekt på antallet ekspederte resepter fra andre EU/EØS-land i denne vurderingen.

Norske resepter for norske innbyggere hvor legemiddel hentes ut i EU/EØS-land

Tiltakene i trinn 1 innebærer at norske innbyggere kan få en digital og konvertert norsk e-resept og benytte denne til å hente ut legemiddel i et annet EU/EØS-land. Forskjellen fra dagens situasjon, er at norsk innbygger ikke behøver en papirresept for å få hentet ut legemiddel i EU/EØS-land. Dette vil trolig oppleves som en forenkling for norske innbyggere. Det er imidlertid usikkert hvor stor den samfunnsøkonomiske nyttevirkningen av dette er. Dette avhenger blant annet av antallet norske resepter hvor norske innbyggere henter ut legemidler i EU/EØS-land i dag, som er ukjent. Det avhenger også av hvor belastende eller tungvint norske innbyggere opplever dagens papirresepter fra Norge i forbindelse med utlevering på apotek i EU/EØS-land. Videre avhenger det også av i hvilken grad norske innbyggere har utfordringer med å få utlevert legemiddel i et annet EU/EØS-land på bakgrunn av en norsk papirresept, og hvorvidt dette endres eller forenkles som følge av konverteringen til EU-format, noe som også er usikkert.

Helsedirektoratets vurdering er at det vil oppstå en viss forenkling for norske innbyggere, men at størrelsen på den samfunnsøkonomiske nytten trolig er begrenset, særlig sammenlignet med antallet norske e-resepter i den nasjonale samhandlingen. Helsedirektoratet har ikke gjort noen nærmere vurderinger av dette på nåværende tidspunkt.  

Usikkerhet og mulige utilsiktede virkninger

Det er usikkert om apoteksystemene må støtte en sentral tjeneste for nasjonal identifikator eller lignende, i forbindelse med ekspedering og utlevering av legemidler på norsk apotek for innbygger fra EU/EØS med norsk e-resept. Per i dag kan norske apotek søke opp en norsk e-resept for EU/EØS-innbygger basert på de personopplysningene (identitet) som er tilgjengelige i dag, for eksempel navn og fødselsdato. Det er usikkert om bruk av en nasjonal identifikator eller lignende vil være mer eller mindre tidkrevende for apoteksansatte enn dagens arbeidsprosess, noe det ikke har vært grunnlag for å vurdere på nåværende tidspunkt.

Det er ikke tilgjengelige tall for antall tilfeller der innbyggere fra andre EU/EØS-land har fått rekvirert legemiddel på resept av lege i Norge (med eller uten refusjon) og hvor resepten hentes ut på apotek i Norge[3], men Helsedirektoratet antar at dette volumet er begrenset og vesentlig lavere enn volumet av norske e-resepter til norske innbyggere hvor legemiddel hentes ut i Norge. Helsedirektoratet har ikke noe grunnlag for å konkludere med om dette vil endre tidsbruken for apoteksansatte sammenlignet med i dag, dersom apotek skal benytte en tjeneste for nasjonal identifikator eller lignende, og dette utgjør en del av usikkerheten når det gjelder apoteksansattes tidsbruk. På en annen side kan endringer i ID-håndtering på norske resepter for eksempel gi tilgang til bedre søkshistorikk om tidligere resepter for innbyggere fra andre EU/EØS-land, noe som kan gi noen fordeler i noen tilfeller, men dette er ikke vurdert nærmere.

Det er usikkert om innbyggere kommer til å hente ut legemidler på resept i et annet EU/EØS-land enn eget hjemland i et større omfang enn i dag, som følge av at resepten blir tilgjengelig på EU-format. Her kan andre faktorer påvirke, for eksempel i hvilken grad innbygger har krav på refusjon i henhold til eget hjemlands refusjonsordninger. For norske innbyggere som eksempel, kan det tenkes at det er mer fordelaktig å hente ut legemidler i Norge før utreise og få behandlet et eventuelt refusjonskrav med en gang, fremfor å måtte behandle et refusjonskrav i etterkant basert på kvitteringer og eventuell annen dokumentasjon fra det landet legemidlene ble hentet ut i.

Det er også et uavklart spørsmål knyttet til innbyggers rett til å skrive inn i egen journal og hva dette vil bety i praksis for e-resept og utleveringsinformasjon, herunder om innbygger skal kunne skrive inn opplysninger som skal følge med en resept og bli synlig for helsepersonell eller ikke. Dette kan medføre forbedringer sammenlignet med dagens situasjon, men det vil samtidig kreve mer omfattende tiltak enn Helsedirektoratet har vurdert på nåværende tidspunkt. Dette er et område som det vil være naturlig å følge opp som en del av trinn 2, med en omskrivning av norsk e-resept, hvor tiltak med høyere ambisjonsnivå er naturlig å inkludere.

En konvertering av norske resepter til EU-format medfører videre en viss risiko for tap eller forvrenging av informasjon, som kan innebære en mulig økt risiko for pasientsikkerheten. Dette stiller samtidig et krav om tilstrekkelig kvalitet på konverteringstjenesten, som bør vurderes som en del av det videre arbeidet. I tillegg må ansvarsforhold knyttet til konverteringsløsningen vurderes.

[1] Kilde: Apotekforeningen. 91,1 prosent av alle reseptene som ble utlevert var et reseptpliktig legemiddel, 3,0 prosent av alle reseptene var utlevering av reseptfrie legemidler og 5,9 prosent var utlevering av handelsvarer (for eksempel medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler) på resept. Tilgjengelig fra: Kunden (apotek.no).

[2] Informasjon mottatt fra Apotekforeningen på epost 25.03.2026. Apotekforeningen ba om tall for resepter på legemidler (både reseptpliktige og ikke-reseptpliktige). Handelsvarer utlevert etter resept er ikke inkludert.

[3] Dette krever data Apotekerforeningen ikke har tilgang til på grunn av personvernhensyn.

Siste faglige endring: 02. oktober 2026

Til toppen